energi

Forbrukertilsynet skal vurdere om Equinor bryter loven

Greenpeace mener selskapet bidrar til menneskerettsbrudd.

Frode Pleym, leder for Greenpeace Norge, er glad for at Forbrukertilsynet vil se nærmere på Equinors samarbeid med israelskeide Ithaca Energy.
Frode Pleym, leder for Greenpeace Norge, er glad for at Forbrukertilsynet vil se nærmere på Equinors samarbeid med israelskeide Ithaca Energy.

I desember klaget Greenpeace Norge Equinor inn for brudd på åpenhetsloven – som skal sikre at selskaper opererer i tråd med menneskerettighetene.

Greenpeace mener forretningspartneren til Equinor på Rosebank-feltet bidrar til menneskerettsbrudd i okkuperte, palestinske områder.

Nå har Forbrukertilsynet sett på saken, og bestemt seg for at det er verdt å undersøke nærmere.

– Vi er glade for at Forbrukertilsynet skal behandle klagen. Det viser

at tilsynet tar saken alvorlig, sier leder i Greenpeace, Frode Pleym, til TU.

Svartelistet

Klagen er knyttet til Equinors Rosebank-felt i Storbritannia, og handler om deres forretningspartner på feltet, Ithaca Energy.

Ithaca Energy er eid av israelske Delek Group – som er på FNs «svarteliste», fordi de har næringsaktivitet i okkuperte områder på Vestbredden.

Greenpeace bekrefter at Forbrukertilsynet vil se på tipset og vurdere om Equinor bryter åpenhetsloven. Tilsynet oppgir ingen nærmere begrunnelse for hvorfor de går videre med saken.

– Vi mener at Equinor har brutt loven ved å ikke opplyse om menneskerettskonsekvensene av prosjektet sitt sammen med Ithaca. De har heller ikke tatt skritt for å begrense denne skaden. Nå er vi glade for at tilsynet vil vurdere denne saken grundig, sier Pleym.

Equinors pressetalsperson, Ola Morten Aanestad, sier til TU at de er uenige i at de har begått noe lovbrudd, og at de ser frem til Forbrukertilsynets vurdering av saken.

Rosebank-feltet er det største gjenværende oljefeltet på britisk sokkel, og inneholder nærmere 350 millioner fat olje. Foto: Equinor
Rosebank-feltet er det største gjenværende oljefeltet på britisk sokkel, og inneholder nærmere 350 millioner fat olje.

Vil vurdere tipset

Christoffer Bjørnum, underdirektør i Forbrukertilsynet, bekrefter til TU at de har informert Greenpeace og Equinor om at de vil vurdere det innsendte tipset opp mot åpenhetsloven.

– Det betyr at vi vil vurdere de forhold de viser til, og hvordan vi eventuelt skal behandle det. Det betyr ikke at vi på nåværende tidspunkt har vurdert det slik at det foreligger noe lovbrudd, påpeker han.

Bjørnum understreker samtidig at Forbrukertilsynet ikke er forpliktet til å behandle alle tipsene de mottar, men at de selv gjør en prioritering.

Hvordan tilsynet vil behandle saken videre avhenger av de forholdene som vises til i tipset, og hvilke tiltak de eventuelt mener er hensiktsmessig.

– Kvalmt

Etter åpenhetsloven er Equinor forpliktet til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, som innebærer å kartlegge og forebygge menneskerettighetsbrudd knyttet til deres virksomhet og forretningsforbindelser.

Det er også krav om at selskapene må opplyse om vurderingene sine, for at allmennheten skal få vite om mennesker påvirkes på en negativ måte.

Dette mener Greenpeace at selskapet ikke har gjort.

– Equinor later som at Åpenhetsloven ikke eksisterer. De bryter plikten til å opplyse om at virksomheten deres har menneskerettslige konsekvenser for okkupasjonen av Palestina, og lar være å handle mot dette bruddet, sier Pleym.

Han viser til at fremtidige inntekter fra Rosebank-feltet vil strømme videre til Delek og deres virksomhet i okkuperte områder.

– Det er kvalmt at Equinor synes det er uproblematisk at profitten fra

oljefeltet deres vil gå rett i lomma på den israelsk-eide partneren, understreker Pleym.

Han påpeker også at situasjonen på okkuperte Vestbredden blir stadig mer grusom.

