Equinors hydrogen-eventyr: Både H2-produksjon og CO2-rensing skal skje i utlandet

«Vi har allerede et rørledningssystem til Europa. Gitt at vi kan utvikle et lager for CO2 i Norge, så kan vi ta CO2 ut av naturgass, og sende hydrogengass gjennom dette rørledningssystemet», sa direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til TU under Norsk olje og gass’ årskonferanse i fjor.

Da lovte han trolig litt for mye: Begge Equinors prestisjeprosjekter skal eksportere gass fra Norge, mens hydrogenproduksjonen og CO₂-rensingen skal skje i Nederland og England.

– Vi sier at man kan bruke en stor del av eksisterende infrastruktur fordi vi vil transportere energi i form av gass så nær kunden som mulig, sier Steinar Eikaas, leder for lav-karbon i Nye energiløsninger i Equinor.

Gass helt til nabotomta

Magnum-kraftverket i Nederland er et av to store hydrogenprosjekter i Europa hvor Equinor er involvert. Gasskraftverket eies av Vattenfall, og planen er å gradvis erstatte gass med hydrogen. Equinor skal ha ansvar for produksjon av hydrogen fra gass, og for CO₂-fangst- og lagring.

– På Magnum-kraftverket ser vi for oss å transportere naturgass helt til nabotomta til kraftverket, og konvertere gassen til hydrogen der. Da trenger man bare hundre meter rørledning med hydrogen fra reformatoren til kraftverket, eller til annet bruk, sier Eikaas.

Hydrogen skal produseres nær anlegget, mens CO₂ kan skipes tilbake til det planlagte CO2-lageret i Norge.

– I prinsippet kunne vi bygget hydrogenanlegget i tilknytning til CO₂-lageret for å spare kostnader for CO₂-transport. Men da måtte vi ha bygget nytt hydrogenrør eller konvertert et eksisterende gassrør for eksport av hydrogen, noe som tilsynelatende er mer kostbart totalt sett, sier Eikaas.

– Ikke aktuelt å tilsette hydrogen i gass

Equinor liker å si at hydrogen fra naturgass med CO₂-håndtering er «nøkkelen til å gjøre norsk gass verdifull» i et fremtidig, grønt Europa. På regjeringens innspillsmøte om hydrogen argumenterte Equinors Per Sandberg for at hydrogen både kan blandes inn i det europeiske gassnettet og erstatte fossil energi.

DNV GL er imidlertid ikke like optimistiske til dette.

– Der er det flere utfordringer. Rørledningene er allerede fullbooket i flere år. Vi har også konkludert med at å tilsette hydrogen i naturgass for videre eksport verken er hensiktsmessig eller aktuelt, sier Jørg Aarnes.

Han ledet DNV GLs arbeid med en stor rapport om hydrogen på oppdrag fra regjeringen.

– Så enten må Norge eksportere gass og reformere den i Europa, eller bygge en egen hydrogen-rørledning. Siden det er lavere tetthet i hydrogenstrømmen, må rørene ha større diameter enn naturgassrør for å transportere samme mengde energi, sier Aarnes.

Vil lagre CO₂ på britisk sokkel

Det andre prosjektet Equinor deltar i er North of England, som er nesten ti ganger større enn Magnum. Der er planen å innføre hydrogen i gassnettet som brukes til oppvarming og matlaging i en rekke nord-engelske byer.

– Vi ser for oss å gjøre selve hydrogen-reformeringen i Storbritannia, og distribuere hydrogen gjennom det lokale lavtrykksnettet. Britene har et moderne system med gassrør som vil tåle det, men man må skifte ut brennerne hjemme hos folk, sier Eikaas.

Han legger til at det britiske el-nettet ikke er dimensjonert for oppvarming, og at å bygge opp infrastruktur som kan takle det ville være en gigantisk omlegging.

Siden prosjektet er stort, og ligger på østsiden av Storbritannia, vil det billigste være å lagre CO₂-en på britisk sokkel.

