DNV-rapport: Jo lengre handling utsettes, jo mindre blir vinduet for å nå målene

– Vi er i en situasjon hvor vi er i en ekstrem tidsnød. Vi har ikke vært nok årvåkne og har ventet for lenge med å se alvoret, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri til TU.

Industrilederen overleverte tirsdag rapporten «Energy Transition Norway 2023» til regjeringen og næringminister Jan Christian Vestre (Ap) i Oslo. Også i denne rapporten påpekes det at Norge ikke er i rute for å nå utslippsmålene for 2030 og 2050. Analysene viser nå at det foreløpig bare er transport og olje- og gasssektoren som reduseres til de nivåene som er nødvendige for å oppfylle klimamålene frem mot 2050.

– Rapporten er en viktig del av beslutningsgrunnlaget vi forholder oss til. La oss være så ærlige å si at vi må gjøre mer. Her må alle bidra. Partene i arbeidslivet, industrien og ulike partier, sa Vestre fra scenen.

Det er konsulentselskapet DNV som har utarbeidet rapporten som analyserer fremdriften og utviklingen i energiovergangen spesifikt for Norge, frem mot 2030 og 2050. De estimerer en reduksjon i klimautslipp fra 1990-nivåene på kun 27 prosent, mot regjeringens mål på 50 til 55 prosent reduksjon til 2030.

Umulig oppgave

– Du klarer ikke å løse problemene på syv år. Nettselskapene og Statkraft skal inngå avtaler med dem som søker om å bygge Norge, og som er avhengig av garantier for å få kraft. Det er nesten umulig å tilfredsstille, ettersom vi først må forsterke nettet og konsesjonsbehandlingen tar lang tid, sier Lier-Hansen.

Han er bekymret for at rammevilkårene for investeringer er for dårlige og at viktige politiske beslutninger tar for lang tid. Dette skapes usikkerhet for de som skal investere i Norge. Lier-Hansen mener vi står ovenfor et paradigmeskifte i satsingen på grønn industri.

– Trusselen som har blitt mer og mer omtalt, den voldsomme virkemiddelpakken som amerikanske myndigheter har satt i gang, skaper en ganske tøff konkurranse for hvor det skal investeres i industri. Det er ingen som venter på Norge. Det betyr at hvis vi ikke er med i konkurransen fra dag én, vil ikke investeringer komme til oss. Men her sliter nok hele Vest- Europa på samme måte, påpeker han.

DNV anslår i rapporten at karbonfangst og -lagring av CO₂ skal bidra til å halvere Norges utslipp innen 2050, og at karbonfangst og -lagring (CCS) vil få en helt spesiell rolle for å nå klimamål i årene fremover. Norsk ekspertise innen CCS kan utnyttes for å avkarbonisere naturgass og skape muligheter i hydrogen- og ammoniakkproduksjon, mener konsulentene som har skrevet rapporten.

Vil ha handling fra politikere

Sigrun Aasland, som er leder for miljøorganisasjonen Zero, sier at rapporten viser at klimapolitikk virker og at det er fremdrift på mange områder.

– Vi har enormt mye kunnskap om hva vi trenger å gjøre, både for å kutte utslipp og hvor mye mer fornybar energi som trengs, påpeker hun.

Hun peker også på at for svært mange av tiltakene som må til for å nå klimamålene, er det bred politisk enighet om. Aasland og Zero stiller seg også bak rapportens påpekning av at investeringer må få bedre vilkår fremover.

Ny vekst i industrien blir motarbeidet av usikkerheten i fremtidige strømpriser, et uklart regulatorisk rammeverk og mangel på nettforbindelse, advarer DNV i rapporten.

Fossile investeringer bremser utvikling

– Som rapporten sier, det er for lite attraktivt å investere i fornybar energi i Norge. Det er viktig å ha rammevilkår og forutsigbare skattebetingelser for fornybar energi. Raskere utslippskutt krever dessuten at politikerne tenker litt nytt, og gjør ting litt annerledes, sier Aasland

DNV peker på at det nesten ikke blir utviklet ny kraftproduksjon i Norge og at tall fra NVE viser at det siden 2020 nesten ikke har blitt gitt nye lisenser for fornybar energikapasitet, inkludert vannkraft og vindkraft: Et stort spørsmål er derfor om utviklingen av ny kraftproduksjon er rask nok til å oppnå målene.

En viktig grunn til at det skjer for lite i Norge, er at vi har for mye investert i fossil energi, mener Aasland i Zero.

– Når vi har en historisk høy aktivitet i produksjon av olje og gass på grunn av oljeskattepakken, trekker det kapital og arbeidskraft ut av det grønne skiftet og inn i fossil energi, sier hun.

DNV har i sine beregninger regnet ut at havvind blir den store kraftleverandøren i Norge, med 22 GW produksjon innen 2040 og 43 GW innen 2050. Dette betyr at norsk vindkraftproduksjon skal øke til 210 TWh i 2050, der 80 prosent kommer fra offshore vind. Kostnadene ved utbygging vil synke drastisk i følge rapporten.

Skaper grønne muligheter

De neste fem årene kommer til å være viktige for å få på plass grønn industriell vekst og bygging av nye verdikjeder. Eksport av energi fra Norge, spesielt fornybar energi og lavkarbon hydrogen, vil sannsynligvis være attraktivt de neste 30 årene. I tillegg har lagring av CO₂ på den norske kontinentalsokkelen et stort potensial, skriver DNV i rapporten.

– Mange av investeringene vi prater om, er investeringer i industri hvor tilgang til ren, grønn elektrisk kraft er en viktig innsatsfaktor. Hvis det blir usikkerhet om det er mulig å få det i Norge til en konkurransedyktig pris, vil de fleste investeringer stoppe opp, sier Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.

Zero-lederen mener også at det må bli dyrere å forurense hvis de virkelig store utslippene skal ned.

– Det er jo en diskusjon om klimakrav i CO₂-kompensasjonsordningen. Det har kommet altfor tregt. Det ble vedtatt på statsbudsjettet i fjor, men det har ikke skjedd noe. Vi har i tillegg foreslått karbondifferansekontrakter som en måte å finansiere mellomlegget mellom kvotepris og tiltakskostnad på i en avgrenset tidsperiode. Men det har ikke skjedd noe, sier Aasland.

Ifølge de siste prediksjonene er det en liten fremgang i estimatene. I 2021 viste DNVs analyser at vi ligger an til å kutte 24 prosent av utslippene innen 2030, mens det i fjorårets beregning var 25 prosent reduksjon.