Energikommisjonens leder «har et stort problem med» statlig batteri-milliard

– Jeg har lite forståelse for det. Det er krevende å se at vi kan lykkes der. Det er helt flott hvis private investorer ser mulighetene i batteriproduksjon. Men at vi som samfunn skal gå inn og støtte dette med midler fra fellesskapets kasse, det har jeg et stort problem med, sier Lars Sørgard til TU.

Han er professor i samfunnsøkonomi ved NHH i Bergen, og var leder for regjeringens Energikommisjon.

Torsdag kunngjorde Innovasjon Norge at de gir 995 millioner kroner i tilskudd til batteriprosjektene Vianode, Morrow, Cenate og Beyonder. Samlet sett er dette den største tildelingen Innovasjon Norge noensinne har gitt.

Utsikter til knallhard konkurranse

– Det er problematisk hvis staten går inn og plukker det de tror er en vinner, som på sikt kan vise seg å bli en taper, sier Sørgard.

På Fornybarkonferansen i Bergen torsdag, tok siviløkonomen til orde for at Norge ikke burde gi støtte til grønn industri i det hele tatt.

– Utgangspunktet for Norge er at vi har knapphet på både kraft og arbeidskraft. Næringslivet står med åpne armer og venter på folk, sier Sørgard.

Han minner om at prognosene tilsier større knappheten fremover, med en større andel pensjonister.

– Så når politikerne skal bygge opp grønn industri for å skape arbeidsplasser, løser de et problem vi ikke har. Tvert imot, de forsterker problemet, og det blir enda mer kamp om arbeidskraften, sier Sørgard.

Knapphet på kraft og arbeidskraft

På konferansen møtte han motbør fra blant andre Fornybar Norge-leder Åslaug Haga. Hun mener det er farlig å ikke bidra til grønn næringsutvikling, når oljeindustrien kommer til å gå nedover om noen år.

– Hva tror du vil erstatte oljeindustrien?

– Jeg tenker at vi skal la alle blomster blomstre. Vi har et veldig bredt og aktivt næringsliv i Norge. Alt fra industri til tjenesteyting. Mange ønsker å ekspandere, men de får ikke tak i kraft eller arbeidskraft. La oss bygge på det, heller enn å trykke på gassen for grønn industri, sier Sørgard.

– Er du ikke redd for at norsk næringsliv skal bli utdatert, mens andre land satser på nye næringer?

– Vi skal ha grønn omstilling, men ikke nødvendigvis en stor, grønn industri. Vi kan ha hi-tech, fin-tech og vi skal fortsette med fiske og oppdrett, sier Sørgard.

USA kan ta batterifabrikkene

– Vi skal også ha grønn industri på kloden. Men USA har kommet med en stor plan for å subsidiere dette. Og hvis de ønsker å ha batterifabrikker, så kan de ta den delen av dugnaden og produsere det kloden trenger. Så kan vi bruke vår knappe arbeidskraft og kraft på andre ting.

Sørgard mener det er farlig å legge for mange egg i én kurv. Han spør om vi ønsker «30 Freyr langs kysten, som er veldig utsatt for globale trender?».

– Nå kjøres det bare på med at «grønn industri er fremtiden». Men vi må tenke gjennom om vi har forutsetninger for å gjøre mer lønnsomt enn andre.

– Det er kanskje enklere å si at man ikke trenger ny industri hvis man har høy utdanning og bor i Bergen, enn hvis man er verksarbeider i Høyanger?

– Jeg ser den. Men samtidig, hvis man etablerer en rekke batterifabrikker langs kysten, får vi en veldig sårbar næringsstruktur. Freyrs flukt til USA er en advarsel om hva som kan skje hvis vi satser tungt på en næring som lett kan flytte dit det er best rammebetingelser.

– Jeg er en festbrems

– Du er ganske alene om å si slikt på denne konferansen. Er det mer mainstream i økonomkretser?

– Jeg føler meg som en ensom ulv her - jeg er en festbrems på denne konferansen. Men blant økonomer tror jeg det er stor forståelse for mine argumenter, sier Sørgard.

Han mener batterifabrikker er et godt eksempel på det han mener.

– Det er enorme ekspansjoner i Kina og USA. Og for øyeblikket er det overproduksjon av batterier. Det er veldig vanskelig å se at man skal tjene mye penger i denne næringen. Det blir aldri den nye oljen, sier Sørgard.

Tviler også på hydrogen i Norge

Han har også tvil om hvorvidt Norge er spesielt godt egnet for hydrogenproduksjon. Land som Spania, Nederland og Tyskland har bygget ut store mengder sol- og vindkraft, og har stadig flere timer med nullpriser på strøm.

Siden norske vannkraftprodusenter kan spare på vannet, blir prisene mer stabile her. Det er gunstig for de fleste, men ikke for en hydrogenprodusent, ifølge økonomen.

– Produksjon av hydrogen har mye energitap. Men hvis man kan skru opp produksjonen når strømprisen er null, koster ikke energitapet noe. Derfor har våre naboland på kontinentet et fortrinn, sier Sørgard.

Ønsker vi dyr havvind?

Før helgen ble det kjent at Enova gir to milliarder kroner til det flytende havvind-prosejektet GoliatVind, som planlegges utenfor Hammerfest.

– Hva tenkte du da du så den tildelingen?

– Skal vi satse på havvind, må vi ha den type FoU-prosjekter. Men er vi villige til å gå hele veien til 30 GW, som er nesten en dobling av norsk kraftproduksjon? Det er enormt mye, sier Sørgard.

Han sier at Statnett legger inn massivt med grønn industri for å ta unna denne mengden havvind i sine prognoser.

– Så da er spørsmålet om vi ønsker dyr havvind til en grønn industri som er skjør, og som vi kanskje må subsidiere? Da kan du få subsidier i begge ender. Jeg er kritisk til dette, sier Sørgard.