EU inviterer Norge til ekspertgruppe om karbontoll. Vedum har ikke svart

Norge ble nylig invitert til å delta som observatør i EU-Kommisjonens arbeidsgrupper som skal vurdere endringer av EUs karbontoll gjennom «testfasen» som varer ut 2025. Om Norge vil takke ja eller nei, er ikke avgjort.

Invitasjonen fra EU-kommisjonen kan sees på som et press for at Norge skal innføre EUs karbontoll. Denne saken splitter regjeringen. Både LO og NHO har presset på for at Norge skal gå med for å sikre like konkurransevilkår for industrien.

Finansdepartementet skriver til Energi og Klima at regjeringen ennå ikke har tatt stilling til om, eller på hvilken måte, Norge skal delta i CBAM. Det er heller ikke avgjort om Norge skal delta i denne arbeidsgruppen som observatører, skriver Finansdepartementet. De vil ikke oppgi noe tidspunkt for når de vil svare på invitasjonen.

Norge vurderer...

EU-landene startet opp en prøveordning med karbontoll i fjor høst, der man tester systemet uten å kreve avgift. Prøveordningen varer ut neste år.

– Er det et mål at Norge skal delta i fra det tidspunktet «testfasen» er ferdig, før januar 2026?

«Det er en rekke detaljer som må avklares før CBAM-forordningen eventuelt kan innføres i Norge. Regjeringen har ikke tatt stilling til om eller når det skal skje,» skriver Finansdepartementet.

LO og NHO bekymret

Fra 2026 skal importørene betale en avgift som økes, samtidig som frikvotene for industrien reduseres.

Det er sterk kobling mellom karbontollen og EUs kvotehandelssystem (ETS), der Norge har vært med siden starten. Derfor har NHO og LO vært opptatt av at Norge skal delta.

I et brev i fjor understreket de at det hastet med å få EØS-relevans avklart. «Vår bekymring er at norsk deltagelse i EU ETS vil bli svært krevende uten samtidig deltagelse i CBAM,» skrev de i et felles brev til regjeringen.

Splittet regjering

CBAM er omstridt i Norge internt i regjeringen. Finansdepartementet har ansvaret for saken, men den berører flere departementer.

UDs jurister mener den ikke er EØS-relevant, men har sagt at Norge likevel bør slutte seg til ordningen. Også Klima- og miljødepartementet og Næringsdepartementet er positive til å delta i ordningen.

I Finansdepartementet er holdningen at dette er en toll, og dermed ikke en del av EØS.

Kan komme endringer

Det var i fjor høst at Kommisjonen varslet at den ville ha en ny ekspertgruppe som skal se på erfaringene fra prøveordningen, og komme med råd om hvordan den endelige ordningen skal innføres.

Karbontollen kan også bli svært viktig for norsk kraftintensiv industri, fordi den på sikt kan bety en avvikling av CO2-kompensasjonen som de i dag får. Dette er snakk om store beløp for norske industribedrifter som Hydro, Elkem og Alcoa.

Viktig for å tette smutthull

Hydro har pekt på at det finnes et smutthull for kinesisk import av aluminum til Europa.

«Mer enn 30 prosent av all aluminiumsproduksjon blir industriskrap før det smeltes om og blir ferdige produkter. I praksis betyr det at når man lager for eksempel plater som skal leveres til bilindustrien, vil det være «avkapp» som anses som skrap. Alle smelter dette om. Men CBAM anser omsmeltet industriskrap som «nullutslipp»», forklarer Hydro på sine nettsider.

Dermed kan ikke-europeiske selskaper eksportere omsmeltet aluminium til Europa med merket karbonfri. Dermed vil importøren slippe å betale karbonavgift, skriver Hydro.

Skjer lite?

I EU-kommisjonen ser man lite fremgang eller aktivitet i samtalene med Norge, ifølge kilder med innsyn i prosessen.

På spørsmål om fremgang i prosessen, svarer Finansdepartementet:

«Norge er i dialog med EFTA-landene. CBAM er et komplekst regelverk. Det er for tidlig å si noe om når saken er avklart mellom EU og EFTA-landene.»