– Dette området er en steinørken. Hvis det ikke kan bygges her, hvor i huleste kan du da bygge?

– Dette området er en steinørken. Det er ingen problemer med skyggekast, ising eller støy. Hvis det ikke kan bygges her, hvor i huleste kan du da bygge?

Spørsmålet, formulert på engelsk som «where the hell», kom fra vindkraftutbygger Harald Dirdal under Paretos fornybarkonferanse i Oslo forrige uke.

Sammen med St1, som kanskje er best kjent for drivstoff, vil Dirdal bygge ut et stort vindkraftverk (800 MW) i et fjellområde i Lebesby, nord i Finnmark.

Tror reinsdyr blir hovedtema

– Man finner ikke et fjernere område som ligger like nært infrastrukturen, sa Dirdal på konferansen, som tiltrekker seg en rekke investorer blant tilhørerne.

Området ligger ikke langt unna der Statnett vil bygge en ny høyspentlinje. Det er heller ikke langt til havna på Kunes i Lebesby kommune, der turbinene kan komme inn.

Ifølge utbyggerne er fjellområdet rundt Vuonjalrášša (716 moh.) svært karrig og med lite artsmangfold.

Men det er også reinbeiter på alle kanter. Og vindkraftverket vil være godt synlig fra samenes hellige fjell Rásttigáisá.

Dirdal tror at reindrift blir et hovedtema når konsesjonsvedtaket skal fattes.

NVE: Ikke mulig å gi konsesjon raskt nok

I 2030, altså om bare seks år, skal Equinor elektrifisere gassanlegget på Melkøya i Hammerfest. Det vil kreve mye strøm, men Regjeringen har lovet at det skal bygges ut tilsvarende mengder kraft i Finnmark innen den tid.

Av de foreslått prosjektene er Davvi blant de største. Dirdal sier at vindparken kan stå ferdig i 2030, hvis de får konsesjon fra NVE i sommer.

NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har uttalt til nyhetsnettstedet Montel at det ikke er realistisk, med henvisning til at konfliktnivået er høyt og at de aller fleste avgjørelser påklages.

Dirdal påpeker derimot at søknaden ligger hos NVE på femte året og mener det er fullt mulig å bli ferdig til 2030 hvis NVE har vilje til det og sender ut søknaden på høring i februar.

På grunn av begrenset kapasitet i strømnettet er det bare mulig å bygge noen få nye kraftprosjekter i Finnmark.

Denne uken varslet NVE at alle nye kraftprosjekter i Finnmark skal behandles samlet. Meldinger må sendes inn innen 22. april, og NVE lover så tidlig som mulig å velge ut hvilke prosjekter som skal behandles.

– Godt innenfor tålegrensen

– Regjeringen har ikke avgjort Fosen-saken ennå. Hvordan har du nerver til å sette i gang en ny vindkraftutbygging i et reinbeiteområde?

– Det er veldig viktig å se på de reelle konsekvensene for reindrift. Fosen-utbyggingen ligger i et vinterbeite-område som reindriften er veldig sårbar for. Davvi ligger helt i sør-enden av et sommerbeite-område, mens de primære beitene er nord i området. Teoretisk beitetap er beregnet til 0,8 prosent. Det er godt innenfor tålegrensen til reinbeite-distriktet.

– Så er det kulturutøvelse: Området ligger ved samenes hellige fjell?

– Det er et viktig spørsmål. Rásttigáisá ligger cirka én mil sør for de nærmeste vindmøllene. Man skal ha respekt for dette, sier han.

– Men det må på et tidspunkt bli et spørsmål om avstand for å holde den respekten. Vi mener at nesten en mil er en respektfull avstand fra et hellig fjell.

Reinen bruker området om sommeren

Lederen for Reinbeitedistrikt 13, Maret Laila Anti, er slett ikke enig:

– Vi må tenkte på det landskapet som er der. Avstanden er 0,6 mil, og det er lite der oppe. Landskapet er flatt med noen høyfjellspartier, og det ser ut som Rásttigáisá er like i nærheten. Vi vet heller ikke hvor langt reinen ser, sier Anti.

Hun reagerer også på ordet «steinørken»:

– For et utrent øye som Dirdals, ser det sikkert ut som en steinørken. Men vi er gode til å bruke alle ressurser, selv steinlav som vokser på ura. Det er jo også vegetasjon mellom steinene, og området brukes som vårbeite.

Anti sier at reinen er veldig sensitiv for varme, og om sommeren trekker den opp til akkurat de høydene der utbyggingsområdet er.

– De underkjenner vår bruk av området

– Dirdal og co er glade i å bare snakke om selve utbyggingsområdet, men det må bygges infrastruktur også. Områdene blir oppdelt av veier og kraftlinjer. Det vil ramme trekk- og flyttleier. Reinen er var for inngrep, sier Anti.

Hun mener at utbyggerne i sine rapporter underkjenner reindriftas bruk av området.

– I arbeidet med utredningen har de gjort minimalt for å få informasjon fra oss. De hevder å ha vært i kontakt, men det har de ikke. Fremgangsmåten er tvilsom og uetisk, mener Anti.

Distriktet hennes har i dag omtrent 40 årsverk og 10.000 rein. Staten passer på at det ikke er for mange rein i forhold til størrelsen på området.

Den store frykten er derfor at de må redusere antall rein, og til slutt antall reineiere, hvis store områder forsvinner til vindkraft. Anti er også redd for at merarbeid med flytting og fôring kan føre til at enkelte gir opp.

– Makt til å si ja til vindkraft

Harald Dirdal sier at de har vært i dialog med Distrikt 13 helt siden 2010, og at planområdet er betydelig nedskalert som et resultat av de møtene.

– En av de viktige kildene til konsekvensutredningene har vært tidligere leder Jon Idar Anti, men flere andre i distriktet har også bidratt, sier Dirdal.

De nye vindkraftreglene gir kommunene stor makt. Ifølge Dirdal ble kommunevalget i Lebesby i bunn og grunn et ja eller nei til Davvi. Ja-partiene Høyre og Ap fikk 74 prosent av stemmene.

– Den nye loven gir ikke bare en vetorett. Den gir også kommunene mye makt til å si ja til vindkraft, sier Dirdal.

I god tid før valget ble innbyggerne lovet strøm til 10 øre/kwt i hele anleggets levetid. I tillegg anslår utbyggerne at Lebesby kommune vil få inn 161 millioner kroner i skatt og produksjonsavgift.

Alt fokus på Nord-Norge

Harald Dirdal (54) har vært 30 år i vindkraftbransjen, både i Sverige og Norge. Nå vil han fokusere på Nord-Norge helt til han pensjonerer seg.

Han mener at kraftmangelen som spås i Finnmark er «så alvorlig at det nesten ikke er beskrivelig». Uten ny kraft og industri frykter Dirdal at folketallet vil gå videre nedover, noe som i ytterste konsekvens vil ha geopolitiske konsekvenser.

Han viser til framskrivninger fra NHO/LOs rapport Kraftløftet. Den viser et gap på 23-34 TWh mellom forventet økt forbruk og ny kraftproduksjon i Nord-Norge.

– Se på Finnmark: This is going to hell, ingen tvil.