FN-domstol: Utdeling av olje- og gasslisenser kan være brudd på folkeretten

– Jeg satt med representanter fra de mindre øynasjonene, og blant dem var stemningen nesten euforisk, sier Christina Voigt, professor i internasjonal miljørett.

Hun leder verdens naturvernunions (IUCN) kommisjon for miljørett og deltok personlig på den formelle opplesningen av ICJs rådgivende uttalelse.

Den krever at alle stater gjør sitt ytterste for sterkt å redusere klimagassutslipp. I tillegg landet ICJ på at det impliserer et forbud mot tildeling av nye olje- og gasslisenser.

– Det var kanskje det mest oppsiktsvekkende. Det var overraskende, og jeg forventet det egentlig ikke, men det ble forankret i denne «aktsomhetsnormen», eller «due diligence» sier Voigt.

Må ta stilling til klimamålene

«Due diligence» innebærer at stater må gjøre proaktive vurderinger og tiltak for å sikre at egen industriaktivitet er i tråd med klimamålene, som i denne sammenheng er 1,5-gradersmålet fra Parisavtalen og nå også ICJ-dommen.

Det betyr at før nye leteprosjekter settes i gang, må staten og de involverte selskapene kunne dokumentere at prosjektet er forenlig med 1,5 °C. Siden det er «svært sannsynlig» at ny leting vil bidra til å overstige 1,5-gradersmålet, kan utelatelse eller forbud mot ny leting altså anses som nødvendig for å oppfylle due diligence-kravet, konkluderte ICJ med.

– Så tildeling av olje- og gasslisesenser er brudd på folkeretten?

– Ifølge domstolen, ja. Avhengig av nasjonale omstendigheter, sier Voigt.

Usikker påvirkning

Øystaten Vanuatu i Stillehavet har vært en pådriver bak beslutningen om å bringe saken inn for ICJ. Vanuatu og flere andre øygrupper er svært utsatt for stigende havnivå som følge av klimaendringene.

Delegater fra øystatene i Stillehavet greide knapt å skjule sin begeistring over en kjennelse som gikk lengre enn de hadde håpet på.

– Utfallet var uventet bra. Det vil munne ut i nye rettssaker, og jeg tror at juridiske seire kan få folk til å innse at de kan søke ansvarliggjøring for klimapåvirkning, sa Vanuatus klimaminister Ralph Regenvanu til nyhetsbyrået Bloomberg etter møtet.

Selv om den rådgivende uttalelsen ikke er bindende, kan den likevel få stor betydning for internasjonale såvel som nasjonale rettsprosesser, tror Voigt.

Hun stiller seg derimot mer spørrende til hvilken påvirkningskraft den har på dagens regjering.

– Det blir vanskelig å spå. Jeg tror det er et kjærkomment argument i den nasjonale diskursen for dem som ønsker en ny olje- og gasspolitikk, men jeg tviler på at den får umiddelbare konsekvenser for regjeringen. Men uansett er signaleffekten stor, sier Voigt.

– Ikke et «enten-eller»

– Vi vil nå gå grundig inn i uttalelsen og vurdere rekkevidden av den, sier statssekretær Elisabeth Sæther i Energidepartementet til TU.

Sæther sier at regjeringen er tydelig på at den skal kutte utslipp, men understreker at «verden vil trenge olje og gass i flere tiår».

– Norsk olje og gass har noen av verdens laveste produksjonsutslipp og spiller en viktig rolle for Europas energisikkerhet i en urolig tid. Dette er ikke et enten–eller, sier hun.

Hun mener at Norge både kan være en ansvarlig energiprodusent og en pådriver for ambisiøs klimapolitikk.

– Vi skal fortsette å utvikle sokkelen, samtidig som vi kutter utslipp, investerer i karbonfangst og -lagring og utvikler ny grønn teknologi.

Energidepartementet svarer ikke på spørsmål om hvordan de vurderer Norges internasjonale forpliktelser etter ICJ-avgjørelsen, om de vil revurdere kriteriene for godkjenning av olje- og gasslisenser eller hvordan de vurderer risikoen for erstatningskrav eller søksmål fra andre stater på bakgrunn av Norges fossileksport.

Kan utløse erstatningsansvar

– Det er mulig beslutningen kan utløse erstatningsansvar, men samtidig er det ikke veldig lett å avgjøre slikt, heller. Man må binde konkrete handlinger til konkrete konsekvenser, noe som er ganske vanskelig, om ikke umulig, å gjøre for akkumulerende problemer som klimagassutslipp, sier Voigt

Ifølge ICJ kan mangel på regulering også utløse erstatningsansvar. Hun tror det blir en sterk oppfordring til stater om å bruke lovgivende kraft til å regulere private aktører.

– Avgjørelsen gir ingen presedens i fremtidige klimasaker, men jeg tror den vil reflekteres i beslutninger i nasjonale domstoler. Jeg tror også vi kan bli vitne til direkte klimasøksmål mellom stater om ikke altfor lenge.

– Og da blir det spesielt interessant å se hvordan de bruker rettsbeslutningen fra ICJ til å grunngi søksmålene, legger hun til.

Viktig at sokkelen er «attraktiv»

– På generelt grunnlag at det er viktig at norske myndigheter fortsetter å gjøre tilgjengelig attraktivt areal, slik at vi kan fortsette å lete og finne olje og gass, sier Torbjørn Giæver Eriksen, som er direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i Offshore Norge, til TU i en e-post.

Han påpeker at produksjonen på norsk sokkel uansett vil reduseres framover.

– Så videre leting er avgjørende for at den nedgangen ikke blir for bratt.

Han svarer ikke på spørsmål om hvordan de vurderer risikoen for klimasøksmål mot olje- og gasselskaper eller om de tror regjeringen vil endre lisesensregimet.