Flere batteriprosjekter tildeles midler

Norges forskningsråd tildeler til sammen hele 380 millioner kroner til 31 nye forskningsprosjekter innen energi.

– Vi kan ikke nå de ambisiøse klima- og energimålene våre uten å satse på forskning og utvikling. Disse tildelingene går til spennende prosjekter innen blant annet solenergi, batterier og havvind.

Det sier energiminister Terje Aasland (Ap) i en pressmelding om tildelingen fra Norges forskningsråd tirsdag.

Prosjektene vil blant annet forske på avanserte batterimaterialer, løsninger for å redusere fuglekollisjoner i vindturbiner og risikohåndtering offshore i et endret klima.

– De vil styrke satsningen på et grønt industriløft og gjøre oss bedre rustet til å nå målene våre, sier Aasland i meldingen.

Bygger norske batterimiljøer

36 millioner går til tre prosjekter på forskning på nye, avanserte batterimaterialer, ifølge meldingen.

Blant annet får Universitetet i Stavanger nesten 12 millioner kroner for å forske på nye materialer for Na-ion batterier.

I motsetning til litium finnes natrium i ubegrensede mengder, blant annet i form av salt i sjøvann.

– Det er spennende at flere norske utdannings- og forskningsmiljøer nå satser tungt på å bygge opp kunnskap og kompetanse på batteriområdet, som også er et prioritert satsingsområde i vår Energi21-strategi, sier Aasland.

Krever ny kunnskap

Fire prosjekter som får finansiering innenfor miljøvennlig energi dreier seg om ulike utfordringer knytte til vindkraft, og spesielt havvind.

I to av prosjektene skal forskere undersøke konsekvenser for fugler og løsninger for å redusere fuglekollisjoner med vindturbiner.

Prosjektene vil bli ledet av Norsk institutt for naturforskning, NINA, og Sintef Energi. De får til henholdsvis ti og 12,6 millioner kroner.

Ett prosjekt, med forskere fra NTNU og UiT, skal forske på hvordan sjøis påvirker vindturbiner, et tema som blir mer aktuelt når det etableres vindparker på norsk sokkel.

Et annet prosjekt ved Sintef Ocean skal bidra til bedre kunnskap om vibrasjoner. Denne type kunnskap er viktig når turbinene blir større samtidig som tårnene blir bygget så kostnadseffektivt og med så lite materialer som mulig.

Risikohåndtering offshore

De pågående klimaendringene, kombinert med at offshoreindustrien tar i bruk nye teknologier og metoder, gjør at trusler fra naturkatastrofer vil forsterkes i årene framover.

– Energiomstillingen vi står i krever mer kunnskap om en rekke nye problemstilleringer. Klima- og miljøkrisen krever at vi forsker mer, men også at vi tar kunnskapen raskere i bruk, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i meldingen.

Forskere ved NTNU får 9,3 millioner kroner for å øke kunnskapen om årsaken til ulykker og hendelser i offshoreindustrien som en følge av klima og hvordan dette best kan håndteres og forebygges, ifølge meldingen.

Dette skal de gjøre ved hjelp av kompetanse fra både tradisjonelle petroleumsdisipliner og fornybare energiteknologier.