Forrige gang Yme ble bygget ut, produserte ikke feltet en dråpe olje. Nå er de snart klare for forsøk nummer tre

Før 2021 har blitt til 2022 skal Nye Yme starte produksjonen av olje, 20 år etter at det sist var i drift. Feltet blir da et av de første oljefeltene på norsk sokkel som har blitt gjenutbygget, etter å ha vært stengt ned. I 2001 ble det vurdert som ulønnsomt å utvinne mer olje herfra, og produksjonen opphørte.

Men Yme er også det eneste feltet som er bygget ut hele tre ganger.

I 2012 ble den forrige utbyggingen skrotet uten å ha produsert så mye som en dråpe olje, etter at det ble oppdaget at betongen i plattformbeina hadde begynt å sprekke opp.

Forsøk nummer tre kan så langt skilte med kostnadsoverskridelser og forsinkelser, men operatør Repsol opplyser at de nå er i rute til oppstart på feltet i løpet av året.

Forsøk nummer tre

Oljedirektoratet bekrefter at Yme er eneste feltet som er bygget ut eller forsøkt bygget ut tre ganger.

Tor-feltet i Ekofisk-området er i produksjon for andre gang og Hod er under utbygging for andre gang, men ikke kommet i produksjon ennå. Når Yme-feltet etter planen kommer i produksjon i løpet av andre halvår i år blir det da tredje gang feltet er bygget ut – men bare andre gang det kommer i produksjon.

For Yme-feltet har vært forfulgt av skandaler. Den første gangen ble feltet stengt ned på grunn av manglende lønnsomhet og den andre gangen ble en helt ny plattform skrotet fordi den var ubrukelig. Forsikringsoppgjøret i etterkant er en historie for seg selv.

Det tredje forsøket på å få opp de gjenværende 63 millioner fat olje som finnes på feltet i Nordsjøen har økt i pris, fra 8,8 milliarder kroner til nærmere 12 milliarder kroner, og ligger an til å bli omkring halvannet år forsinket.

Forsinkelser

Grethe Elise Foldnes, kommunikasjonssjef i Repsol Norge, forklarer at enkelte deler av prosjektet har tatt lenger tid enn ventet. Modifikasjoner på riggen som brukes på feltet, Mærsk Inspirer, ble forsinket, og pandemien forverret dette gjennom 2020 – som igjen påvirket når riggen kunne installeres offshore. Forsinkelsene har også ført med seg økte kostnader. I tillegg har svekket krone ført til økte kostnader i prosjektet.

– Vi ligger litt etter i tid fra det som opprinnelig var planen, men etter at vi fikk riggen offshore har arbeidet gått som vi hadde tenkt, og vi holder fast på en oppstart i løpet av året, sier hun til Teknisk Ukeblad.

I tillegg kommer forsinkelser og økte kostnader knyttet til koronatiltak.Pandemien har også komplisert arbeidet både onshore og offshore.

– Covid har vært krevende for oss, som for resten av industrien. Det legger ekstra press på organisasjonen, og det viktigste har vært å unngå et koronautbrudd offshore, samtidig som vi fortsetter å jobbe sikkert og effektivt. Vi har barrierer og prosedyrer for å unngå smitte, absolutt alle som skal offshore testes, og vi har så langt, bank i bordet, unngått å få koronasmitte ut. Andre tilfeller i industrien har vist at det er en krevende situasjon om du først har smitte offshore, sier Foldnes.

I redegjørelsen for fremdrift i statsbudsjettet for 2021 trekkes det også frem en gjenværende risiko knyttet til oppstarten av brønner som tidligere er boret på feltet. Foldnes forklarer at usikkerheten knytter seg til at det er mange år siden brønnene ble boret, og at de ennå ikke er satt i produksjon.

– Vi mener imidlertid at risikoen er lav basert på våre studier. Det er planlagt flere tiltak, i tilfelle vi får løfteproblemer, sier hun.

I sluttfasen

Riggen som skal stå for produksjonen på det nye Yme-feltet seilte fra Egersund like før nyttår i fjor. Siden den gang har det vært full bemanning på 150 personer i jobb på feltet med å ferdigstille utbyggingen.

I første kvartal måtte de vente en del på grunn av dårlig vær, som satte en liten brems på arbeidet, men Foldnes forklarer at de likevel har klart å holde på fremdriften. Arbeidet med ferdigstillelsen begynte omtrent umiddelbart etter at Mærsk Inspirer var på plass i Nordsjøen, og siden har det gått slag i slag.

Foldnes nevner en rekke milepæler, som ferdigstillelse av brønnhodemodulen, installering av nye livbåter, fleksible slanger, brannpumper, offloadingpumper, oppkobling av spoler, installasjon av eksportpumper for råolje og mer. I tillegg har de kjørt en rekke undervannskampanjer, for å knytte Beta Nord-funnet opp til riggen. Det ligger 17 kilometer fra riggen, og det skal bores tre brønner på Beta Nord til neste år.

– Det har vært, og er fortsatt, et travelt program. Vi nærmer oss, og krysser av for gjennomførte oppgaver dag for dag. De store milepælene er så å si gjennomført, og vi er nå i sluttfasen, sier hun.

Yme-prosjektet fikk i august samtykke til oppstart av myndighetene. I mai overtok dessuten Repsol ansvaret for den daglige driften av Mærsk Inspirer, som de leier fra Mærsk.

Gjenbruker deler med sprekker

Den nye Yme-utbyggingen baserer seg på gjenbruk av en del av den forrige utbyggingen. Den gamle Yme-plattformen er fjernet, men den nye planen baserer seg i stor grad på bruk av andre strukturer fra den forrige utbyggingen. Også her er det funnet sprekker.

Løsningen til Repsol innebærer blant annet en ny design, med en støttestruktur, som skal holde tanken og fundamentet stabile, og hindre at sprekkdannelsene får utvikle seg videre.

De nye innretningene som skal tas i bruk på feltet omfatter den innleide, oppjekkbare bore- og produksjonsriggen Mærsk Inspirer og en brønnhodemodul, som er plassert på det eksisterende anlegget. I tillegg er den nye støttestrukturen installert og en ny havbunnsramme.

Da Teknisk Ukeblad snakket med Repsol i 2018, var Repsol Norge-sjef Vidar Nedrebø opptatt av at den nye utbyggingen skulle endre oppfatningen om feltet.

– Vi kjenner godt forhistorien til Yme. Nå skal vi gjøre Yme til en suksesshistorie framover, sa han.