Digitaliserer vedfyring – sparer miljø og penger

Fredrikstad: Ovnsprodusenten Jøtul er 170 år. Det feires med å lansere en ny modell, F170, formgitt av industridesigner Katinka von der Lippe.

Den viktigste nyheten er den man ikke ser: Sensor, elektronikk, programvare og elektrisk motor for styring av lufttilførsel, det hele drevet av et oppladbart batteri. Resultatet skal bli jevn og god varme, mindre bruk av ved og svært lave utslipp. De som ikke liker ovnen, er kanskje vedprodusentene.

– Jeg fant ut at jeg har fyrt feil i alle år. Nå bruker jeg minst 15 prosent mindre ved og har så å si ikke aske å tømme, sier René Christensen, konserndirektør for salg og markedsføring.

Selv om Christensen neppe er en uhildet og objektiv kilde, kan Espen Auensen, som er leder for forsknings- og utviklingsavdelingen, bekrefte antagelsen med dokumentasjon på effekt og utslipp.

Programvare og algoritme

Utviklingssjefen forteller at nøkkelen er en kombinasjon av temperatursensor i pipeløpet og egenutviklet elektromekanikk, programvare og algoritme for riktig styring av trekk. Deler av det er utviklet i samarbeid med Sintef i Trondheim gjennom to prosjekter. Det betyr at en del av resultatene er åpne, mens annet er konfidensielt.

Sintef har gjort målinger og analyse av utslippene av både CO, NO_x, uforbrente gasser og partikler.

Auensen sier at konkurrenter som regel bare oppgir at de er innenfor krav, mens Jøtul offentliggjør alle tall.

Jøtul mener at den digitale ovnen er den største nyheten siden det ble krav om rentbrennende ovner. Der var Norge et foregangsland med utslippskrav i 1998, mens EU fulgte opp først i 2022. Kravet til rentbrennende ovner gjelder i området 3–8 kW. Fra 1998 til 2016 falt de norske utslippene av svevestøv fra vedovner med 26.000 tonn, det vil si fra 42.000 til 16.000 tonn. På den tida ble 1 millioner ovner byttet ut.

Flytte grenser

Auensen mener at Norge har et stort forsprang og at den digitale ovnen kan pushe grensene ytterligere.

– Menneskelige feil er eliminert. Systemet sjekker trekk hvert 8. sekund og justerer lufttilførselen trinnløst. Målinger viser at man ved manuell styring har 200 til 400 prosent høyere utslipp av CO og NO_x, som er helseskadelig, sier Auensen.

Ifølge Christensen vil glasset med 156 graders synsvinkel aldri bli sotet og svart, så lenge man bruker tørr ved, det vil si med mindre enn 20 prosent fuktighet.

– Den største feilen de fleste gjør, er å legge inn for mye ved for tidlig og å ha for lite lufttilførsel. Da brenner ikke alle gassene i veden opp, men går i stedet ut pipa sammen med partikler, sier Christensen.

For at elektronikken skal fungere, må ovnen lades 3–4 timer for å holde en normal fyringssesong. Uten strøm vil ovnen fungere som en vanlig ovn som kontrolleres manuelt.

LED – legg i mer

Skal man oppnå gode resultater for miljø og forbruk, må man følge med på ovnens lyssignaler. En grønn lysdiode under fronten lyser når det er på tide å legge inn mer ved. Ovnen gir 4,5–5,5 kilowatt. I og med at det er støpejern, lagres varmen relativt sett lenge og avgis sakte. Spesielle varmeakkumulerende steiner, som fungerer som kleberstein, holder enda lenger på varmen og kan integreres i de høyeste modellene.

Produktsjef Merethe Slensvik er spesielt fornøyd med designen med avrundede deler, tulipanform og flat bakside.

– D-formen gjør den mer plasseringsvennlig, og den kan stå bare fem centimeter fra brennbart materiale, sier hun.

Industridesigner von der Lippe jobbet tett med Jøtuls ingeniører og støpeeksperter.

– I tillegg til form er produksjonsvennlighet, lett montering og servicevennlighet en viktig del av industridesignerens og Jøtuls konstruktørers oppgaver, sier Auensen.

Alle støpedeler produseres i Fredrikstad, mens monteringen finner sted i Polen.

Powered by

Jøtuls hovedkontor er i Fredrikstad. I tillegg til merkenavnet med samme navn er danske Scan og italienske AICO en del av konsernet. Scan-ovner vil også tilbys med den nye teknologien. AICO produserer pelletsovner som også inneholder digital teknologi.

– Jøtul-gruppen har fire utviklingsavdelinger, i Fredrikstad Norge, Vissenberg Danmark, Verona i Italia og Portland i USA. Vi jobber tett sammen og spiller på hverandres ulike styrker. Det gjør oss ledende, sier Auensen.

Jøtul har gitt den egenutviklede ECC-teknologien (Electronic Combustion Control) et eget merkenavn: Zensoric.

– Vi kommer til å bruke «Powered by Zensoric» på tvers av merkevarene våre, sier produktsjef Slensvik.

Vanskeligere enn man tror

Sjefforsker Øyvind Skreiberg i Sintef Energi sier at forskning de siste tiårene allerede har bidratt til å redusere utslipp som skader helse, miljø og klima fra vedfyring.

Han sier at Sintef har vært med i to forskningsprosjekter der også Jøtul og andre har vært med. Sintef har hjulpet til med testing med tanke på utslipp og karakterisering av prosessen. Han mener at digitalisering kan bidra ytterligere.

– Mange fyrer ikke optimalt – selv om de tror det. En digitalt styrt fyring er som å ha en ekspert som passer på å fyre riktig hele tida, sier Skreiberg til TU.

Han sier at det finnes noen andre systemer som er inne på noe av det samme, blant annet et dansk firma, men at han ikke kjenner detaljene i hvordan de opererer.

– I prinsippet kan det se enkelt ut å digitalisere og få elektronisk styring på vedovner, men å få det til i praksis er langt vanskeligere. Med input fra en sensor er det tunge algoritmer som beregner en rekke parametre og styrer lufttilførsel og fordeling. Det er utfordrende, men det ser ut til at Jøtul har fått det til, sier Skreiberg.