energi
Dette skal bli Norges første solenergidrevne racingbil
Målet var et prestisjetungt billøp i den australske ørkenen. Så stengte Suez-kanalen. Nå skal bilen rulle på norske veier i stedet.
De skulle delta i verdens største konkurranse for solenergidrevne biler. Australia på tvers. Racet arrangeres annethvert år og tiltrekker seg teknologistudenter fra hele verden. Alle med en drøm om å komme raskest fra Darwin i nord til Adelaide i sør.
Det er en strekning på 3000 kilometer. Man kan få rekkeviddeangst av mindre. I dette løpet er det ikke tillatt å stanse ved verken bensinpumper eller ladestasjoner. All drivkraft skal hentes fra sola.
Men det betyr ikke at det går sakte.
Gjennomsnittsfarta for de spesialkonstruerte bilene pleier å ligge rundt 90 km/t. Noen av dem kommer opp i 110.
– Da er det godt å vite at bilen du sitter i, er hjemmelagd, spøker Sivert Kverme.
Vil unngå ørken-havari
Kverme går siste året på indøk (industriell økonomi og teknologiledelse) på NTNU og var den som tok initiativ til å lage Norges første solenergidrevne bil. Laget han fikk samlet, bestemte seg tidlig for at de ville ha en utholdende bil. En som tåler litt.
– Flere av bilene som stiller til start i Darwin, bryter sammen et sted ute i ørkenen, forteller Kverme.
Av sikkerhetshensyn skal de, relativt sett, fjærlette bilene være utstyrt med veltebøyle.
– Bare ved å fullføre racet ville vi sannsynligvis vært sikret en topp 15-plassering. Derfor satset vi på en solid konstruksjon. Ikke en som på død og liv skal være lettest, forklarer han.
Så stengte Suez ...
Interessen lot ikke vente på seg da Kverme presenterte prosjektet for et knippe medstudenter i 2022. Siden har til sammen 49 studenter satt av tid til prosjektet ved siden av studiene.
Noen har lagt ned 15 timer i uka, forteller Kverme. Som de seks i styret i det som ble en egen stiftelse i 2023: Nordlys NTNU.
Målet for såvel laget som stiftelsen var å gjøre det bra i Australia.
Planene ble imidlertid punktert da Suez-kanalen stengte på grunn av urolighetene i Midtøsten. Dermed vil ikke NTNU-studentene rekke starten i Australia. Bilen er ennå ikke ferdig, og å frakte den rundt Afrika tar tre måneder.
– Det var en veldig kjedelig beskjed å få. Australia har jo vært vår store gulrot fra start, medgir Kverme.
Samtidig er laglederen imponert over teamet sitt, som tok nyheten med fatning og ikke lot seg knekke.
– Australia eller ikke, vi er her for å bygge Norges første solcelledrevne racingbil, konstaterer han.
Avduking likevel
Studentene har holdt tempoet oppe selv om planene er snudd på hodet. I stedet for et fartsløp på 300 mil i Australia blir det en solotur på rundt 30 mil i Sør-Norge et sted.
– Vi håper på å skape blest rundt prosjektet og har lagt ganske spennende planer for sommeren. Men de holder vi hemmelig fram til avdukingen, sier Kverme.
Allerede 28. april skal bilen avdukes i Trondheim. Presse, politikere og publikum er invitert. Og mekanikerne på Gløshaugen begynner å få det travelt. Det er fremdeles mye arbeid som gjenstår. Ennå er ikke solcellene i hus, forteller Kverme. Akkurat nå holder de på med å ferdigstille batteriet.
– I det australske racet er det bare tillatt med et tre kilowattimers batteri. Siden vi nå likevel ikke skal dit, har vi doblet kapasiteten, sier Kristian Sæberg, elektrisk gruppeleder og påtroppende teknisk leder i Nordlys NTNU.
– Det er flere bakker og mindre sol her i landet, begrunner han.
Limer solceller på taket
Designfasen er for lengst over, så ytterligere justeringer blir det ikke. Største tillatte flate med solceller i Australia er seks kvadratmeter. Det er det NTNU-studentene har lagt seg på. Maks kraft.
– Det er en vanskelig avveining. Stor bil gir plass til flere solceller, men samtidig gir det høyere vekt og luftmotstand, sier Sæberg, som går andre år på masterstudiet elektronisk systemdesign og innovasjon.
Det norske laget har fått sponset solceller, som de har koblet sammen i strenger som passer formålet. I skrivende stund lamineres silisiumcellene i en termoplastisk polymer i Sveits.
Når solcellene kommer tilbake til Trondheim, skal de limes på biltaket og kobles sammen med batteri og elmotor.
– I denne klassen kan man ikke bruke standard solcellepaneler. Bilen har en organisk form som skal redusere luftmotstand. Da må vi ha effektive solceller som også tåler å krummes, forklarer Sæberg.
Mindre batterifokus
Luftmotstand er en av de viktigst suksessfaktorene for en bil som går på solenergi.
– Det blir spennende å se hvordan bilene i årets konkurranse er utformet, synes Sæberg.
Den australske arrangøren har endret reglene foran årets konkurranse. Blant annet er maks batterikapasitet halvert fra seks til tre kilowattimer. Samtidig er det åpnet for inntil seks kvadratmeter solceller. Ikke fire, som det var før.
– De ønsker nok mer oppmerksomhet på solcellene igjen. De siste årene har det handlet mye om batteriteknologi og energitetthet, resonnerer Sæberg.
– Derfor har de også gått fra vektgrense på batteriene til spesifikk lagringskapasitet, tilføyer han.
Utvikler egne kjøre-algoritmer
Selv om trehjulingen er nesten seks meter lang og halvannen meter bred, veier den bare rundt 300 kilo. Karosseriet er av karbonfiber, ellers er det brukt mye aluminium.
– Det er en veldig dyr bil. Det er ikke tvil om at økonomi er avgjørende i dette racet, erkjenner Sæberg.
Han forteller at kjøretøyet har én motor, som er festet i navet på bakhjulet.
For å utnytte solenergien maksimalt har NTNU-studentene opprettet en egen programvare-gruppe som jobber med kjøreøkonomi. De har utviklet algoritmer som skal anbefale når føreren skal gi gass, og når det gjelder å spare på kreftene.
– Selv om økonomi og materialer er viktig, er det også en del vi kan gjøre selv, fastslår Sæberg.
Har ikke gitt opp drømmen
Lagleder Kverme understreker at Nordlys NTNU ikke har gitt opp Australia-drømmen.
– Neste mulighet blir i 2027. Da skal vi være klare med en helt ny bil, erklærer han.
– I år og neste år skal vi bruke tiden på å bli kjent med denne bilen, og lære hva vi kan gjøre bedre til neste gang. I tillegg satser vi på å delta i EM neste år, forteller Kverme.