Forskere: Vanskelig å gjøre Norge til hydrogen-eksportør

Norge har store planer om å bygge et hydrogenrør for å eksportere hydrogen i stor skala til Tyskland innen 2030. Gassco har sagt at det er teknisk mulig.

Equinor og det tyske energiselskapet RWE har planer om å bygge gasskraftverk, som på sikt skal drives av blått hydrogen fra Norge, altså hydrogen laget av gass, med CO2-fangst.

– Vi synes det virker vanskelig å realisere i stor skala innen 2030, sier Koen van Greevenbroek, som snart disputerer for sin doktorgrad i modellering av energisystemer ved UiT, Norges arktiske universitet.

Han og to medforfattere har sett på om Norge kan bli en stor eksportør av hydrogen til Europa. Konklusjonen er at det blir vanskelig. Særlig med grønt, men også med blått hydrogen.

Grønt hydrogen vanskeligst

Statkraft og Aker Horizons har planer om et stor-skala grønt ammoniakkprosjekt i Narvik. Planen er å produsere 375.000 tonn ammoniakk i året, men investerings-beslutning tas ikke før neste år.

Aker Horizons sier til lokalavisa Fremover at prosjektet er inne i en kritisk fase og at tidsfristene kan bli skjøvet på. Statkrafts nedjusterte nylig sine ambisjoner om 2 GW grønn hydrogenproduksjon innen 2030, til 1-2 GW i 2035.

– Spesielt grønt hydrogen blir veldig vanskelig fordi vi har ikke nok fornybar kraft i dag. Hvis man skal skaffe nok kraft, må det nesten bli vindkraft. Men alle vet at det er veldig kontroversielt, sier van Greevenbroek til TU.

For å dekke 20 prosent av det EU ønsker å importere, trenger man fort 6000 kvadratkilometer til vindkraft, ifølge studien.

Den har også sett på grønt hydrogen fra havvind. Konklusjonen er at det blir svært kostbart, og vanskelig å konkurrere med land som Argentina og Marokko, har svært gunstige forhold for sol- og vindkraft.

Blått hydrogen gir utslipp

– På kort sikt er nok blått billigere, men det har andre typer problemer. EU er interessert i grønt hydrogen, ikke blått. Dessuten satser vi da på en industri som er avhengig av fossilt brennstoff. Har vi lyst til å bygge opp en næring basert på noe som skal ta slutt de neste tiårene, spør van Greevenbroek.

Studien peker også på at CO2-fangst ikke fjerner 100 prosent av utslippene.

– Hvis Norge skal oppfylle en femtedel av EUs hydrogenmål med blått hydrogen, blir det 2,6 millioner tonn CO2 i Norge. Det er ganske betydelig, sier van Greevenbroek.

Han tror også at lagringskapasitet kan bli en utfordring: Hvis Norge skal produsere 2 millioner tonn blått hydrogen, vil man måtte lagre 23 millioner tonn CO2 i undergrunnen.

Bedre å eksportere gass?

– Er det best å eksportere hydrogen/ammoniakk, eller er det mer rasjonelt å eksportere gass eller strøm direkte?

– Det er et godt spørsmål. Vi har sett på eksport i form av ammoniakk. Med et hydrogenrør til Europa vil det være mer kostnadseffektivt å eksportere grønn hydrogen direkte. Men med blått hydrogen spørs det om det er bedre å eksportere gass, og gjøre karbonfangsten der det skal bli brukt, sier van Greevenbroek.

Han legger til at studier som ser på hele Europa, tilsier at blått hydrogen ikke lønner seg særlig.

– Det er en omvei å ta inn gass for å produsere hydrogen. Det er vanskelig.