Enstemmig nei til kjernekraft i Norge

Kjernekraftutvalget har enstemmig kommet fram til å anbefale at det ikke startes en prosess med sikte på at Norge skal bli et kjernekraftland nå.

Dette begrunnes med at en slik prosess vil være svært omfattende og at det bare kan forsvares hvis det skulle bli aktuelt for Norge å bli et kjernekraftland før 2050.

Utvalget begrunner sin anbefaling med en rekke argumenter. Her er de viktigste:

• Kraftprisene i Norge vil ikke dekke kostnadene til kjernekraft med dagens kunnskap.
• Kjernekraft kan ikke bidra til at Norge når sine klimamål før 2050.
• Norge har ingen erfaring med kjernekraftproduksjon og ingen komparative fortrinn. Vi bør la land med erfaring prøve ut nye konsepter som små modulære reaktorer (SMR).
• Norge bør avvente mulige teknologiske nyvinninger innen kjernekraft.
• Norge mangler kompetanse og kapasitet på kjernekraft-området.
• Det er stor usikkerhet og høyere risiko for investorer i et nytt kjernekraft-land. Investeringer kan utebli til tross for omfattende tilrettelegging.

Merker seg anbefaling

– Jeg ser frem til å lese den og sette meg grundig, grundig inn i den, sa energiminister Terje Aasland (Ap), da han fikk overlevert rapporten.

Den sendes nå på offentlig høring, med frist 1. oktober. Etter det vil regjeringen vurdere den videre prosessen.

– Dette er et viktig og krevende oppdrag, ved å gjøre en bred gjennomgang og vurdere ulike sider ved en eventuell fremtidig utbygging av kjernekraft i Norge, sier Aasland.

Bedre kunnskap gir bedre beslutninger, understreker statsråden.

– Uansett hva man måtte mene om kjernekraft, så er det viktig at vi har en kunnskaps- og faktabasert debatt.

Aasland sier at han har merket seg utvalgets tydelige anbefaling, om å ikke satse på kjernekraft nå, og tar den til etterretning.

Overraskelser

Utvalgsleder Kristin Halvorsen sier til TU at hun er glad for at anbefalingen er enstemmig.

– Jeg tror det skyldes at vi har jobbet oss gjennom et felles grunnlag. For meg har det vært fantastisk morsomt å lede dette utvalget. Vi har lært mye av hverandre og fått oss noen overraskelser underveis.

– Som for eksempel?

– For eksempel trodde jeg at SMR-konseptet var kommet mye lenger. Samtidig er jeg mye mer positiv til kjernekraft i dag enn jeg var før arbeidet begynte. Når jeg ser på alle sikkerhetstiltakene på internasjonalt nivå, mener jeg vi kan anbefale kjernekraft også i Norge.

Men altså ikke før tidligst i 2045.

Halvorsen utdyper at de har god oversikt over den teknologiske utviklingen.

– Det er mange som har vært optimistiske på hvor fort det kan gå og utvikle, ikke bare SMR-er, men også annen, mer avansert kjernekraftteknologi – som jo har vært kanskje litt overoptimistiske, sier hun.

Høye kostnader

Utvalget mener det er liten risiko om Norge bestemmer seg for å satse på kjernekraft i fremtiden, men legger til grunn av det foreløpig er flere ulemper enn fordeler.

Når det gjelder kostnader, mener utvalget at de vil ligge på 132–219 øre/kWh, mens forventede kraftpriser etter 2040 vil ligge på 50–80 øre/kWh.

– Kostnadene ved kjernekraft må falle med 70 til 80 prosent for at kjernekraft skal være lønnsomt, slår utvalget fast.

Enorme kostnader

Derfor forutsetter kjernekraft i Norden store statlige subsidier. Utvalget har regnet på investeringskostnadene og kommet til følgende eksempler:

• 2000 MW fra to storskala reaktorer vil koste 200–350 milliarder kroner.
• 2100 MW fra seks små, modulære reaktorer vil koste mer, mellom 230 og 370 milliarder kroner. Finanseringskostnadene vil utgjøre minst 66 prosent.

– Norge kan ikke satse litt på kjernekraft. Det er kostnader involvert som må deles på mange, sier Halvorsen, og viser blant annet til deponi.

Utvalget har ikke klart å beregne fremtidig kraftbehov på grunn av stor usikkerhet. Her støtter utvalget seg på en rapport fra konsulentselskapet Afrys markedsanalyse.

Ulempene

Blant de viktigste ulempene ved kjernekraft fremheves at radioaktivitet og strålefare krever høy grad av sikkerhet i hele prosessen. Det forutsetter omfattende statlig ansvar for styring og regulering.

– Kjernekraft krever en plan for mellomlagring, dekommisjonering og trygt deponi i 100.000 år, skriver utvalget.

Også Halvorsen trekker frem at sikkerhetsaspektet krever høye kostnader.

– Det ble tydelig for oss da vi skulle inn i dette anlegget i Finland. Det krever mye sikkerhet, sier hun, og viser til utvalgets studietur til et kjernekraftverk.

NOU-rapporten er på nærmere 500 sider. Det er hele 48 år siden forrige kjernekraftutredning. Statnett har bidratt med en rapport om nettutfordringene ved kjernekaft.

Utvalget vil ikke anbefale off grid-løsninger som Norsk Kjernekraft har snakket om, men mener at kjernekraft bør være knyttet til kraftnettet, av sikkerhetshensyn.

Bør satse på utdanning

Utvalget kommer med en sterk anbefaling til myndighetene om å satse på utdanning og kompetanse. Gjerne i samarbeid med Sverige og Finland.

De viser til at Polen startet sine forberedelser til kjernekraft allerede i 2005, men vil starte sin produksjon først i 2028.

Utvalget anbefaler at Norge følger Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) milepæls-tilnærming, som beskriver hva som kreves av forberedelser i land som ønsker å etablere kjernekraft.

– Vi håper at vi kan bidra til en mer pragmatisk debatt om kjernekraft. Vi anbefaler ikke, men skaffer oss en opsjon på å innføre kjernekraft i fremtiden, sier Kristin Halvorsen, som er formelt ferdig som direktør for Cicero Senter for klimaforskning 1. mai.

10 meldinger

Det finnes allerede planer om etablering av kjernekraftverk flere steder i Norge.

Det er levert inn totalt 10 meldinger med forslag til utredningsprogram for etablering av kjernekraft i Norge, inkludert et anlegg på Svalbard.

I februar 2026 fastsatt Energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet et utredningsprogram for planane om et kjernekraftverk i Taftøy Næringspark i kommunene Aure og Heim.

Regjeringen har sagt at den vil vente på vurderingene fra Kjernekraftutvalget før det blir tatt stilling til behandlingen av de andre meldingene.