Etterretnings- og sikkerhetstjenestene var ikke involvert i vurderingen av Equinors Cosl-kontrakter

Etter at det i september ble kjent at Equinor hadde inngått en større riggkontrakt med det kinesiskeide selskapet Cosl Drilling, har flere aktører reagert og pekt på sikkerhetspolitiske problemstillinger knyttet til kontrakten.

Ine Eriksen Søreide (H) har stilt en rekke spørsmål til olje- og energiminister Terje Aasland (Ap), som tidligere har svart på at departementet ikke var i dialog med Equinor i forkant av kontraktsinngåelsen.

Nå bekrefter han at Equinor heller ikke har vært i kontakt med andre relevante myndighetsorgan.

– Når det gjelder sikkerhetsvurderingene Equinor har gjort i forbindelse med den konkrete kontraktstildelingen til Cosl Drilling Europe, opplyser Equinor at etterretnings- og sikkerhetstjenestene ikke har vært involvert i vurderingene, skriver statsråden i sitt svar.

Jevnlige møter

I sitt skriftlige spørsmål til Aasland trekker Søreide frem at virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven kan få tilgang til informasjon om trusselvurderinger og andre opplysninger som er av betydning for virksomhetenes forebyggende sikkerhetsarbeid.

– Har etterretnings- og sikkerhetstjenestene vært involvert i vurderingene Equinor har gjort i forbindelse med kontraktstildelingen til Cosl? skriver hun.

Svaret på dette er altså nei, men Aasland påpeker at Equinor har jevnlige møter med sikkerhetstjenestene for å sikre god deling av informasjon om sårbarhet, og få sikkerhetstjenestenes vurdering av trusselsituasjonen.

PST har tidligere uttalt til TU at utgangspunktet for disse møtene er den nasjonale trusselvurderingen.

– Der peker vi blant annet på Kina som etterretningstrussel mot Norge, sier Martin Bernsen, seniorrådgiver i PST.

– Får ikke tilgang til sensitiv informasjon

Aasland påpeker at transport av gass til Europa og kontroll med utvinning av petroleum på norsk sokkel nå er definert som grunnleggende nasjonale funksjoner.

Det betyr likevel ikke at at all aktivitet i Equinor skal anses som nødvendige betingelser for at gass skal kunne leveres til Europa, selv om der er underlagt sikkerhetsloven.

Oljeministeren påpeker at kontraktene er fleksible i den forstand at det er Equinor som bestemmer hvor boreriggene skal være i aktivitet, og at riggselskapet, gjennom kontraktene som er inngått, ikke får tilgang til sensitiv informasjon eller infrastruktur som anses kritisk for nasjonal sikkerhet i henhold til sikkerhetsloven.

– Anskaffelsene er ikke ansett av selskapet å være sikkerhetsgraderte anskaffelser etter sikkerhetsloven. På dette grunnlag har Equinor opplyst at avtalen ikke representerer en økt sikringsrisiko, derfor er den også inngått på vanlig vis, skriver Aasland.

Forsvarer kontraktsinngåelsen

Equinor har hele tiden stått ved at de ikke anser det som en sikkerhetsrisiko å inngå en avtale med Cosl, til tross for kinesiske eiere.

Selskapet har tidligere uttalt til TU at kontraktene er inngått etter strenge sikkerhetsvurderinger og at boreriggene vil bli operert i samsvar med sikkerhetsloven og alle andre relevante krav på norsk sokkel.

Selskapet har likevel snudd på ett punkt i saken.

– I lys av den kritikken som har kommet frem, ser vi at vi kunne ha informert myndighetene om vår vurdering i forkant, har talsperson i Equinor, Rikke Høistad Sjøberg, tidligere uttalt til TU.

Den norske Cosl-sjefen har på sin side avkreftet at de får tilgang på informasjon om kritisk infrastruktur, ei heller at han må dele sensitiv informasjon med sine kinesiske eiere.