Enormt potensial for havvind i fattige land: Kan skyve ut kull

Havvind har opplevd enorm vekst de siste årene. Veksten er drevet fram av fallende kostnader.

Der elektrisitet fra havvind kostet 1,71 krone per kilowattime (kWh) i 2011, bygges nå havvind i Storbritannia til 44 øre per kWh.

Men så langt har utbyggingene bare funnet sted i industrialiserte land. Mens Tyskland, England og Danmark fører an, er det foreløpig bygd svært lite havvind i Asia, Afrika og Latin-Amerika.

Nå kan det endre seg.

Ti ganger større enn Tyskland

For ifølge Verdensbankens utviklingsprosjekt ESMAP er mulighetene for havvind vel så store i såkalte voksende økonomier. I en ny rapport estimerer de havvindpotensialet i åtte framvoksende økonomier, og resultatet er oppsiktsvekkende.

– Vi har kartlagte et potensial på 3000 gigawatt (GW) i åtte ulike land, sier Oliver James Knight, en av prosjektlederne bak rapporten.

Potensialet fordeler seg på 2000 GW for flytende havvind og 1000 GW for bunnfaste installasjoner.

Dette er en helt enormt tall. Til sammenlikning har Tyskland totalt installert 200 GW med elektrisk energiproduksjon. Det betyr at det tekniske potensialet for flytende havvind i disse åtte landene alene er ti ganger større enn all utbygd elektrisitetskapasitet i Tyskland.

– Det er et teknisk potensial, understreker Knight.

– Når du kommer ned på hvert enkelt land, vil det være konflikter med shippingruter, miljøforhold og annet. Vi foreslår ikke at de skal bygge ut hele sitt potensial, men det illustrerer mulighetene, og selv om man bare bygger ut en fjerdedel, vil det bety enormt, sier James Knight.

– Kan konkurrere med kull

Han sier studien tar for seg viktige land med store klimagassutslipp. Landene som er med i studien er Brasil, India, Marokko, Filippinene, Sør-Afrika, Sri-Lanka, Tyrkia og Vietnam (se egen tabell).

Brasil er landet med det største potensialet for havvind, ifølge rapporten. Dette landet kan alene bygge ut 480 GW med bunnfast havvind. Det er et potensial som er 3,5 ganger høyere enn hva landet i dag har installert totalt av elektrisitetsproduksjon fordeler på vannkraft, atomkraft og fossil energi. I tillegg mener ESMAP hat Brasil har potensial for 784 GW med flytende havvind.

– En svært viktig rapport

Per-Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans i Miljøstiftelsen Zero, er full av lovord om den nye rapporten.

– En svært viktig rapport. Dette er markeder med enorm vekst i energietterspørselen. Det er land som trenger mye mer energi og som planlegger å bruke kullkraft for å nå målet, sier han.

Sbertoli viser til at verden må redusere kullbruken med 60 prosent innen 2030, om man skal nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Et slikt temperaturmål kan se nesten umulig ut å nå. Men dersom land som Vietnam, India og andre framvoksende økonomier nå velger havvind, i tillegg til andre fornybar energikilder framfor kullkraft, er det mulig, tror Sbertoli.

Havvind er i rivende utvikling og denne uken anslo det internasjonale energibyrået IEA at havvind ville øke med 15 ganger dagens kapasitet og nå en trillion dollar i investeringer innen 2040.

– FNs generalsekretær har allerede bedt om full stans i all utbygging av kullkraft. Da er spørsmålet hva disse landene skal erstatte grunnlasten med? Havvind har en kapasitetsfaktor på mellom 40 og 60 prosent, og har sånn sett mulighet til å erstatte mye av grunnlasten som nå kommer fra kull, sier han.

Flytende blir viktig

Oliver James Knight sier at et viktig poeng med rapporten er å få fram potensialet for flytende havvind.

– To tredjedeler av potensialet vi har identifisert er på flytende havvind, sier han.

Dette er en teknologi som har kommer langt kortere enn bunnfast havvind.

– Men ikke alle land har grunne kystlinjer som egner seg for bunnfaste installasjoner. Ser du på potensialet for havvind i eksempelvis Sør-Afrika, så er svært mye av det potensialet på flytende havvind. Det viser hvor viktig det er at denne teknologen nå oppskalerer og utvikler seg raskt, forklarer han.

Equinor er verdensledende

Norske Equinor er verdensledende på flytende havvind, og Sbertoli i Zero mener det er mulig for norske bedrifter å ta markedsandeler om de nå er tidlig ute med å posisjonere seg.

– For norske aktørers del vil det være fordelaktig å etablere seg tidlig i markedet. Det kan være noe mer risiko i en startfase, men muligheten vil være veldig store på sikt, sier han.

Oliver James Knight mener havvind er et realistisk alternativ til kullkraft.

– Ja, det er åpenbart. Ser du på prisutviklingen for havvind, har den falt dramatisk de siste to år. Nå bygger de havvind i Storbritannia til 44 øre per kilowattime. Det er attraktive priser som kan konkurrere med kull i mange land. Nå sier ikke jeg at de første prosjektene i Sør-Afrika eller Brasil vil kunne bygges ut til samme pris, men når man får opp volumene, er det der prisen ligger, forklarer han.

– Derfor mener vi havvind er attraktivt ikke bare ut i fra et internasjonalt klimaperspektiv, men også av energisikkerhetshensyn og prishensyn, sier analytikeren.

Rapporten fra Verdensbanken vil presenteres på Zerokonferansen 6. november. Der vil også Mainstream Renewables legge fram planene for det første havvind-prosjektet i Vietnam, som de planlegger konstruksjonsstart på neste sommer.