– På grunn av størrelsen er det også mulig at en trinnvis utvikling med et pilotanlegg er hensiktsmessig for å oppnå verdifull læring før hele konseptet potensielt rulles ut. I så fall kan det være aktuelt å benytte det norske lageret i en tidlig fase, da dette konseptet er mer fleksibelt, sier Eikaas.

– Vil man i disse prosjektene kunne levere hydrogen med CO₂-fangst og -lagring fra dag én?

– Ja, samtlige hydrogenreformere som Equinor vurderer å bygge har CO₂-fangst fra dag én. Det inkluderer eventuelle piloter, lover Eikaas.

Foreløpig på skrivebordet

Prosjektet er så langt bare på skrivebordsstadiet, i form av en 600 siders rapport som beskriver hvordan 3,7 millioner husstander og 40.000 bedrifter i Nord-England kan bli utslippsfrie innen 2034 ved å bruke hydrogen til oppvarming.

Neste steg vil være en studie av engineering og design (FEED), men den er anslått å koste 250 millioner pund. Og det er bare én prosent av totalsummen. Investeringsbeslutningen er planlagt i 2023.

– Det vil ta tid å få på plass en politikk som sikrer rammebetingelser for så gjennomgripende endringer i energibildet, innrømmer Eikaas.

Derfor vil Equinor i mellomtiden designe en pilot for å verifisere CO2-fangstrater, energieffektivitet og CO2 håndtering. Det jobbes også med å utrede produksjon, sikkerhet og hvordan hydrogen skal innføres ute hos forbrukerne.

– En fremtidig FEED-studie vil måtte bygge på dette arbeidet og er derfor ikke igangsatt ennå. Når det gjelder finansiering av studier, så vil det skje med bidrag både fra industrien og fra myndighetene, sier Eikaas.

– Elektrolyse mer lønnsomt

I dag er mer enn 95 prosent av hydrogenet som selges i verden produsert fra gass.

Ammoniakkfabrikken på Herøya (Yara) og metanolfabrikken på Tjeldbergodden (Equinor) er de største hydrogenprodusentene i Norge. De lager hydrogen fra gass til eget bruk. Ifølge DNV GL vil disse anleggene neppe ta i bruk elektrolyse eller installere karbonfangst innen 2030.

Men DNV GL har tro på at elektrolyse med bruk av vannkraft vil vinne fram i Norge før 2030:

– En viktig konklusjon fra oss er at vi kun tror på gassreformering ved de to store anleggene Norge har i dag, og eventuelt ved eksport av hydrogen. Norge vil trenge mindre kvanta hydrogen fram mot 2030, og da er elektrolyse mer lønnsomt, sier Aarnes i DNV GL.

Forbudt å skipe CO₂ over landegrensene

En av driverne bak et CO₂-lager i Norge, er at Norge i framtiden kan tjene penger på å ta imot og lagre CO₂ fra andre land på norsk sokkel. Men enn så lenge er dette forbudt i henhold til London-protokollen, som forbyr transport av CO₂ over landegrensene til havs. Derfor må CO₂ lagres i det landet hydrogenet produseres, eller fraktes via landeveien.

– London-protokollen kan endre seg, men i dag er den et juridisk hinder. Hvis man produserer hydrogen fra naturgass i Norge, så kan man fange CO₂ og lagre den på norsk sokkel, og eksportere hydrogen. Hvis man reformerer naturgass til hydrogen i Europa, må man lagre CO₂ der, sier Jørg Aarnes i DNV GL.

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) tror at utfordringene med London-protokollen er overkommelige.

– Ja, EU er veldig tydelige på at de er det. Det jobbes godt med det, og det er noe vi benytter enhver anledning til å ta opp når vi er rundt om i Europa og prater med våre kolleger i andre lands myndigheter. London-protokollen må finne sin løsning, sier Freiberg.