Enøk-pott oppbrukt på ti dager: Dette brukte kommunene pengene på

SISTE: Torsdag formiddag ble det klart at regjeringen fyller opp enøk-potten med 300 nye millioner.

– Vi har satt i gang Norconsult allerede for å være klar i startgropa hvis potten fylles opp på nytt, sier Lars Johan Bjerkvoll, daglig leder i Stange Kommunale Boligforetak.

Etter at energikrisa slo inn over Europa for to år siden, fikk Husbanken i fjor 160 millionene kroner til energisparing i kommunale boliger. Da tok det bare ti dager før hele pengepotten var borte.

I mai kom det 104 nye millioner, og i dag er det varslet at regjeringen for tredje gang skal fylle på med friske penger til enøk i omsorgsboliger, sykehjem og kommunale utleieboliger.

Solceller på 300 sykehjem

Av pengene som er delt ut til nå, er Stange blant kommunene som har fått støtte til flest tiltak. De har prioritert utskifting av vinduer og etterisolering av tak og vegger. Mange av tiltakene har dreid seg om innblåsing av isolasjon i tak og loft.

Nå jobber Stange kommune med å etterisolere en tomannsbolig for vanskeligstilte.

– Det bor en barnefamilie i huset, og dem vil vi gjerne prioritere. Det er jo også stigmatiserende å bo i de dårligste boligene, sier Bjerkvoll.

Men når man ser på antall kilowattimer spart, er det solceller og varmepumper på omsorgsboliger og sykehjem som kommer best ut.

Totalt har 301 omsorgsboliger og sykehjem fått installert solceller, som til sammen gir 4,4 millioner kWt (4,4 GWh). Blant annet Kongsberg har satset på solceller på kommunens sykehjem.

I tillegg har 553 boenheter i 202 boliger fått varmepumpe, noe som er anslått å spare 4,5 GWh strøm.

(Under artikkelen er en liste over hvilke kommuner som har gjennomført flest tiltak.)

Ønsker å isolere blokk fra 70-tallet

De største prosjektene i Stange er tre omsorgsboliger med 25-30 boenheter hver. Siden de har flate tak, isolerte man oppå det gamle taket og la ny taktekking på toppen.

– Taket var gammelt, så det måtte vi ellers tatt som vanlig vedlikehold. Vi har fått gjort mye vedlikehold med dette tilskuddet, sier Bjerkvoll.

Han er klar i startblokka når det nå kommer nye penger i statsbudsjettet. Neste prosjekt er en blokk med 54 leiligheter fra 1970-tallet.

Bjerkvoll tror de kan halvere energiforbruket til oppvarming hvis blokka etterisoleres, og får nye vinduer og dører.

– Kravet på den tida var 10 centimeter isolasjon og man tillot dobbelt så høy varmegjennomstrømming som i dag. Men selve blokka er dønn solid, i armert betong. Den kan stå i 50 år til hvis disse grepene tas nå. Det håper vi å få støtte til neste år, sier Bjerkvoll.

Har kostet mindre enn beregnet

Boligforetaket har fått 12,9 millioner i tilsagn, men de trenger ikke å hente ut alle pengene: Stort sett alle tiltakene deres har nemlig kostet mindre enn beregnet.

– Vi har fått tilbakemeldinger om at mange kommuner har greid å gjøre det billigere enn i Enovas kalkulator, som vi har lagt til grunn for beregning av tilskudd, sier fagdirektør i Husbanken, Are Martin Sauren.

– Det blir en vurdering inn mot neste år, for hvis tiltakene er billigere enn antatt, kunne man delt ut penger til flere tiltak, sier Sauren.

– Varmer mitt hjerte at kommunene velger disse tiltakene

Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) mener de høye søkertallene viser at kommunene ønsker å gjøre enøk-tiltak, men trenger stimuli for å få det til.

– Etterisolering og bedre vinduer er kjempebra tiltak. Da har du oppgradert bygningsmassen for lang tid framover.

– Flere velger etterisolering og nye vinduer enn solceller og varmepumper. Hva forteller det?

– Man kan si at etterisolering er en lavthengende frukt, men det kan være en stor kostnad hvis man ikke likevel hadde planer om å oppgradere bygningskroppen. Så det varmer mitt hjerte at kommunene velger disse tiltakene, sier Sæther.