DNV: Strømstøtte-ordningen bør fjernes

DNVs nye sektorrapport i rekken av «Energy Transition Outlook»-rapporter om kraftsystemet i energiomstillingen viser at etterspørselen etter kraft vil øke.

– De neste 5-10 årene vil etterspørselen bare øke, selv om det vil komme inn en del ny solenergi i markedet. Slik situasjonen er nå, går vi mot et kraftunderskudd i Norge innen 2030, sier forskningsleder for energiomstilling, Sverre Alvik til Teknisk Ukeblad.

Årsaken til den økte etterspørselen er primært ny grønn industri, elektrifisering av olje- og gassproduksjonen og transport.

70 prosent fra sol og vind

I sektorrapportens modeller beregner man at 70 prosent av kraftforsyningen globalt i 2050 vil komme fra sol og vind. Allerede i 2040 vil sol- og vindkraft utgjøre 50 prosent. Tilsvarende vil det globale grid-systemet øke sin kapasitet med faktor 2,5 fram mot 2050, mens kostnadene til nett vil doble seg hvert år.

– Samtidig mener vi at nettet kan utnyttes mer effektivt enn i dag. I våre beregninger ligger det an til at kapasiteten kan økes med 10-50 prosent gjennom effektivisering, sier Alvik og viser til at digitalisering og da spesielt KI vil bidra til dette.

Og selv om energikostnadene vil øke kraftig, vil vi også bruke energien mye smartere enn før, slik vi allerede gjør gjennom elektriske motorer som er 3-4 ganger mer energieffektive enn bensinmotorer.

Sier nei til det grønne skiftet hver dag

– Vi er verdens nest mest elektrifiserte land etter Island, men vi ser allerede at mangel på kraft hindrer ny norsk industri. Vi sier på en måte nei til det grønne skiftet hver eneste dag, sier Alvik til TU.

I sin redegjørelse for rapporten, sier Alvik og hans forskere at strømstøtteordningen virker uheldig inn. Når staten betaler 90 prosent av kostnaden når strømprisen er over 73 øre/kWh, er det ikke effektivt for etterspørselen, sier Sverre Alvik.

– Er dette en gjengs oppfatning blant fagfolk i kraftbransjen?

– Ja, det mener jeg. En ordning som tar bort toppene i prisingen, tar også bort markedsmekanismen. Når strøm er et knapphetsgode, må forbruket også tilpasses produksjonen. Strømstøtten gjør at vi får et dyrere energisystem med ekstra produksjon og backup i perioder med lav tilgjengelighet.

Alvik sier at han har stor forståelse for at strøm kan være dyrt, men mener at politikerne bør vurdere å gi støtte på andre måter.

– Hvilke ordninger tenker du på?

– Det er ikke noe vi har vurdert, men man kan for eksempel innføre ulike priser etter størrelsen på forbruket eller lage en støtteordning hvor man gir noe tilbake til forbrukere som har fått uforholdsmessig høye kostnader.

Tidligere Statnett-sjef Hilde Tonne sa i vinter til Nettavisen at hun mente strømstøtte-ordningen burde avvikles, blant annet fordi hun mener den oppmuntrer til motstand mot mer kraftproduksjon, spesielt vindkraft på land. Hun fikk et kontant svar fra energiminister Terje Aasland. Han mente «det er en feilslutning å tro slik konsernsjefen i Statnett også har antydet, at dersom bare strømprisen blir høy nok, så blir det automatisk aksept for økt kraftproduksjon.»

40 TWh vindkraft

Ifølge sektorrapporten vil vi i Norge kunne få en produksjon av strøm fra vindkraft på land tilsvarende 40 TWh i 2050, mens vi i dag har 15.

– Modellen vår foreslår å bygge masse landvind, men vi må forholde oss til at mange i vårt land er motstandere av vindkraft på land. Vi tror den vil bli redusert over tid og har regnet inn at landvind vil utgjøre 40 TWh i 2050, mens vi i dag har bare 15. Vindkraft på land er den billigste formen for ny kraftproduksjon i Norge, sier Alvik.

Han mener motstanden vil bli redusert ved at man lokalt i kommunene får mer igjen for å åpne for vindkraft, det gjelder både inntekter fra kraftproduksjon og arbeidsplasser i lokalt næringsliv.

– Vi må ta vare på den urørte naturen så mye vi kan og derfor tror vi at mer utbygging av vindkraft vil komme nærmere industrianlegg.

For havvind, både flytende og bunnfast, beregner DNVs Outlook-scenario at vi i Norge vil kunne produsere 160 TWh totalt - det er like mye som vannkraftproduksjonen utgjør i dag.

Mer fra vind enn fra vann

Det samlede kraftforbruket i Norge i 2050 er beregnet til 260 TWh. Fordelt på energikilder vil 50 prosent komme fra vindkraft på land og til havs, 45 prosent fra vannkraft og 5 prosent fra solkraft.

– Vi vil allerede utover på 30-tallet få kraftoverskudd i Norge og da må vi velge om vi skal eksportere strømmen eller lage grønn hydrogen av den. I vår modell foreslår vi at det er bedre med eksport av grønn hydrogen og eksportere denne fremfor å eksportere strøm. Likevel mener vi det er nødvendig med flere utenlandskabler. Vi kan selge mye mer vannkraft når det er kraftmangel i Europa. Både for klimaet og for kraftsituasjonen er det sløsing å bruke vann når produksjonen av vindkraft er høy, sier Alvik.

– Hva med blått hydrogen?

– Blått hydrogen, det vil si hydrogen fra naturgass med CO2-rensing, kan komme lenge før vi får kraftoverskudd. Vi er avhengig av å få på plass store mengder havvind for å få overskudd, men da vil vi også kunne produsere store mengder grønt hydrogen etter hvert, sier Sverre Alvik.

Tror ikke på kjernekraft

Kjernekraft er nesten ikke nevnt i rapporten. Og Alvik mener det er urealistisk med kjernekraft i Norge innen 2040, blant annet på grunn av stor usikkerhet rundt SMR-teknologien.

– Globalt hvor det er stort behov for energisikkerhet vil det bygges mye kjernekraft. Vi anslår at det vil utgjøre seks prosent av kraftproduksjonen. I dag utgjør kjernekraft ni prosent og grunnen til at andelen går ned er at det vil komme inn veldig store mengder fornybar energi.

TU har bedt om en kommentar til rapporten fra Statnetts konserndirektør Gunnar Løvås, men på hans vegne svarer kommunikasjonssjef Siri Gjørtz at Statnett «takker nei» til å kommentere saken.