– Vi regner med at Equinor også har fått med seg det, nå sist med Israels tvangsflytting av titusenvis av flyktninger fra flyktningeleirene

Jenin, Tulkarem og Nur a-Shams.

Fra før har både KLP og Oljefondet ekskludert Delek Group fra sine porteføljer. KLP begrunner sin avgjørelse med nettopp risikoen for medvirkning til brudd på menneskerettigheter.

Rosebank-feltet og Ithaca Energy

  • Rosebank-feltet er den største gjenstående utbyggingen på britisk sokkel. Det omstridte oljefeltet har blitt møtt med store protester, både i Storbritannia og her i Norge.
  • Feltet er planlagt utbygd i to faser, ved å gjenbruke produksjonsskipet Petrojarl Knarr. Feltet inneholder omkring 350 millioner fat olje og gass. Oppstart er planlagt i 2026-2027.
  • Equinor fikk godkjent utbyggingen i 2023, men godkjenningen ble saksøkt av de to klimaorganisasjonene Greenpeace og Uplift. Equinor tapte saken, og godkjenningen er nå ugyldig. Equinor må dermed søke godkjenning av oljefeltet på nytt.
  • Equinor eier 80 prosent av Rosebank, mens Ithaca Energy eier 20 prosent.
  • Ithaca Energy er majoritetseid av Delek Group (50,7 prosent), et av Israels største energiselskaper.
  • Delek Group har siden 2020 vært oppført på FNs høykommissær for menneskerettigheters liste over selskaper som driver næringsaktivitet i okkuperte områder på Vestbredden.

Avviser påstandene

Equinor har tidligere avvist påstandene om at de kan gjøre seg medskyldige i menneskerettsbrudd ved å samarbeide med Ithaca. De mener de ikke bryter åpenhetsloven gjennom sine aktiviteter på britisk sokkel.

– Equinor har ingen forretningsforbindelse med Delek. Vi er partner med to heleide datterselskap av Ithaca Energy på britisk sokkel, sa Aanestad i forbindelse med at Greenpeace klaget dem inn.

I et svarbrev til Forbrukertilsynet kommer det også frem at selskapet mener saken havner utenfor åpenhetslovens virkeområde.

Equinor påpeker at det ikke er en direkte tilknytning mellom aktuelle negative konsekvenser i okkuperte palestinske områder og deres virksomhet, som i dette tilfellet er et oljefelt på britisk sokkel.

Åpenhetsloven

Åpenhetsloven en norsk lov som skal fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester.

Loven skal også bidra til å sikre at allmennheten får tilgang til informasjon om hvordan virksomhetene håndterer negative konsekvenser på disse områdene.

Det er en relativt ny lov, innført i 2022. Det finnes internasjonale retningslinjer som dekker den samme problematikken, og Norge er et av de første landene som har innført dette i nasjonalt lovverk.

– Selskapene skal kartlegge negative konsekvenser virksomheten, inkludert leverandører og forretningspartnere, har for menneskerettigheter og arbeidsforhold, har Christoffer Bjørnum, underdirektør i Forbrukertilsynet, tidligere sagt til TU.

Som eksempel trakk han frem organisasjonsfrihet, tvangsarbeid og lønnsforhold.

– Men negative konsekvenser kan være så mangt, og kommer an på hva slags type virksomhet det er snakk om og hvor virksomheten befinner seg.

Selskapene skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger, hvor de skal kartlegge disse mulige negative konsekvensene og eventuelt innføre tiltak. Dette er vurderinger allmennheten kan kreve å få en del informasjon om.

Allmennheten har også mulighet til å tipse Forbrukertilsynet om mulige overtredelser.

Forbrukertilsynets rolle er først og fremst å føre tilsyn og veilede bedrifter. Men de har også mulighet til å forby eller påby, og kan gi overtredelsesgebyr, altså økonomiske sanksjoner.

Så langt er det kun ett selskap som er ilagt bot for brudd på loven. I fjor høst ble kleskjeden Lager 157 dømt for brudd på åpenhetsloven og ilagt en stor bot. Men selskapet klaget på vedtaket, og fikk medhold. De slapp derfor å betale boten.

Loven gjelder for større virksomheter som er hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge.

Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning.

Kilde: Lovdata/Forbrukertilsynet

Powered by Labrador CMS