EU drysser penger over norsk vindkraftdrage

Kitemill utvikler kiter, eller drager, som beveger seg i lufta ved hjelp av vinden. Disse opererer ved høyere høyder enn tradisjonelle vindturbiner, og skal slik kunne fange sterkere og mer stabile vinder

Dragens roterende bevegelser lager strøm, som skal ha svært lavt miljøavtrykk.

90 mill. fra EU

Selskapet fikk penger fra EU både i 2019 og i 2022, til sammen nærmere 60 millioner kroner. Nå får selskapet ytterligere 30 millioner kroner gjennom European Innovation Council (EIC) . Kitemill-sjef Thomas Hårklau gleder seg over tildelingen.

– Det haster med å få redusert klimafarlige utslipp. Vår løsning på dette er blitt akseptert og godkjent av EU gjentatte ganger, sier Hårklau.

Han håper dette kan bidra til raskere markedslansering av selskapets såkalte KM2 som er et 100 kW høydevindsystem.

Han påpeker at denne teknologien kan fange vind høyere oppe enn vanlige vindkraftverk. Samtidig er naturinngrepene minimale.

– Kitene er fleksible og kan flyttes etter behov, sier han og mener at man slik kan unngå store arealkonflikter lik den man har hatt på Fosen.

Håper på 200 millioner kroner

Kitemill var ett av 16 norske selskaper som var invitert til Brüssel og som søkte om EU-midler. Kitemill var det eneste av disse som kom gjennom nåløyet og fikk EU-støtte.

Selskapet har nå kommet inn under ordningen «Blended Finance». Det betyr at hvis Kitemill får inn 100 millioner kroner i ny aksjekapital, vil EU bidra med det samme beløpet.

Hårklau påpeker at selskapet er i dialog med flere store internasjonale investorer for å sette ytterligere fart i utviklingen. Blant annet har britiske Kiko Ventures og Breakthrough Energy Venture med Bill Gates i spissen, offentlig vist stor interesse for høydevind-teknologi.

– Vi har forventninger om at noe snart skjer på vår eierside, sier Hårklau som selv eier en mindre aksjepost i Kitemill.

Medgründer og hanggliderpilot Jon Gjerde er største aksjonær med over en tredjedel av aksjene. Hårklau og Gjerde grunnla selskapet på Voss i 2008. Førstnevnte står også bak etableringen av vindtunnelen på Voss.

Savner norsk støtte

Hårklau benytter anledningen til å komme med et hjertesukk over det norske virkemiddelapparatet.

– Vi har fått penger fra det offentlige tidligere gjennom ulike ordninger. Men til tross for støtte fra EU, har vi nå fått avslag på støtte fra Innovasjon Norge.

– Får dere ikke nok penger fra EU og andre investorer?

– Det er fortsatt viktig med nasjonal støtte. Og det er fremdeles et stykke igjen til vi kan kommersialisere teknologien. EU vil heller ikke sikre norsk industrielt lederskap. Det er viktig at Norge forsvarer sine interesser slik Tyskland gjør, sier han til TU.

Her trekker han fram at Tyskland nylig lanserte innmatningstariff for høydevind. Det skal også være flere virkemidler under utvikling.

– I Norge trenger vi mer hjelp fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet for å bygge sterke FoU- og industrikonsortium. Det er kanskje viktigere for Norge enn for Kitemill, men som nordmenn håper vi at det neste store europeiske industrieventyret, skjer her, sier Hårklau som også håper på støtte fra Nysnø.

– Når forventer dere at teknologien kan settes i drift?

– Planen er å starte kommersielt innen tre år etter at vi har lukket runden, som EU vil være med å finansiere med aksjekapital, sier han.

Gründeren påpeker at Kitemill nå jakter på investorer som kan bidra med disse nærmere 100 millioner kronene som vil utløse det samme fra EU.

Kritiske råmaterialer

– Hvorfor er høydevindkraft viktig for EU?

– EU vil bygge 75 GW ny sol- og vindkraft hvert år fra 2030. I dag kommer de fleste solkraftkomponentene fra Kina. Og stadig mer av vindkraftindustrien blir forsynt av ikke-europeiske leverandører. EU anslår at de bare leverer én prosent av materialene til det globale vindkraftmarkedet. Dette er et enormt dilemma.

Hårklau påpeker at EU i tillegg har fokus på kritiske råmaterialer. Det var et sentralt tema i utlysningen Kitemill fikk tilsagn på.

– Høydevind vil redusere materialmengden betydelig, både innen sol- og vindkraft. Høydevind er en ny mulighet for EU til å sikre globalt industrielt lederskap. Vi ser fra Tyskland at posisjoneringen har startet for å vinne dette løpet. EU vil ikke kapitulere og la Kina vinne, sier han.

Kitemill omsatte for 2,5 millioner kroner i fjor og hadde et driftsunderskudd på 9,5 millioner kroner, men har fortsatt godt med egenkapital.