Energiministeren til TU: Vi skal fysisk begrense eksporten

– Når vannstanden faller ned mot et kritisk lavt nivå, blir det eksportrestriksjoner, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) til TU.

Han har bedt NVE om å finne grenseverdier for hva som er kritisk lavt nivå. Sammen med departementet gjør de nå beregninger med utgangspunkt i flerårsmagasinene i de områdene som nå har en presset kraftsituasjon.

– Vi lager nå en ny styringsmekanisme som automatisk begrenser eksporten i kritiske situasjoner. Mekanismen skal gjøre oss trygge på å sikre nasjonalt forbruk, sier Aasland.

Skal redusere kapasiteten i kablene

Flere har spekulert på om regjeringens plan har vært å sette grenser for produksjonen av vannkraft. Nå bekrefter Aasland at det er eksporten som skal begrenses hvis nødvendig.

– Ja, det er den fysiske eksporten, ikke produksjonen. Det er viktig å opprettholde vannkraftas mulighet til å produsere for å ivareta norsk forsyningssikkerhet. Vi går ikke inn og endrer magasin-disponeringene, for det er omfattende. De har manøvreringsreglement og konsesjoner de forholder seg til, og det skal de fortsatt gjøre, sier Aasland til TU.

– Hvordan skal det skje?

– Det blir en reduksjon i effektkapasitet på eksportsiden. Det er Statnett som forvalter dette, og alle detaljene må på plass først.

– Vil begrensningene spres jevnt over alle mellomlandsforbindelsene, eller vil dere strupe enkelte kabler?

– De som kan alle detaljene, sitter og jobber med dette nå. Først må vi finne innslagspunkter i vannmagasinene våre, særlig i flerårsmagasinene. Hva er kritisk lavt nivå? Når skal vi begynne å tenke på dette?

– Den tekniske justeringen, om det er Statnett som skal styre eller om det gis styringssignal fra energimyndigheten, kommer vi tilbake til, sier Aasland.

Sikre på at det lar seg gjennomføre

EØS-regelverket åpner for at land kan strupe krafthandelen hvis forsyningssikkerheten er truet. Men reglene sier ikke noe om fyllingsgrad, og eventuelle forsyningsproblemer i Norge kommer ikke før i den såkalte vårknipa.

Tidligere professor i kraftsystemer Gerard Doorman har sagt til TU at han tror det blir komplisert å begrense krafteksporten ved å begrense kablene.

– Dette styres av EØS–avtalen og energiregelverk i EU. Er dere sikre på at dette lar seg gjøre?

– Ja, vi er sikre på at det lar seg gjennomføre. Vi ser hvordan Europa nå gjør det med gassen; de holder tilbake. De kunne produsert mer i gasskraftverkene, det hadde vært en fordel for Norge. Det er i prinsippet akkurat det samme.

– Men de bremser produksjonen, mens dere vil bremse eksporten?

– Dette handler om at vi som stat har ansvaret for forsyningssikkerheten, og det vil vi gjøre med denne styringsmekanismen. Så er det ulike måter å gjøre det på, fordi man har ulike energikilder. Europa kan styre gassen, mens vi må styre langsiktig ut fra hvordan vannkraftmagasinene faktisk virker, svarer Aasland.

ACER krever minst 70 prosent flyt

Han presiserer at energisamarbeidet med EU fortsatt er viktig for Norge.

EU har innført en grense på at minimum 70 prosent av kapasiteten på mellomlandsforbindelsene skal være tilgjengelig for handel. Fram til 2025 kan landene få overgangsordninger, slik Tyskland har fått på NordLink-kabelen til Norge.

Å maksimere kapasiteten til markedet «gir den billigste elektrisiteten til forbrukerne og er særlig viktig når land må lite på sine naboer når det gjelder energisikkerhet, forsterket av den pågående energikrisen. Det øker også konkurranse over grensene og leverer mer fornybar energi», skriver ACER på sine nettsider.

Høyt press på NVE

I dag finnes det ikke en grense som sier hvilke fyllingsgrader som er kritiske for strømforsyningen i Norge. Aasland vil ikke si når NVE vil ha disse grenseverdiene på plass.

– Jeg har sagt at de skal jobbe så raskt som mulig, men det er et stort press på energimyndighetene om dagen.

– Snakker vi om en måned eller et halvår?

– Jeg vil ikke si om det går én eller to måneder. Jeg vil bare at det skal være kvalitetsarbeid, for det er snakk om forsyningssikkerheten i Norge.