Forsker: Glem skreddersøm – slik blir havvind billigere

Han er god på bunnen. Det vil si at han forsker på hvordan vindmøller som skal forankres på havbunnen, kan lages billigere og enklere. Nøkkelordet er understell.

Går fra skreddersøm til samlebånd

Her har Norge fordeler av lang erfaring fra olje og gass. Men den lange erfaringen fører også til at det er lett å tenke for komplisert:

– Frem til nå har byggingen av understell vært veldig preget av manuelt arbeid, tradisjon og standarder. Dette har vi vært flinke til i olje- og gassindustrien. Men kostnadene blir store, sier Eriksson.

– Vi har en mer moden industri når det er snakk om bunnfast havvind. Den mener jeg at vi må utnytte for å få i gang bransjen og for å få industrien til å tørre å satse, sier han.

Målet er å automatisere flere arbeidsoppgaver. Da kan industrien produsere raskere og billigere. Fagarbeiderne kan gjøre de oppgavene som fremdeles krever kompetansen som bare mennesker har.

– I tillegg jobber vi med innovasjoner blant annet innenfor avansert sveising, forteller Eriksson.

Etterlyser langsiktighet for bransjen

Han trekker frem debatten om at havvind blir for dyrt.

– Da har det ofte vært snakket om flytende havvind, der vi har begrenset erfaring. Vi har en mer moden industri når det er snakk om bunnfast havvind. Den mener jeg at vi må utnytte for å få i gang bransjen og for å få industrien til å tørre å satse, sier han.

– Det er bakvendt å bare snakke om flytende og at det er dyrt. I bunnfast finnes det store kostnadsgevinster og lavere risiko. Men da må det også lyses ut fra regjeringens side, og bransjen må gis langsiktighet, mener Eriksson.

Slankere og lettere

Prosjektleder Gudmund Olsen i Aker Solutions er klar på at det går an å spare på å lage understell. Jacket, for å være helt nøyaktig: En jacket er en stålstruktur som holder vindturbinen oppe, spesielt på dypere vann.

– Det er opplest og vedtatt at det går an å redusere kostnader. Vi arbeider med å optimalisere design og fabrikasjon for å få ned kostnadene. Vi mener at vi kan få til slankere og lettere design enn det vi har sett i andre prosjekter, sier Olsen.

– Her kan vi konkurrere i Europa, og kanskje til og med i hele verden, sier han.

Hvordan jacketen festes i havbunnen, har også mye å si for hvor dyrt det blir. Bunnforholdene avgjør om den festes med pæler eller sugebøtter.

– Der har vi med oss NGI, Norges Geotekniske Institutt, som bidrar med kunnskap, forteller han.

Gudmund Olsen understreker at uansett hvor store forbedringer forskerne og bransjen får til, så trengs det hjelp fra myndighetene for å gjøre havvind billigere å bygge ut. Nå er designreglene utarbeidet med bakgrunn i oljeindustrien. Han mener det bør åpnes for en diskusjon om hvilke krav som skal gjelde for offshore vindindustri.

En tredjedel av kostnaden

Norge har ikke noen industri for å bygge master eller rotorer til vindmøller. Der er store industribedrifter i andre europeiske land godt i gang.

– Da er det lureste å starte med noe som vi kan og noe som vi har fortrinn på. Her er vi gode, og det er en moden industri. Her kan vi konkurrere i Europa, og kanskje til og med i hele verden, sier Magnus Eriksson i Sintef.

Foreløpig kan han ikke si akkurat hvor mye billigere en kilowattime strøm kommer til å bli med masseproduserte understell.

– Men understellet står for nesten en tredjedel av kostnaden. Tårnet er dyrt. Nacellen – turbinen og bladene er dyre. Men det er understellet, også. Hvis vi skal 60 meter dypt, er det 2500 til 3000 tonn fagverk som skal transporteres ut og forankres i bunnen, forteller Eriksson.

Sju understell på én lekter

I tillegg til å masseprodusere understellet arbeider Sintef og partnerne i prosjektet WindRise også med å frakte fundamentene enklere og billigere ut dit de skal forankres.

– Nå må vi bruke store fartøyer som kan løfte 7–8000 tonn. Av dem finnes det om lag fem i hele verden, så de har vært en enorm flaskehals. De er ikke alltid tilgjengelige, og de er uhorvelig dyre, sier Magnus Eriksson.

– Vi utvikler en teknologi som gjør at du ikke trenger disse fartøyene, forteller Mateusz Graczyk.

Han er teknisk direktør i BOA Offshore.

– Vi utvider flåten av nedsenkbare lektere med en enorm lekter som ikke kan ta bare ett eller noen få understell, men sju samtidig, forteller han.

– Ved å senke ned lekteren som understellet står på, kan understellet enten flyttes av uten bruk av kranfartøy eller det kan installeres ved hjelp av et betydelig mindre kranfartøy som det finnes flere av. Da blir det en stor endring i kapasiteten, og kostnaden blir redusert betraktelig, sier Graczyk.

Artikkelen ble først publisert på Gemini.no.