Forsker: Småkraft legger press på reindrifta, bit for bit

TU omtalte nylig at det står konfliktsaker i kø i samiske områder rundt bygging av gruver, kraftverk og kraftlinjer. En kartlegging viser minst 39 pågående konfliktsaker i de tre nordligste fylkene.

For noen år siden kartla NINA-forsker Sigrid Engen og kollegene alle arealinngrepssaker i Troms, hvor reindriftsforvaltninga og Sametinget hadde innspill.

Engen og kolleger fant at 59 prosent av sakene gjaldt energiutbygging — særlig småkraftverk, i tillegg til vindkraft og stor vannkraft. Turistfasiliteter og hyttebygging utgjorde 30 prosent. Veiprosjekter og kraftlinjer mottok også gjentatte klager.

– At småkraftverk dominerte i antall saker var overraskende med tanke på den relativt beskjedne mediaoppmerksomheten, sammenlignet med blant annet vindkraft, sier Engen til TU.

– Går under radaren

– Småkraft ser ut til å ha gått litt under radaren. Men bit for bit legger slike prosjekter press på reindrifta. Både gjennom fysiske inngrep i utmark, men også ved at reineierne må delta i mange planprosesser og enkeltsaker. Det er et kapasitetsspørsmål for reindrifta, for vi snakker om et ganske stort omfang som er ressurskrevende på mange fronter, sier forskeren.

Nylig dykket hun og kollegene ned i småkraftsakene i Troms. Av i alt 71 søknader i perioden 2010 - 2018, var reindrifta imot 65 prosent av dem. Likevel ble de fleste - 59 prosent - innvilget.

– Studiet vårt viser at småkraftutbygging fortjener økt oppmerksomhet i vurderinger rundt arealinngrep, reindrift og samlet belastning – særlig med tanke på potensialet og interessen for fornybar energiproduksjon i tiden som kommer, sier Engen.

Hun sier at forskning viser at i det samiske reinbeiteområdet har inngrepsfrie områder, som ligger mer enn fem kilometer fra tyngre infrastruktur, blitt redusert med 71 prosent mellom 1900 og 2019.

Engen presiserer at datamaterialet viser at reindriftsutøvere i mange tilfeller aksepterte småkraft. De var heller ikke alene i sin motstand: Også lokale innbyggere, kommuner, sektormyndigheter og organisasjoner for miljø, friluftsliv, jakt og fiske hadde innsigelser mot prosjektene.

Stor interesse for småkraft

– Det er kjempestor interesse nå. Mange grunneiere søker konsesjon og det er høy byggeaktivitet. Per i dag er cirka 40 kraftverk under bygging. Mest på Vestlandet, men også en del i Nordland, sier Knut Olav Tveit, daglig leder i Småkraftforeninga.

Fordi pensjonsfond og andre investorer ser etter langsiktige, trygge investeringer, har tilgangen på billig kapital blitt bedre. Det gjør at utbygginger som tidligere var ulønnsomme, nå blir lønnsomme.

Småkraftforeninga har ingen oversikt over hvor ofte det oppstår konflikter, men Tveit tror at småkraft generelt sett er den mest konfliktfrie krafta:

– Man slipper vann ut igjen i den samme elva, og de som eier, er gjerne de samme som leier ut fallet, så det er en modell som fungerer godt, sier Tveit til TU.

Han sier at det selvsagt også finnes saker med interessenter som ikke er eiere, som reindrifta.

– Småkraft går ikke under radaren

– Da må vi bli enige i sak til sak, gå i dialog tidlig og finne avbøtende tiltak. Vi har også opplevd at småkrafteiere blir enige med reindrifta, men at Fylkesmannen ikke vært enig og grepet inn på vegne av reineierne. Det synes vi er både unødvendig og litt rart, sier Tveit.

Han er sterkt uenig i at småkraft går under radaren.

– Småkraft går ikke under radaren, hver sak sendes til høring og det er befaring på stedet hvor alle kan si det de mener. Så det er feil, sier Tveit.

Småkraft ga økt ferdsel

I 2018 undersøkte to UiO-forskere hvordan bygging av småkraftverk kan gi utfordringer for reindrift. De intervjuet reindriftsutøvere og samlet GPS-data over sju år fra 20 reinsdyr i Ildgruben reinbeitedistrikt i Nordland.

Rapporten viste at kraftstasjonen i seg selv ikke påvirket reinsdyra noe særlig, men at veier og aktivitet kan forstyrre dyra så de unngår området.

Ved Ågskard kraftverk i Rana hadde den nye veien derimot tiltrukket seg dyr, fordi den var enklere å gå langs. Veien leder ned mot både vei og jernbane, og reindrifta og Jernbaneverket oppgir at antall påkjørsler økte etter utbyggingen.

Økt menneskelig aktivitet ble likevel oppfattet som det mest negative for reinen. Kraftverket krever tilsyn og vedlikehold, og veiene førte også til flere turgåere, jegere og bær- og sopp-plukkere, ifølge forskerne.

NVE mente at avbøtende tiltak i stor grad kan redusere konfliktnivået knyttet til småkraftutbygging.

Trolig flest småkraftsaker

– Om man teller hvilke energisaker som utgjør flest inngrepene i samiske områder, er det trolig flest småkraftsaker, skriver Margrete Løbben Hanssen i Olje- og energidepartementet til TU.

Hun skriver at det i tillegg til antall saker, er viktig å vurdere verdien av arealet og de faktiske konsekvensene. Tiltaket vurderes i lys av andre tiltak og planer i området, men OED har ikke oversikt over alle planer og tiltak i andre sektorer.

– Mindre arealsaker behandles av kommunene. Hvem holder oversikt over det totale arealinngrepet?

– Alle saker som behandles etter energi- og vassdragslovverket skal vurdere samlet belastning, jamfør naturmangfoldloven kapittel 2, også når kommunene behandler sakene, skriver Hanssen.

Energiinngrep registreres i NVEs konsesjonsdatabase og digitale kart, som viser alle energianlegg og planer, og hvilke samiske områder de berører.