– Får ingen vindkraft-investeringer i Norge med denne skatten

– Norge får ikke noe ny vindkraft med et slikt regime. Det går selvfølgelig også ut over de som har gjort investeringer, sier Bendik Christoffersen i advokatfirmaet Thommessen.

I fjor varslet regjeringen at de vil innføre grunnrenteskatt for vindkraft, med en effektiv sats på 40 prosent. I dagens budsjettforslag nedjusterer de dette til 35 prosent. Det foreslås også overgangsordninger for vindkraftanlegg som allerede er bygget.

Investeringene kan gå til Sverige

Christoffersen mener at dette i liten grad utgjør en forskjell:

– Overgangsordningene hjelper veldig lite. Endringene er et absolutt minimum av hva man kan forvente, og viser at regjeringen egentlig ikke har hørt noe særlig på innspillene fra bransjen. Man vil fortsatt få en betydelig tilleggsskatt selv om kraftverkene ikke er særlig lønnsomme, sier Christoffersen.

Han ble først intervjuet om skatteforslaget i Finansavisen.

– Forslaget er vel basert på at man tror at kraftverkene kan bli lønnsomme i framtida?

– Ja, men det vet man jo ikke. Og i mellomtiden tilleggsbeskattes den ordinære inntekten de har. Slik det er innrettet for nye kraftverk, vil det også innebære tilleggsskatt for dem. Man får ingen investeringer i Norge, verken av norske eller utenlandske investorer, med denne skatten.

– Hvor tror du investorene vil gå i stedet?

– De trenger ikke gå lenger enn til Sverige. Mye havner der allerede, og ingen investorer endrer den strategien på grunn av dette. Dette ligner på det forslaget fra i fjor, som gjør at ingen investerer i Norge nå. Ingen kommer tilbake på grunn av endringene, sier Christoffersen.

– Kan være grunnlovsstridig

I fjor utarbeidet advokatfirmaene Thommessen, Haavind, Schjødt og Simonsen Vogt Wiig et felles notat der de argumenterer for at en grunnrenteskatt på vindkraft kan være i strid med Grunnloven.

– Hvis du tilleggsbeskatter én normalt lønnsom virksomhet, men ikke andre, er det forskjellsbehandling i strid med grunnloven, sier Christoffersen.

Han mener det ikke finnes saklig grunnlag for å forskjellsbehandle vindkraft og annen virksomhet.

– Det er ingen dokumentert superlønnsomhet i dag, og at det er svært usikkert om blir det på sikt. Og det er jo selve fundamentet for å ilegge grunnrenteskatt.

– Er ikke hovedpremisset for grunnrente at man utnytter felles naturressurser?

– Nei, det handler om å ha superprofitt på naturressurser. Da er det rimelig at samfunnet tar del i den superlønnsomheten. Men her tar regjeringen inn grunnrenteskatt selv om det ikke skulle være superlønnsomt. Da får en helt normalt lønnsom virksomhet en tilleggsskatt.

«Eksklusiv tilgang til verdifulle arealer»

Finansdepartementet skriver derimot i sitt forslag at siden de fleste norske vindkraftverk er satt i drift etter 2016, vil de ha «mange produksjonsår med høy forventet kraftpris før de må opp-graderes eller avvikles».

De skriver at kraftprisen forventes å ligge over produksjonskostnadene, også for de fleste eldre kraftverk.

– For vindkraftanlegg med store volum på historiske kraftavtaler vil det ta tid før vindkraftselskapet drar fordel av økte priser, skriver Finansdepartementet.

De argumenterer også med at vindkraftnæringen har eksklusiv tilgang til verdifulle arealer for næringsvirksomhet, og kan utnytte en stedbunden naturressurs. De viser også til at vindressursene i Norge er «blant de beste i Europa».

Åslaug Haga: – Fremdeles en lang vei å gå

Åslaug Haga, leder av Fornybar Norge, sier at regjeringens nye forslag viser at de delvis har lyttet til innspillene fra bransjen. Blant annet er hun fornøyd med at fastprisavtaler - ikke spotprisen på strøm - skal legges til grunn for beskatningen.

– Men det er fremdeles en lang vei å gå. (...)Innretningen på skatten er ikke god nok for å utløse mer fornybar kraft, skriver Haga i en pressemelding.

Næringspolitisk rådgiver Magne Fauli i Fornybar Norge sier at det regjeringen nå gjør, «hjelper fint lite»:

– Vi har ikke fått finregnet på det ennå, men for kraftverk som ikke er bygget ennå, økte det gamle forslaget prisen et kraftverk må ha for å bli lønnsomt med 10 øre. Nå tar de bort 1,25 øre av dette. Det har ikke all verdens betydning, sier Fauli til TU.

Han sier at de ikke er ferdige med å regne på virkningen for eksisterende kraftverk.

– Finansdepartementet sier at det blir en romslig overgangsordning, mens aktører vi har kontakt med mener effekten av endringene er marginal, sier Fauli.

Han trekker imidlertid én tydelig konklusjon:

– Dette er definitivt ikke nok til å få den vindkraften vi trenger for å nå klimamålene.

Statkraft skriver til TU at de trenger mer tid på å sette seg ordentlig inn i det nye forslaget til vindkraftskatt.

TU har gitt Finansdepartementet anledning til å kommentere uttalelsene fra Christoffersen.