DSB: – Langvarige strømbrudd kan skje i Norge også

– Vi er kanskje verdens mest elektrifiserte land, sa NVE-sjef Kjetil Lund på Fornybar Norges årskonferanse i Oslo tirsdag.

Han viste til at nordmenn særlig bruker strøm til oppvarming, i langt større grad enn andre land gjør. I tillegg bruker vi strøm til drift av petroleumssektoren, og en stadig mer elektrifisert transportsektor.

– Slutter kraftsystemet vårt å virke, så slutter Norge å virke i løpet av kort tid, sa Lund.

Selv om Norge er mindre sårbart for strømutfall slik vi så i Spania og Portugal mandag, er vi mer sårbare på flere områder. Men vi har andre fortrinn som gjør risikoen for blackout mindre.

Kraftsystemet i Norge er preget av desentralisert vannkraftproduksjon og ringdrift, noe som gir rask reguleringsevne, større robusthet mot plutselige ubalanser og mindre driftsforstyrrelse om en linje faller ut.

– God leveringssikkerhet

– Norge har generelt sett et robust kraftnett med god leveringssikkerhet, skriver Elisabeth Longva, avdelingsdirektør i DSB, i en e-post til TU.

Hun viser til at store vannkraftverk kan justere produksjon på minutter, i motsetning til kull- og atomkraftverk som trenger timer. Det reduserer faren for raske kaskadefeil som kan føre til landsdekkende strømbrudd.

– Men langvarige strømbrudd kan skje i Norge også, av andre årsaker. For eksempel førte uværet i Trøndelag i mars i år til at mange mistet strømmen i flere dager, sier Longva.

Kraftnettet i ulike deler av landet har ulike sårbarheter. Longva skriver at enkelte områder er mer «vant til» langvarige strømbrudd enn andre deler av landet.

– Et langvarig strømbrudd i områder som ikke er vant til å håndtere dette, kan dermed få noe andre konsekvenser enn i områder som har en beredskap som er dimensjonert for dette, sier Longva.

Det er krav om reservestrøm

Ved langvarige strømbrudd er kritiske samfunnsfunksjoner som sykehus, vannforsyning og telekommunikasjon sårbare. Virksomheter har krav om nød- og reservestrømsløsninger, men de fleste drives av dieselaggregater som må etterfylles etter alt fra noen timer til et par døgn.

– Generelt sett er praktisk talt alle kritiske samfunnsfunksjoner avhengig av stabil kraftforsyning, og langvarige avbrudd vil fort få omfattende kaskadeeffekter, sier Longva.

DSB peker på at mobilnett og bredbånd kan svikte etter få timer, at vannforsyning kan stoppe, at butikker må stenge og at kollektivtrafikken kan få store problemer. Evakuering av pleietrengende kan bli nødvendig i kaldt vær dersom alternative oppvarmingsløsninger mangler.

Om det blir lange strømbrudd vil det også være stort behov for at det kommer informasjon ut til befolkningen. Det vil sette krav både til nettselskapene og myndighetene, skriver Longva.

– Det er da viktig å ha gjort forberedelser for hvordan man kan få gitt informasjon, selv med redusert tilgang til mobilnett og internett. Dersom strømbruddet fører til at innbyggerne ikke få ringt nødnummer, er det viktig å ha avtalt oppmøtesteder der man kan få hjelp, sier hun.

I tillegg må også nødetatene ha kapasitet til å drive en form for patruljering dersom normale alarm- og varslingssystemer ikke virker, ifølge DSB.

Viktig med nok utvekslingskapasitet

Kjetil Lund minner om at Norges kraftsystem er nesten 100 prosent væravhengig. Regner det lite, blir det også mindre vannkraft tilgjengelig.

Mer sol- og vindkraft kan gjøre kraftsystemet mer utsatt for ubalanser dersom reguleringsevnen ikke bygges ut tilsvarende.

– Det er en risikoeksponert situasjon, sa Lund.

Han understreket at det derfor er viktig å sikre tilstrekkelig utvekslingskapasitet til nabolandene, slik at vi kan importere kraft ved behov.