Equinor vil ha mindre fokus på nullutslipp

– Det er viktig at vi tar i bruk alle løsninger, selv om de ikke er hundre prosent net zero, sier Equinors konserndirektør Irene Rummelhoff til TU.

Å fokusere på lave utslipp, ikke netto null, var også et råd Equinor fikk fra strategidirektør Jeff Currie i Carlyle, et av verdens største investeringsselskaper. Rummelhoff mente det var et godt råd, også for politikere:

– Det er mye detaljregulering. Hvorfor ikke overlate til oss å finne de beste løsningene? Særlig EU vil gjerne si hva løsningen skal være. Vi må være mer pragmatiske, sa Rummelhoff fra scenen under Equinors høstkonferanse i Oslo tirsdag.

Misliker EUs hydrogen-krav

Hun mener diskusjonene om grønt og blått hydrogen er det beste eksemplet:

– Vi kan velge om vi skal redusere 98 prosent av utslippene til en veldig høy pris, eller 95 prosent til halvparten av kostnaden, sier Rummelhoff til TU.

Hun viser til at EU krever at kunder skal bruke en viss mengde grønt hydrogen, mens det ikke er slike krav til blått hydrogen.

– EU har sagt at vi skal ha nøyaktig 42 prosent fra grønn hydrogen. Da tenker jeg: Hvem er i stand til å være så presise på det? Sett heller et mål på hva CO2-avtrykket på hydrogenet skal være, så kan vi utfordre oss selv på å nå de målene, sier Rummelhoff.

I september la Equinor bort sine planer om eksport av blått hydrogen fra Norge. Like etter la Gassco vekk planene om et hydrogenrør til Tyskland, og Shell og Aker skrinla sitt blå hydrogenprosjekt.

Ti tapte år for CO2-fangst

Rummelhoff mener at EU har valgt en mye bedre metode for shipping. Der har de sagt hvor mye CO2-utslippene skal ned, mens det er opp til hvert enkelt selskap å velge teknologi.

– Da kan du enten la én båt gå på 100 prosent grønn metanol, eller du kan velge å bruke LNG eller LPG på alle båtene dine. Uansett tror jeg at vi når målet, sier Rummelhoff.

– Når du sier «la oss velge løsninger», hvilke løsninger blir det da?

– Jeg tror at vi kommer til å ønske å bygge ut masse CO2-lagre. Vi tror det er en løsning som verden trenger. Det har vært en veldig endring i EU nå, heldigvis. Men det tok iallfall ti år før de aksepterte at det var en del av løsningen. Og da har vi tapt ti år, egentlig, med å kunne fjerne CO2 fra industrielle kilder. Så det er veldig synd.

Rummelhoff sier at Equinor fortsatt vurderer å produsere blått hydrogen til både industri og kraftverk.

– Vi vurderer også å bruke mer biomateriale. Vi vurderer havvind. Og batterier.

Vil ha gasskraftverk

Rummelhoff argumenterer også for flere gasskraftverk, en løsning som heller ikke kan bli helt utslippsfri.

– Vi er opptatt av å få fleksibel kraft inn på markedet som kan backe opp fornybart når de ikke blåser eller er sol.

Også her mener hun at EU har måttet gå tilbake på tidligere standpunkt:

– De var veldig imot gasskraftverk. Men nå er det en ganske bred enighet om at gasskraftverk trengs som en backup-løsning. Og så er vi opptatt av å prøve å lage dem så karbonfri som mulig.

Rummelhoff tenker da på karbonfangst og -lagring.

– Da har vi muligheten for iallfall 97 prosent kutt. Det er kanskje ikke net zero, men vi tar iallfall ut stort sett alle CO2-utslippene. Den type løsninger tror vi må være en del av det store systemet, sier hun.

Advarer mot dunkelflaute

– En del av kraftmarkedene som har vært veldig progressive på å introdusere fornybart, de når et tipping point hvor de blir veldig sårbare. Fordi du har så høy andel av fornybart, så er du veldig utsatt de dagene det ikke er sol og vind, sier Equinor-direktøren.

Hun mener man så «et veldig interessant» eksempel i Tyskland 6. november. Da var det såkalt dunkelflaute, altså tåkete og vindstille vær.

– Da var det null produksjon fra fornybart. De måtte starte opp alle gasskraftverkene og alle kullkraftverkene. De startet til med et oljekraftverk for å holde systemet i gang.

– Jeg tror vi skal prise oss lykkelige over at det var i november og ikke i januar, hvor etterspørselen etter kraft typisk er veldig mye høyere, sier Rummelhoff.

Aasland: – Fullt fokus på netto null

Energiminister Terje Aasland (Ap) deltok også på konferansen. Han omfavner ikke umiddelbart rådet om å fokusere mindre på netto null.

– Nei, vi skal ha fullt fokus på netto null fordi det er forpliktelser som ligger i det. Men å samtidig ha mer diversifiserte løsninger på hvordan vi kommer dit, tror jeg er klokt, svarer Aasland.

– Tror du vi når klimamålene hvis vi overlater til Equinor å finne løsningene?

– Mye av de teknologiske løsningene og svarene ligger i selskapene. Jeg tror rammeverket rundt må settes av oss politikere, sier Aasland.

Han viser til at norsk sokkel har både CO2-avgift og utslippskvoter, samtidig som staten støtter prosjekter innen karbonfangst og havvind.

– Med det samspillet, ser vi at ny teknologi kommer. Og så bør vi kanskje være mest opptatt av at ny teknologi og utslippskutt kommer, enn hvilke teknologier som velges, sier Aasland.