Etterlyser krafttiltak for olje og gass: – Regjeringen har ikke gjort hjemmeleksen sin

Mathilde Tybring-Gjedde, Høyres klima- og energipolitiske talsperson, påpeker at de i over ett år har bedt regjeringen komme med tiltak til hvordan petroleumsnæringen kan bidra til å få nok kraft til å elektrifisere feltene sine.

– Regjeringen har ikke gjort hjemmeleksen sin. De har ikke kommet tilbake til Stortinget med noe konkret, sier hun til TU.

En rekke partier og organisasjoner, inkludert Høyre, reagerte på at det ikke ble lagt frem tiltak i vår. Dermed øker forventningene til statsbudsjettet, som legges frem mandag.

– Jeg forventer at det kommer konkrete tiltak nå, sier Lars Haltbrekken (SV) til TU.

Energipartnerskap

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett skulle regjeringen legge frem tiltak for å elektrifisere sokkelen ved hjelp av havvind.

I stedet inviterte de til et energipartnerskap med olje- og gassnæringen, som både skulle komme med tiltak som bedrer kraftbalansen og til fortsatte utslippskutt på sokkelen.

Ove Trellevik (H) kalte løsningen en skandale og mente regjeringen ikke leverte på sine forpliktelser.

Både opposisjonen og bransjen venter nå spent på hva som kommer ut av energipartnerskapet. Equinor-sjef Anders Opedal har tidligere uttalt at de trenger en avklaring nå i høst for å kunne kutte utslipp fra olje- og gassfeltene sine i tide til å nå klimamålene.

Høyre og Venstre la i vår samlet frem et forslag om å kreve at oljeselskaper som ville bruke kraft fra land til å elektrifisere feltene sine, samtidig måtte bidra til å bygge ut ny kraft. Dette ble nedstemt.

Bransjen selv har foreslått en ordning hvor CO₂-avgiften fra næringen brukes til utbygging av ny kraft.

Tybring-Gjedde er usikker på hva hun kan forvente i statsbudsjettet.

– Nå må vi bare vente og se. Petroleumsnæringen har selv vært tydelig på at den står ved et veiskille og at avklaringene for elektrifisering av de siste feltene må komme i statsbudsjettet.

– Tapt sjanse

Det gjenstår elektrifiseringsprosjekter på norsk sokkel som vil kreve til sammen omkring 5 TWh.

– Høyre har vært tydelig på at det bør stilles krav til oljebransjen om å bidra til å finansiere erstatningskraft dersom de skal få tilsagn til kraft fra land. Da vil flytende havvind være nærliggende, sier Tybring-Gjedde.

Hun mener det vil gjøre det mulig å utnytte betalingsvilligheten til petroleumsnæringen til å utvikle havvindindustrien. Samtidig får man på plass flere mindre, flytende havvindprosjekt som bidrar til nødvendige kostnadsreduksjoner.

– Å få flere prosjekter før Utsira Nord kunne vært viktig for å få læringseffekt og reduserte kostnader. Dessverre fikk jo ikke vårt forslag flertall. Det mener jeg var en tapt sjanse. Men det er fortsatt mulig for Støre-regjeringen å snu, sier Høyre-politikeren.

Ønsker omstillingsavgift

Haltbrekken i SV sier han forventer at regjeringen har kommet videre i energipartnerskapet og at de nå kommer med forslag til hvordan de skal finansiere havvindutbygging.

– Og vi mener det er oljeselskapene som skal plukke opp regningen.

Han påpeker at energipartnerskapet kom i gang «fem på tolv», rett før revidert nasjonalbudsjett.

– Så jeg håper de har tatt lærdom og at de ikke kan være så seint ute igjen. De må ha kommet videre og komme med konkrete forslag, understreker Haltbrekken.

Hadde han selv kunnet velge fra øverste hylle, ville forslaget bestått av en omstillingsavgift på olje- og gassproduksjon.

– Jeg ville innført en avgift per produserte enhet, som går til grønn omstilling og til havvind.