energi

Equinor må svare for oljeforurensing på Mongstad i retten

Bestrider gigantbot. Nå må de svare for utslipp av 200.000 liter olje, fare for utslipp av dødelig gass og manglende vedlikehold.

Equinor må møte i retten, for å svare for gassutslipp og oljeforurensing fra raffineriet på Mongstad.
Equinor må møte i retten, for å svare for gassutslipp og oljeforurensing fra raffineriet på Mongstad.

I desember i fjor ble Equinor ilagt en bot og en inndragning på totalt 720 millioner kroner fra Økokrim. Bakgrunnen var omfattende og langvarig forurensning på raffineriet på Mongstad.

Boten i forelegget er satt til 220 millioner kroner. I tillegg er det i forelegget et inndragningskrav på 500 millioner kroner, som skal reflektere de utgiftene selskapet har spart på mangelfullt vedlikehold.

Equinor valgte å ikke vedta boten, og må dermed møte i Hordaland tingrett. Rettssaken starter tirsdag, og skal gå over åtte uker.

Gigantbot

Inndragningsbeløpet er tidenes høyeste, og boten den nest høyeste til et norsk selskap noensinne.

Det var Miljødirektoratet og Bellona som anmeldte saken til Økokrim i desember 2020.

Økokrim har siden 2021 etterforsket selskapet for alvorlige overtredelser av forurensingsloven. Forelegget Equinor fikk, var bygget på årevis med mangelfullt vedlikehold, som ifølge Økokrim har resultert i ulovlige utslipp av olje og gass.

Økokrim mente de ikke hadde oppfylt sin plikt til forsvarlig vedlikehold av anlegget gjennom flere årtier.

200.000 liter olje

Utslippene som omfattes i saken skjedde ved oljeraffineriet på Mongstad i perioden 2016-2021.

Det mangelfulle vedlikeholdet skal ha bidratt til utallige kjente og ukjente utslipp av olje til grunnen på anleggsområdet, selv om de aldri har hatt tillatelse til utslipp til grunnen.

Blant annet har Equinor selv samlet opp over 200.000 liter olje fra sjø og grunn som stammer fra raffinerivirksomheten.

Et av punktene i forelegget er blitt endret fra det opprinnelige forelegget. I utgangspunktet sto det at 40 tonn med dødelig giftig gass ble sluppet ut på anlegget. Dette er nå endret til at det var fare for et ukontrollert utslipp:

Ustabilisert nafta ble overført til en tank som ikke var designet til å tåle trykket. Ifølge den nye formuleringen i forelegget voldte overføringen fare for at arbeidere i området ble eksponert for giftig konsentrasjon av gassen, samt fare for antenning av flytende petroleumsgass.

Fare for dødelig utslipp

Det første forelegget var basert på opplysninger fra Equinors interne granskingsrapport etter hendelsen. Før sommeren gikk Equinor tilbake på enkelte av slutningene fra granskingsrapporten, blant annet konklusjonene om at det ble sluppet ut 40 tonn gass med en dødelig konsentrasjon av hydrogensulfid.

Equinor mente det var en usikkerhet rundt enkelte av rapportens konklusjoner, som gjør at den ikke kan legges til grunn i en straffesak.

– Vi har sagt oss enig i at granskingsrapporten ikke beviser utover enhver rimelig tvil at utslippets størrelse var 40 tonn med en dødelig konsentrasjon av H2S. Dette handler om det strenge beviskravet i straffesaker, opplyser statsadvokat Maria Bache Dahl til TU.

Økokrim mener fortsatt at Equinor har brutt forurensingsloven på dette punktet.

– Vi mener fortsatt at overtredelsen skapte fare for et dødelig utslipp. Både før og etter endringen retter anklagen seg mot faren for menneskers liv og helbred. Vi vil fortsatt anføre at lovbruddet skal straffes etter det strengeste alternativet i forurensningsloven § 78, poengterer Dahl.

