EU truer Norge med EFTA-domstolen i betent vannkraft-sak

Norge og ESA (EFTAs tilsynsorgan) har i 13 år kranglet om hvorvidt Norges miljøkrav til gamle vannkraftverk er i strid med EUs vanndirektiv.

Nå skrur ESA opp temperaturen: I et brev sendt tidlig i mai skriver de at den norske regjeringen ikke har innført vanndirektivet korrekt. Norge får frist til 7. juni på å svare, før ESA eventuelt starter overtredelsesprosedyrer.

– Nå går prosessen over i mer formelle steg. Når Norge har svart, kommer ESA med sine anførsler over hva de mener er galt. Hvis norske myndigheter ikke følger opp, er neste steg EFTA-domstolen, sier Espen Bakken.

Han er partner i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, og har selv erfaring fra både ESA og EFTA-domstolen.

– Grunn til å tro at man føyer seg

Bakken sier at EFTA-domstolen ikke gir bøter eller andre sanksjoner, men at EØS-landene dømmes til å gjennomføre direktivene riktig. Hvis ikke, regnes det som traktatsbrudd.

– En slik dom er det grunn til å tro at man føyer seg etter, sier Bakken til TU.

Kjernen i saken er at ESA mener at Norge reviderer vannkraftverkenes konsesjoner altfor sjelden.

Norske vannkraftverk revideres i gjennomsnitt hvert ellevte år. Enkelte konsesjoner varer i 30 år, og noen anlegg ikke krever konsesjon i det hele tatt. ESA mener at dette setter miljømålene i fare.

I tillegg er Norge i europatoppen når det gjelder unntak fra vannkraft-reglene. Over 5000 vannforekomster i Norge er påvirket av vannkraft. Av disse har 1500 fått unntak fra miljømål i EUs vanndirektiv.

– Vannkraft er en av de største påvirkningene på norsk natur. Flere steder er det overhodet ikke krav om minstevannføring. Dette gjelder ikke bare noen få, det er et stort problem i mange vassdrag, sa vannkraft-forsker Jo Halvard Halleraker til TU i fjor.

Revisjoner koster penger

– Det er en grunn til at myndighetene har kjempet så lenge mot dette. Alle de store vannkraftverkene er offentlig eid, og slike revisjoner har en kostnad som man ikke vil pålegge eierkommunene. Derfor er det ikke et politisk ønske å rette seg etter ESAs krav, sier Bakken.

Tidligere har både Statkraft, Statnett og Energi Norge advart om at nye miljørestriksjoner kan gi store samfunnsøkonomiske tap.

Hvert brev fra ESA har to måneders svarfrist, og neste brev kan være det siste i prosessen.

Likevel tilsier historien at det kan ta lang tid før saken eventuelt kommer til domstolen, ifølge Bakken.

– Tror du regjeringen tar dette brevet på alvor?

– Ja. Dette er Norges viktigste handelspolitiske avtale. Så at overvåkningsorganet er tydelig, er noe man tar på alvor.

Har blitt dømt før

Klima og miljødepartementet skriver til TU at de vurderer brevene fra ESA sammen med Energidepartementet. KLD kan foreløpig ikke svare på hvordan de vurderer saken.

De to departementene skal sammen sende svarbrev til ESA i slutten av neste uke. Disse vil være offentlige. Når de har mottatt svarbrevene, vil ESA vurdere om de skal åpne overtredelsessak mot Norge.

Dette er ikke første gang Norge trenerer et EU-direktiv. EU-kommisjonen har gitt Norge frist til august for å innføre fornybar-direktivet fra 2018.

I 2009 ble dømt i EFTA-domstolen for ikke å ha innført EUs direktiv for å redusere energibruken i bygg.

Det har ikke lyktes TU å komme i kontakt med kommunikasjonssjef Jarle Hetland i Esa den siste uken. Men til Energiteknikk svarer han at brevet til Norge er en foreløpig vurdering, og at eventuelle videre skritt avhenger av dialogen med norske myndigheter.