Equinor om Kina-riggene: Kun norske arbeidere får tilgang til boresenteret

Flere har reagert etter at Equinor tidligere denne måneden tildelte riggkontrakter til det statseide kinesiske selskapet Cosl.

Til TU sier pressetalsperson Gisle Ledel Johannessen i Equinor at kontraktene er inngått etter strenge sikkerhetsvurderinger og at boreriggene vil bli operert i samsvar med sikkerhetsloven og alle andre relevante krav på norsk sokkel.

I tillegg skal oljeselskapet ha opplyst til regjeringen at riggene ikke vil være koblet opp mot Equinors infrastruktur, og at det vil være folk fra riggoperatøren i deres boresenter for å styre boreriggenes operasjoner.

– Dette er norske medarbeidere som ikke er underlagt kinesisk lovgivning.

Professor Øystein Tunsjø ved Forsvarets Høgskole mener Equinor opererer med skylapper.

Sikkerhetspolitikk

Kritikken mot Equinor handler om en endret sikkerhetspolitisk situasjon, blant annet spenningen rundt Taiwan. Flere politikere har spurt om regjeringens rolle, da Equinor i fjor ble underlagt sikkerhetsloven.

Torsdag svarte olje- og energiministeren at det ikke har vært dialog mellom Equinor og regjeringen før kontrakten ble tildelt. Tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) kaller det oppsiktsvekkende.

Johannessen skriver at Equinor verifiserer alle leverandører opp mot sanksjonsregler, antikorrupsjon, konkurranselovgivning og menneskerettigheter.

– Kontraktene er også i samsvar med kravene i sikkerhetsloven, sier han.

Klausuler for terminering

Det er også et krav at leverandører på norsk sokkel skal være registrert i et kvalifiseringssystem for leverandører, noe som er i samsvar med EUs regelverk for offentlige anskaffelser.

Etter at gassrørledningene Nord Stream ble sprengt i fjor, ble beredskapsnivået på norsk sokkel hevet, og Equinor ble underlagt sikkerhetsloven. Equinor har satt i verk mange sikringstiltak som følge av dette, ifølge Johannessen.

– Disse gjelder også for våre leverandører. Jeg tror alle som jobber i industrien har merket dette, sier han.

Han understreker at selskapet følger opp nye regler og sanksjoner raskt, i samarbeid med norske myndigheter.

– I denne situasjonen har vi satt disse kontraktene for henholdsvis ett og to år, dette gir oss god fleksibilitet i forhold til et lengre bilde. Kontraktene har også klausuler for terminering om uforutsette ting skulle skje, påpeker Johannessen.

– Opererer med skylapper

Øystein Tunsjø er professor og leder av Asia-programmet ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets Høgskole. Han mener det er oppsiktsvekkende at Equinor ikke tok kontakt med myndighetene før de tildelte kontraktene til et kinesisk selskap.

– Equinor hadde selv definert det slik at de kunne beslutte det de gjorde uten å involvere regjeringen. Jeg mener det er veldig oppsiktsvekkende. Equinor opererer med skylapper. De har definert en boks hvor de har teknisk, økonomisk og HMS-kriterier, men ikke sikkerhet slik jeg tenker på sikkerhet, sier Tunsjø.

– De ser veldig til internasjonale retningslinjer hvor man ikke kan forskjellsbehandle mellom selskaper. Men det er ikke slik man gjør når det er knyttet til kritisk infrastruktur, legger han til.

Tunsjø viser til at det i 2017 kom en ny lov i Kina som pålegger selskaper å bistå og samarbeide med kinesisk etterretning.

– De kan be om all info som Cosl og andre sitter på: oppdatert info om norsk sokkel, leting og mer. Det er derfor EU og USA snakker om å gjøre seg mindre avhengig. Så går Equinor i motsatt retning.

Enkel erstatning

Også stortingsrepresentant Ine Eriksen Søreide (H) viser til at sikkerhetsloven sier at virksomheten straks skal varsle myndighetene dersom «den får kunnskap om en planlagt eller pågående aktivitet som kan medføre en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet». Det burde de gjort i dette tilfellet, mener hun.

TU har spurt Equinor om de varslet myndighetene i forkant av kontraktsinngåelsen, men har så langt ikke fått svar på dette.

Tunsjø understreker at det ikke er noe juridisk i veien for å ekskludere selskaper som leverandør.

– Man kan vise til sikkerhetsloven og gi kontrakter til dem vi har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Det enkleste er å gi kontraktene til norske riggselskaper. Equinor kan gjøre det, akkurat som Telenor kunne ekskludere Huawei. Her er det langt mindre problematisk, for Huawei var så dypt inne i 4G-infrastrukturen, og det var ikke sikkert at man hadde noen som kunne erstatte dem. Men her er det masse tilbydere som kan gjøre jobben, poengterer han.

Professoren viser til at Equinor har tjent mye penger på endret sikkerhetspolitisk bilde.

– Men nå passer det dem ikke å ta hensyn til den nye geopolitiske situasjonen. Det er ikke så lett å erstatte Kina, men i denne riggsaken er det enkelt.

– En totalvurdering

Johannessen i Equinor bekrefter at de selv bestemmer hvem som tildeles kontrakter, noe de gjør med utgangspunkt i kriterier for den enkelte anskaffelsen.

– Det er ikke kun pris som avgjør, vi gjør alltid en totalvurdering, der både tekniske og kommersielle kriterier vektlegges. Det spiller også en rolle når riggene er tilgjengelige, hvilken kultur de har for sikkerhet og hvordan de jobber for å redusere utslippene fra sine operasjoner. Vi har vurdert våre tilbydere nøye og gjennomført aktsomhetsvurderinger i forbindelse med denne rigganskaffelsen, poengterer han.

Han skriver at Equinor har god kompetanse på industrielle anskaffelser og er opptatt av en rettferdig, transparent og ryddig anskaffelsesprosess.

Riggene som nå er hyret inn, skal brukes til ulike letebrønner og vil ifølge Equinor ikke ha en avgjørende rolle for produksjonen. Bare den ene riggen skal drive produksjonsboring, og denne vil stå for omtrent 5 prosent av den daglige borekapasiteten til selskapet.

Har tillatelse på sokkelen

Tunsjø påpeker likevel at han ikke kan se noen gjeldende råd for bruk av kinesiske leverandører.

For å få lov til å operere på norsk sokkel må rigger ha en såkalt samsvarsuttalelse fra Petroleumstilsynet. Dette er en vurdering av helse, miljø og sikkerhet av selskap og innretning. Verken Petroleumstilsynet eller Oljedirektoratet vurderer sikkerhetspolitiske problemstillinger ved aktører på norsk sokkel.

Cosl har tre rigger som har samsvarsuttalelser fra hhv 2011 og 2012 og dermed har «arbeidstillatelse» på sokkelen. Den fjerde riggen, Cosl Prospector, har foreløpig ikke en slik tillatelse.