Energinet og Evida skal eie og drifte hydrogenrørledninger i Danmark

I juni la den danske regjeringen frem en avtale, som åpner opp for at de dansk-eide selskapene Energinet og Evida skal eie og drifte hydrogenrørledingene i landet. Hydrogenrør vil gjøre det mulig å lagre og transportere store mengder energi over lange avstander. Danmark har ambisiøse mål for den grønne omstillingen. Avtalen som beskrives som «en viktig milepæl» i Danmarks hydrogeneventyr, kan bidra til å gi dem et forsprang i å etablere en Power-to-X-sektor (PtX) i landet.

PtX er en samlebetegnelse for foredlingsprosesser, der fornybar strømproduksjon via elektrolyse foredles til hydrogen. Sammen med CO₂ og nitrogen, kan hydrogen bli brukt til blant annet produksjon av syntetiske flytende eller gassformige drivstoffer. PtX-drivstoff kan erstatte fossile brensler i en rekke sektorer, som for eksempel skipsfart, luftfart, landbruk og deler av tungtransport. Danmark har bevilget hele 1,25 milliarder danske kroner for å sette i gang produksjonen av grønt hydrogen for å bli Europas grønneste kraftverk.

Skal utnytte tidligere kunnskap, ressurser og infrastruktur

Energinet og Evida eier og driver metangassinfrastrukturen i Danmark. Nå vil de få viktige roller i planleggingen og byggingen av fremtidens hydrogenrørledninger. I avtalen kom det frem at selskapene kan øke tempoet i etableringen av dansk rørbasert hydrogeninfrastruktur, ettersom de har mulighet til å utnytte kunnskap, ressurser og infrastruktur fra eksisterende elektrisitet og metangass. I en pressemelding, sier Lars Aagaard, klima-, energi- og forsyningsminister i Danmark, at selskapene også skal være med å koordinere utbyggingen av hydrogeninfrastruktur med nødvendig utvidelse av strømnettet til PtX-anlegget.

Danmark har store ambisjoner for massiv utbygging av havvind, som kan levere store mengder grønn strøm, som de kan bruke til å lage hydrogen og grønne brensler som kan erstatte fossile brensler i Danmark, men også andre land i Europa.

– Denne avtalen rydder en stein ut av veien, slik at vi kan få lagt rør i bakken og gjøre eventyret til virkelighet, sier Aagaard i pressemeldingen.

Kan posisjonere Skandinavia som en stabil rute for hydrogen-import

Danmark har i likhet med Norge tilgang til enorme mengder fornybar energi. I midten av juni ble det skrevet en avtale mellom landene om å styrke samarbeidet på energiområdet. I avtalen ble grønt hydrogen utpekt som et satsingsområde, noe som er gode nyheter for det dansk-norske samarbeidet om hydrogen og grønt drivstoff.

EU har planer om å produsere ti millioner tonn hydrogen selv, og importere ti millioner tonn. Totalt ønsker de derfor å ha tilgang på 20 millioner tonn hydrogen innen 2030. Tor Kristian Haldorsen er kommunikasjon- og myndighetskontakt i Norsk Hydrogenforum. Han sier til Teknisk Ukeblad at EU har sett på fem forskjellige importkorridorer, og at Nordsjø-ruten er en av dem.

– Det at Danmark nå posisjonerer seg for storskala eksport til Europa, viser at det ikke bare er Norge som har potensialet til å dekke store deler av EUs hydrogenbehov. Det er derfor viktig at vi gjør det vi kan for å sikre vår posisjon som energinasjon og ta en lederrolle i den voksende hydrogenindustrien, sier Haldorsen.

Samtidig tror han Danmarks satsing på hydorgen kan bidra til å posisjonere Skandinavia, eller denne Nordsjø-ruten, som den foretrukne ruten for import av store mengder hydrogen.

Kan bli hydrogenrør mellom Norge og Tyskland

Det er viktig å ha gode samtaler med andre land, både på et politisk nivå og et industrielt nivå, blant annet om regelverksutvikling, teknologisamarbeid og infrastruktur. I den grønne omstillingen spiller hydrogen en viktig rolle.

– Uten hydrogen vil vi ikke klare å bli kvitt de virkelige tunge utslippene i Europa, fordi det som regel er få eller ingen alternativer til hydrogen i sektorer hvor elektrifisering er vanskelig, sier Haldorsen.

Behovet er enormt for hydrogen til tungindustrien i Europa, for eksempel i stål-, kjemi-, glass- og papirindustrien. Bare i Europas største stålverk – ThyssenKrupps anlegg i Duisburg – slippes det ut opp mot 20 millioner tonn CO₂ hvert år. Til sammenligning slipper Norge som helhet ut 49 millioner tonn årlig. Her vil hydrogen derfor være helt avgjørende.

Sammen med det tyske energibyrået DENA, jobber den norske gassrøroperatøren Gassco med en mulighetsstudie om et eventuelt hydrogenrør mellom Norge og Tyskland. Studien skal kartlegge hva det faktisk finnes av mulige eksportrettede hydrogenprosjekter i Norge, og muligheten for å realisere og bygge et hydrogenrør. Ifølge Gassco er røret prosjektert med overkapasitet på 30 prosent utover planlagte prosjekter for blått hydrogen i Norge, slik at røret også vil kunne transportere hydrogen fra andre prosjekter langs rørledningsruten.

– Norge har dermed en unik mulighet til å posisjonere seg som en sentral, stabil og sikker leverandør av hydrogen til Europa, sier Haldorsen.