Ett år siden siste kjernekraftverk ble stengt

Atomkraftverkene Emsland, Neckarwestheim og Isar markerte slutten på atomalderen for tysk energiforsyning.

Samtidig går debatten friskt om Norge bør supplere vannkraften med kjernekraft. Siden TU meldte om den tyske slutten i fjor har vi publisert 161 saker om kjernekraft, både debattinnlegg, kronikker og redaksjonelle saker.

I dag har forskningsstiftelsen Fraunhofer ISE publisert tall som viser at bruken av ikke fornybare energikilder har falt med 26 prosent siden 15. april i fjor. Ikke bare kjernekraft, men også bruken av fossile brensler har falt i Tyskland. I sitt siste driftsår produserte de tre kjernekraftverkene 29,5 TWh, som var seks prosent av landets offentlige netto strømproduksjon.

Byggingen av Kernkraftwrk Kahl begynte i 1957, og forskningsreaktoren leverte strøm fra 1961. På det meste var 30 prosent av landets strømforsyning produsert av til sammen 37 kommersielle kjerneraktorer, skriver tyske Wikipedia.

– Faktisk ble strømtilførselen fra kjernekraft erstattet med fornybar energi. Gjennom dette første året uten kjernekraft produserte vi 33 TWh mer enn i samme periode et år tidligere. Samlet om lag 270 TWh. Vår strømproduksjon er renere enn noen gang før, sier professor Bruno Burger i en artikkel på Fraunhofers nettsider.

Tyskland produserte 154,4 TWh strøm fra kull og naturgass i løpet av det kjernekraftfrie året. Dette var 26 prosent lavere produksjon enn for samme tidsrom ett år tidligere.

Importen endte dette året på 23 TWh, mens eksporten endte på 21.3 TWh, altså en netto import på kun 1,7 Twh. Iølge Fraunofer skyldtes ikke importen at landet mangler produksjonskapasitet, men at fornybar produksjon fra Alpene, Danmark, Norge og Sverige er så billig gjennom sommeren at tyske kullfyrte kraftverk ikke kunne konkurrere på pris.

Likevel er ikke Tyskland helt uten kjernekraft, noe av importen stammer fra franske kjernekraftverk, men Fraunofer oppgir ikke hvor mye dette dreier seg om.