Utslippene i saken

  • 6. desember 2016 ble det sluppet ut 35.000 liter olje fra et hull i rør i ytre anlegg. Den utløsende årsaken til lekkasjen var korrosjon under isolasjon. Deler av utslippet rant ut i sjøen ved Rotevika. Andre deler forurenset grunnen på anlegget og representerte i tillegg en fare for avrenning til sjø.
  • 11.-12. februar 2018 ble det sluppet ut 78.000 liter nafta fra et filter på en kavernepumpe under lasting. Den utløsende årsaken var væskeslag som sprengte ut O-ringen i filteret. Dette skyldtes at dimensjonene for O-ringsporet ikke var tilpasset O-ringen som ble brukt, samt en trykkpuls som var over designbetingelsene i rørsystemet ved oppstart.Deler av utslippet rant ut i sjøen ved kai 1 på ytre anlegg. Andre deler forurenset grunnen på anlegget og representerte i tillegg en fare for avrenning til sjø.
  • 30. januar 2017-30. juli 2018 ble det sluppet ut 6500 liter olje fra Olsensumpen. Den utløsende årsaken var lekkasje i en betongvegg. Deler av utslippet rant ut i sjøen ved Rotevika. Andre deler forurenset grunnen på anlegget og representerte i tillegg en fare for avrenning til sjø.
  • 23. juli 2020 ble det sluppet ut 20.000 liter olje fra et hull i et rør. Den utløsende årsaken var korrosjon under isolasjon. Deler av utslippet rant ut i sjøen ved Mongstadvågen. Andre deler forurenset grunnen på anlegget og representerte i tillegg en fare for avrenning til sjø.
  • 7. juli 2021 overførte ansatte cirka 350 tonn ustabilisert nafta med damptrykk på opp mot 4

    bara

    fra krakkeranlegget til en tank, som ikke var designet for å tåle over 0,96 bara.

    Gassen besto av Liquified Petroleum Gas (LPG) og hydrogensulfid (H2S), og overføringen medførte fare for ukontrollert utslipp av gass fra tanken til luft. Hydrogensulfid er en fargeløs, men dødelig giftig gass, som er kjent for å lukte av råtne egg.

    Overtredelsen voldte fare for at arbeidere i området ble eksponert for giftig konsentrasjon av gassen, samt fare for antenning av LPG. Området var trafikkert og med generelt høyt aktivitetsnivå.

Til retten

Equinor på sin side er uenig i at de ikke har oppfylt plikten til forsvarlig vedlikehold, og valgte dermed å ta saken til retten.

Selskapet opplyser at de er tilbakeholdne med kommentarer, siden saken nå skal behandles i rettssystemet.

– Vi mener det er riktig at denne saken behandles grundig i retten, som har satt av åtte uker til den. Vi ser frem til å belyse hele sakskomplekset når rettssaken starter, uttaler pressetalsperson Ellen Maria Skjelsbæk til TU.

Da boten fra Økokrim ble kjent i desember i fjor var Equinor raske til å bestride at selskapet ikke hadde oppfylt plikten til forsvarlig vedlikehold av anlegget, og at selskapet skulle ha spart utgifter på mangelfullt vedlikehold.

Selskapet påpekte videre at Økokrim ikke hadde konkretisert hva den straffbare uaktsomheten består i.

– På sin plass

Bellona anmeldte Equinor i 2020, hvor de ba politiet etterforske brudd på forurensingsloven på Mongstad.

Eivind Berstad i Bellona mener Equinor har frekkhetens nådegave når de mener raffineriet er forsvarlig vedlikeholdt.

– De halverte vedlikeholdsbudsjettet i 2016, selv om 52 av 84 inspiserte rør trengte vedlikehold. Equinors egen granskingsrapport viser at manglende vedlikehold er en av årsakene til oljelekkasjene. En rekordbot er på sin plass, sier han til TU.

Powered by Labrador CMS