Disse feltene vil MDG stenge først

Stavanger: Miljøpartiet de Grønne bruker oljemessa i Stavanger til å legge fram en plan for hvordan Norge gradvis bør runde av oljealderen innen 2040 – altså om 16 år.

Planen forutsetter stans i all leteaktivitet, umiddelbart, og at det heller ikke gjøres investeringer for å øke produksjonen eller forlenge levetiden til feltene.

MDG forutsetter også at man ikke gjennomfører mer elektrifisering med kraft fra land.

Gamle felt først

Partiet har tidligere sagt at Norge skal slutte med all olje og gass innen 2035. Dette har de både fått kritikk for, og tatt selvkritikk på. Nå er datoen borte, og partiet ser i stedet for seg en nedstengning i tre faser:

1. Nedstengning av gamle felt (de fleste over 25 år i dag) med høye utslipp og relativt lav lønnsomhet. Felt som primært produserer olje.
2. Nedstengning av felt, etter hvert som de overstiger verdensgjennomsnittet for utslippsintensitet.
3. Nedstengning også av elektrifiserte felt, for å frigjøre kraft (12 TWh/år) til andre formål.

– Å prioritere nedstengning av felt etter utslippsintensitet, er en kostnadseffektiv måte å kutte utslipp på, da felt med høy intensitet også som oftest har lavere lønnsomhet og dermed bidrar i liten grad til statens inntekter og norsk økonomi, skriver MDG i planen.

Vil starte med Draugen

Det aller første feltet MDG vil stenge, er Draugen utenfor Trøndelag. Feltet eies av Petoro (staten), OKEA og M-Vest, og har fått godkjent kraft fra land på Fosen fra 2027.

MDG foreslår å stenge ned feltet allerede før 2027, slik at kraften kan brukes til andre formål i Midt-Norge. Kraftbehovet er estimert til 0,35 TWh i året.

Elektrifiseringen av Draugen og nabofeltet Njord vil koste nærmere 7,3 milliarder kroner og kreve 80 MW i året. Feltene skal kobles til land i Åfjord, der Fosen-vindparkene ligger. Det vil også kreve ekspropriasjon av land fra Nord-Fosen siida, noe Sametinget er sterkt imot.

Også Brage, Statfjord og Ula bør stenges allerede i 2026, mener Ingrid Liland, nestleder i MDG.

– Disse har langt høyere utslipp enn det globale gjennomsnittet på 15 kilo per fat. Også Yme, Balder og Norne har høye utslipp, og bør stenges ned innen 2030, sier Liland til TU.

Snipp, snapp snute for Snøhvit

I neste fase, 2030-35, står Snøhvit på stenge-lista. Dette feltet leverer all sin gass til Hammerfest LNG på Melkøya, som har fått godkjent kraft fra land fra rundt 2030.

Det vil kreve 3,6 TWh, som er over 2,5 prosent av hele Norges kraftproduksjon. For å bøte på dette har regjeringen lovet at det skal bygges ut vindkraft i Finnmark, tilsvarende det Equinor trenger på Melkøya.

MDG vil heller stenge ned både feltet og landanlegget omtrent i 2030. «Sekundært kan en løsning med karbonfangst- og lagring vurderes», heter det i planen.

Vil stenge Castberg etter 10 år

I årene etter 2030 står også flere elektrifiserte felt på planen.

Goliat og Martin Linge vil ha såpass lav gjenværende produksjon at det er bedre samfunnsnytte i å stenge dem ned og frigjøre strøm til andre formål, mener MDG.

De foreslår også å stenge Johan Castberg i slutten av denne perioden, selv om det da kun vil ha produsert i omtrent 10 år:

«Johan Castberg bygges ut uten kraft fra land og uten gasseksport-løsning, det vil si at all produsert gass må injiseres tilbake i reservoaret. Dette gir en relativt høy utslippsintensitet allerede fra starten av, og omtrent i 2035 overstiger intensiteten verdensgjennomsnittet», skriver MDG.

Troll står igjen til slutt

I de siste årene før 2040 står relativt nye, elektrifiserte felt for tur, som Edvard Grieg, Johan Sverdrup og Yggdrasil.

Et av de siste feltene som skrus av i MDGs plan, er gassfeltet Ormen Lange utenfor Møre og Romsdal. De foreslår at dette legges ned i 2040, ett år før dagens utvinningstillatelse utløper.

Det eneste feltet hvor MDG holder døra på gløtt etter 2040, er Troll. Feltet er elektrifisert og vil ha betydelige reserver også etter 2040.

– Dersom videre drift skal være aktuelt etter 2040, mener vi at dette må skje med en nullutslippsløsning - altså at det verken skjer utslipp ved produksjon, transport eller bruk - i Norge eller i andre land, skiver MDG.

«Verdens reneste olje»?

MDG går i rette med påstanden om at Norge har «verdens reneste olje». De skriver at en håndfull felt allerede har høyere utslippsintensitet enn verdensgjennomsnittet. Uten elektrifisering eller nye funn vil dette bare øke over tid.

For å oppnå planen, ønsker Miljøpartiet økt CO2-avgift på sokkelen og en ny omstillingsavgift per produserte enhet. Omstillingsavgiften skal sikre at også elektrifiserte felt treffes.

Partiet vil ikke gi nye letetillatelser og de vil stramme inn praksisen med å fornye utvinningstillatelser kraftig.

– Det virker i dag som det er automatikk i at et felt får forlenget drift hvis de ønsker det. Det er med på å holde oljebransjens jernhånd rundt norsk økonomi, sier Ingrid Liland, nestleder i MDG.

Partiet foreslår også en støtteordning for plugging av brønner og opphugging av plattformer.

Laget av tidligere oljefolk

Liland sier at det MDG vil oppnå med planen, er en debatt om hvordan utfasingen av norsk oljeindustri kan skje.

– Nå har vi laget et forslag, og vi har garantert ikke fasit. Folk som driver med energianalyser, miljøorganisasjoner og partene i arbeidslivet må gjerne komme og rive den planen i filler og lage egne planer og strategier. Det er den debatten vi vil ha.

Arbeidet med rapporten er ledet av tidligere petroleumsingeniør i Equinor, Marius Heide, og doktorgradsstipendiat ved NTNU, Andreas Ormevik.

– Rapporten er laget av utrolig dyktige folk som enten jobber eller har jobbet i olja. De har også dratt på ekspertise fra andre miljøer utenfor MDG. Og de brenner for en trygg fremtid for kollegene sine, det har vært motivasjonen deres, sier Liland.