energi
Equinor frifunnet etter at tre ingeniører gikk til sak
500.000 kroner til hver av dem, totalt 1,5 millioner kroner, er rimelig betaling for en oppfinnelse, ifølge dom.
Tre sivilingeniører møtte arbeidsgiveren Equinor i retten i høst. Striden handlet om hva som er «rimelig» betaling for ingeniørenes oppfinnelse.
De tre mente at dette var et sted mellom 10 og 175 millioner kroner samlet, slik dommeren forsto det.
I dommen blir nå Equinor frifunnet. Oljeselskapet har betalt oppfinnerne 500.000 kroner hver for oppfinnelsen, og Oslo tingrett slår fast at det er rimelig.
– Enorme besparelser
Advokat Arve Hallberg i ingeniørorganisasjonen Tekna representerer de tre sivilingeniørene. De krevde rimelig vederlag etter skjønn.
– Vi registrerer at domstolen ikke var enige med oss i at belønningen burde være større enn de 1,5 millionene som våre klienter har fått utbetalt, skriver Hallberg i en uttalelse.
– Equinor, og det andre selskapet som er gitt tilgang til teknologien, har hatt enorme besparelser ved dens bruk, fortsetter han.
Oppfinnelsen er en patentert metode for å legge oljerør, som blant annet er brukt på Aasta Hansteen-feltet.
Både Tekna og oppfinnerne er kritisk til flere sider av dommen. Den blir likevel ikke anket etter «en helhetsvurdering», ifølge Hallberg.
– Fornøyd
– Vi er fornøyd med dommen, skriver Equinor-talsperson Ola Morten Aanestad i en e-post til TU.
Han legger til at de er fornøyd med å ha fått gjennomslag for nær sagt alle sine anførsler. Hvilke forventninger Equinor kunne ha til sine høyt kvalifiserte ansatte, nærheten mellom oppfinnelsen og ansettelsesforholdene og at det er en lang vei fra en idé til en kommersialisert teknologi, er noen av dem.
Retten slår fast at den mener det ikke er grunnlag for å sette andelen som skal gå til oppfinnere noe særlig høyere enn noen promille.
Skulle få 25.000 kroner
Rettsavgjørelsen er en av få på området og gir et innblikk i Equinors belønningssystem.
I retten forklarte den ene sivilingeniøren at de ble tilbudt 25.000 kroner for oppfinnelsen fra Equinor etter at den var tatt i bruk. Da hadde de allerede mottatt 5000 kroner hver da patentsøknaden ble levert og ytterligere 10.000 kroner da patentet ble godkjent.
Etter at de tre sendte prosessvarsel og etter flere diskusjoner med arbeidsgiveren, betalte Equinor mer. Til slutt 110.352 kroner istedenfor 25.000 kroner, ifølge dommen.
Oppfinnerne aksepterte heller ikke det. Saken havnet i Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser, uten at de ble enige.
I januar saksøkte de tre oppfinnerne arbeidsgiveren. Etter en runde med rettsmekling, hvor de heller ikke ble enige, betalte Equinor ut mer. Da hadde hver av dem totalt fått 500.000 kroner.
– Dette viser at det var riktig å ta kampen, mener Hallberg.
– Mektige arbeidsgivere
Oljeselskapet krevde 2,9 millioner kroner i sakskostnader fra de tre sivilingeniørene. Dommeren skriver at de har «gjennom saksanlegget oppnådd vesentlig mer enn de oppnådde uten søksmåI». Det gjør at de tre slipper å betale sakskostnader til Equinor.
– Tekna og oppfinnerne har i hele prosessen ønsket reelle og faktabaserte forhandlinger med arbeidsgiver for å unngå en rettslig prosess, skriver Tekna-advokaten.
Ifølge ham har Equinor ikke åpnet for dette.
– Kun i tilknytning til formelle prosesser har de beveget seg med tilleggsutbetalinger, men aldri i reell dialog med oss, skriver Hallberg og viser til meklingen i meklingsnemnda og rettsmeklingen.
Sivilingeniørenes sakskostnader var 1,6 millioner kroner. Tekna førte saken kostnadsfritt for de tre medlemmene, bekrefter advokaten.
– Ved å bringe saken for domstolen har Tekna vist at de står opp for medlemmene, selv i møte med mektige arbeidsgivere, uttaler Hallberg.
I en situasjon der en ressurssterk arbeidsgiver benytter «svært dyr
juridisk bistand», er det i praksis ikke mulig for ansatte å reise krav mot en arbeidsgiver uten å risikere langt større kostnader enn hva godtgjøringen kan bli, ifølge ham.
Kranglet om verdi
Selv om Equinor i hovedsak har fått medhold, har oppfinnerne fått rett i en ting: Lisensinntektene alene er ikke avgjørende for verdien av oppfinnelsen – også besparelsene den har ført til, teller.
Bakgrunnen er at Equinor lisensierte ut oppfinnelsen til Subsea 7. Oljeselskapet mener inntektene fra dette gir det beste bildet av verdien. Dette er de tre oppfinnerne helt uenig i, de mener man må se på hvor mye Equinor har spart på å bruke teknologien.
Tekna-advokaten mener dommen her viser at Equinors praktisering av sitt eget belønningssystem, ikke er i tråd med kravene i loven. Han mener det kan aktualisere gjenåpning av saker om betaling av oppfinnelser i Equinor og gi forventninger om endring av praksis.
TU har gitt Equinor mulighet til å kommentere Tekna-advokatens synspunkter.
– Equinor er stolt av sine innovative ansatte. Det er synd at det kom til rettssak i denne saken. Equinor har flere ganger forsøkt å løse saken, men avstanden mellom partene var stor, skriver Ola Morten Aanestad.
– Equinor er som arbeidsgiver opptatt av likebehandling av sine ansatte, fortsetter han.
Tekna er en av Teknisk Ukeblads eiere.