Disse kraft fra land-prosjektene skal sørge for at Equinor når klimamålene

En statusrapport for oljebransjen konkluderte i juni med at det nå er nesten umulig for bransjen å nå klimamålene om 50 prosent utslippskutt innen 2030.

Equinor er det største selskapet på norsk sokkel og står bak hele 11 av de 15 største utslippspunktene offshore – i tillegg til det aller største utslippspunktet på land, raffineriet på Mongstad.

Konsernsjef Anders Opedal sier til TU at de jobber aktivt med å redusere utslippene sine, og at det vil gagne både klima og økonomi.

For å nå 2030-målene er fire vedtatte prosjekter – og fire elektrifiseringsprosjekter som foreløpig ikke er vedtatt – sentrale.

Og nå haster det med avklaring om tilgang på kraft for de siste.

Tre hovedtiltak

Opedal understreker at de har tre hovedtiltak for å nå målsettingen om 50 prosents reduksjon i klimautslipp. Det første er energieffektivisering.

– Vi jobber mye med å sørge for at hver plattform kan produsere med å bruke så lite energi som mulig. Driftsoperatørene og de som sitter i kontrollrommene er blitt veldig flinke på det, sier han.

Videre vil utslipp reduseres ved at felt eller plattformer stenges ned. Opedal trekker frem Statfjord A som eksempel, en av de eldste plattformene på sokkelen, som er vedtatt nedstengt i 2027. Statfjord-feltet har det tredje høyeste CO2-utslippet av de norske oljefeltene.

– Men det største og viktigste tiltaket er elektrifisering fra land, poengterer Opedal.

Mangler 5 TWh

Fra før har selskapet fire større elektrifiseringsprosjekter som er vedtatt og under bygging: Troll West, Snøhvit Future, Oseberg og Njord. Sistnevnte inngår i Okeas prosjekt for kraft fra land til Draugen.

Equinor og partnerne jobber i tillegg med fire prosjekter som foreløpig ikke er vedtatt: Halten, Tampen, Balder/Grane og Kårstø.

Dette er kraft fra land-prosjekter som er relativt umodne, og hvor det ikke er tatt noen investeringsbeslutning.

Den største utfordringen er tilgang på kraft.

– Det mangler nå 5 TWh for å nå de siste prosentene slik at vi kommer opp på 50 prosents utslippskutt. Det er her utfordringen ligger. Hvis den kraften er tilgjengelig så ligger vi godt i rute med å få elektrifisert de plattformene som skal leve lengst, understreker Opedal.

– Da kan vi produsere mer, konsentrere letingen rundt de plattformene og produsere med lavutslipp, legger han til.

Tidskritisk

At selskapet han leder står for store deler av utslippene i oljebransjen, mener han bare viser hvor viktig det er at de jobber med utslippsreduksjoner.

Og han påpeker at det er flere aspekter ved dette, i tillegg til klima.

– Med så høye utslipp er det også store kostnader. Så å redusere utslippene vil også forbedre økonomien til disse feltene. Det er viktig for konkurransekraften vår, poengterer Opedal.

– Vi ser jo at på enkelte felt, dersom vi ikke elektrifiserer, så kan vi fort komme dit at 50 prosent av driftskostnadene er CO2-avgift.

På samme vis er verdidriveren for å elektrifisere felt at det er lang nok levetid igjen, slik at de får tilbakebetalt investeringen i form av redusert CO2-avgift.

– Dette er også med på å gjøre disse prosjektene tidskritiske. Blir det for lange utsettelser, så vil det bli for kort tid til å få tilbakebetalt, og da blir det ikke lønnsomme prosjekter, sier Opedal.

Men det er ikke den eneste årsaken til at det haster.

– Skal vi i det hele tatt få disse prosjektene ferdige til 2030, så kreves det at vi gjør vedtak nå. Utstyr må bestilles allerede nå, fordi det er stor pågang på kraftkabler og lignende i verden, på grunn av det grønne skiftet, utdyper han.

Trenger avklaring i høst

I statusrapporten understrekes det at 2024 vil bli et avgjørende år. Skal 2030-målene nås, må de nødvendige tiltakene realiseres raskt. Det innebærer alle prosjekter, fra de som er modne og klare til å settes i verk til de som fremdeles er på tegnebrettet.

– Petroleumsnæringen står ved et veiskille. Enten legges grunnlaget for at klimamålene nås, eller så var dette siste året næringen kunne si at det var mulig å nå 2030-målene, uttalte Hildegunn T. Blindheim, administrerende direktør Offshore Norge, da rapporten ble lansert.

Det handler i stor grad om tilgjengelig kraft. Opedal mener det er nødvendig med en avklaring på hvordan det skal sikres nok kraft både til sokkelen og landindustrien i løpet av høsten.

Det skal forhåpentligvis gjøres gjennom energipartnerskapet regjeringen lanserte i mai. Målet her er å komme frem til tiltak som kan bedre kraftbalansen og bidra til utslippskutt på sokkelen.

– Har du tro på at partnerskapet kommer frem til konkrete tiltak alt i høst?

– Jeg har et godt håp. Jobber en godt sammen, så får en til veldig mye. Hvis du ser norsk oljehistorie i perspektiv, så ser du at hver gang industrien og myndigheter har jobbet aktivt sammen, vi har løst store problemstillinger, sier Opedal.