EU-kommisjonen om Danmarkskablene: Vi må stole på våre naboer

Representanter fra både Arbeiderpartiet og LO har ytret ønske om å fjerne to av kraftkablene mellom Norge og Danmark når disse når sin levetid om et par år.

Også energiminister Terje Aasland (Ap) har sagt til TU at han heller mot å ikke fornye Skagerak-kablene, hvis de bidrar til høye strømpriser. Regjeringspartner Sp har vært imot dette lenge.

TU har bedt om Europakommisjonens kommentar til dette. TU har også spurt om Kommisjonen deler bekymringene fra Sveriges energiminister Ebba Busch (KD), som frykter at flere land kan gjøre som Norge hvis ikke Europa får orden på tilgangen på basiskraft.

– Det vil være en fullstendig katastrofe. Det kommer til å påvirke både Sverige, Danmark, Norge og Polen og ha ringvirkninger (rippel effekt) over hele energisystemet i Europa, sa Busch.

– Fullstendig katastrofe

– Av erfaring fra energikrisen er det viktig å minne om at det indre markedet hjalp oss til å unngå at priskrisen ble en forsyningssikkerhetskrise, skriver en talsperson for Kommisjonen.

– Vi må opprettholde denne evnen til å stole på våre naboer for grenseoverskridende handel og forsyningssikkerhet, spesielt i perioder med lav produksjon av fornybar energi, skriver Kommisjonen.

Ebba Busch sa også at Norges nye linje viser at det er svakheter i det europeiske energimarkedet. Hun gir Tyskland skylden for de høye prisene, både fordi de har faset ut kjernekraften sin og fordi de fortsatt er ett prisområde, mens de burde vært to.

Europakommisjonen svarer ikke på om de deler Buschs syn på dette.

EUs regler gjelder

I svaret til TU viser Europakommisjonen til at Norge, som medlem av EØS, er en del av det indre marked:

– Og EUs regler om elektrisitetsmarkeder gjelder under alle omstendigheter.

EUs energibyrå Acer sier at de ikke har noen direkte beslutningsmyndighet overfor Norge i spørsmålet om å kutte eller fornye kabler. En eventuell overtredelse av EØS-avtalen, vil være en sak for Esa, skriver Acer til Energi og Klima.

Danskene: En god idé å fornye

Statnett og danske Energinet eier alle kablene i Skagerak sammen. De er også sammen om å utrede en eventuell reinvestering av Skagerrak 1 og 2.

– Fellesutredningene er ennå ikke avsluttet, men viser umiddelbart at reinvestering vil være en god idé både for Danmark og Norge, skriver Energinets sjefprosjektleder Thomas Kjærsgaard Sørensen til TU.

– Muligheten til å utveksle kraft mellom Danmark og Norge er viktig og en gevinst for begge land, skriver han.

– Gir samfunnsøkonomisk verdi

Sørensen skriver at Skagerrak-forbindelsene gir samfunnsøkonomisk verdi og bidrar til forsyningssikkerheten både i Danmark og Norge.

– For eksempel ved at danske forbrukere kan kjøpe norsk strøm når det er stor strømproduksjon i Norge eller underskudd på strømproduksjon i Danmark. Akkurat som norske forbrukere får tilgang til å importere billig dansk fornybar energi fra vindmøller og solceller, skriver Sørensen.

Da kabelen fra Norge til England åpnet i 2021, tjente den inn 130 millioner på én uke.

Men Energiminister Aasland mener at samfunnsøkonomi ikke er nok.

– Det handler ikke om å beregne dette samfunnsøkonomisk eller noe sånt. Men det handler om at vi må ha en kraftutveksling som understøtter det norske kraftsystemet. Per nå er det vanskelig å se konkret hvordan det skal spille seg ut, sa Aasland for noen uker siden.

Også statsminister Jonas Gahr Støre var inne på dette på Politisk Kvarter på NRK torsdag morgen.

– Totalt sett er Norge tjent med å ha overføring til andre land. Hadde vi ikke hatt det, hadde vi hatt et veldig vanskelig kraftsystem å planlegge for. Men det er den norske regjeringen som suverent bestemmer hvordan dette skal være. Det skal være med fordeler for Norge, balanserte avtaler, sa Støre.