– Dette legger en total begrensning på utbygging i regionen

Statnett stanser nye reservasjoner av nettkapasitet i Nord-Norge. Samtidig får ikke prosjekter i kø tilgang, selv om allerede reservert kapasitet skulle bli ledig.

For gruvedriften til Sydvaranger utenfor Kirkenes kan det bety at elektrifisering skyves åtte år frem i tid, fra 2032 til 2040.

Overfor NTB omtaler fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H) saken som en varslet kraftkrise.

– Det Statnett nå gjør, med å stanse strøm til nye næringer, betyr at de slukker lyset i Nord-Norge. Dette kan vi ikke finne oss i, sier fylkesordføreren.

Situasjonen handler ikke om mangel på kraft, men begrensninger i strømnettet. Nord-Norge har kraftoverskudd, men flaskehalser gjør at overføringskapsiteten ikke er stor nok til at nye industriprosjekter kan få strøm.

TUs gjennomgang av Statnetts egne data (se fullstendig oversikt lengre ned), viser at det allerede er reservert betydelig nettkapasitet i prisområde NO4, mens flere store prosjekter fortsatt står i kø.

Alle prosjektene ligger i prisområde NO4, men Statnetts stans gjelder bare prosjekter nord for Svartisen. Flere av de største prosjektene ligger sør for denne grensen.

• Det inkluderer hydrogen/ammoniakk-prosjektet til Fuella (560 MW), som er den største enkeltreservasjonen i hele NO4.
• Gen2 Energy har også fått reservasjon for et hydrogen/ammoniakkprosjekt (195 MW), og står i kapasitetskø for ytterligere 500 MW.
• Freyr/T1 Energy (396 MW), SMA Mineral (385 MW) og Aker Nscale (250 MW) står også i kapasitetskø, og ligger sør for Svartisen.

Totalt er det reservert rundt 2,4 GW i hele prisområde NO4, og nesten 2,9 GW står i kø. Dermed er den totale etterspørselen etter nettkapasitet 5,3 GW i NO4.

Nord for Svartisen, hvor det nå er stans i nye reservasjoner og kapasitetskøen i praksis er stengt, er det 1,2 GW reservert og 1,2 GW i kø. Total etterspørsel er 2,4 GW, altså nesten halvparten av all etterspørsel i NO4.

– Frarøvelse

Sydvaranger planlegger å gjenoppta jernmalmproduksjonen utenfor Kirkenes. Til det har de sikret seg 24 MW, som er nok til å sikre driften. Samtidig står de i kø for 35 MW for å elektrifisere anleggsmaskiner og fabrikk.

– I lang tid har Øst-Finnmark egentlig stått alene uten strøm, men nå blir resten av Nord-Norge del av dette, sier Thomas Bækø, driftssjef i Sydvaranger til TU.

– Min umiddelbare bekymring er den totale frarøvelsen fra å etablere noe nytt. Vi har gjort det vi kan for å få strøm, men vi er egentlig ikke det beste caset, for vi kan jo kjøre alt på diesel. For underleverandører som hoteller og mekaniske verksted er det verre. Dette legger en total begrensning på utbygging i regionen, sier han.

Ønsket elektrifisering

Han sier at det er et tankekors at dette beskrives som «en situasjon som har oppstått».

– Men det er ikke noe som har oppstått – det er en politikk som er oppnådd. Før røk det fra piper fra alle bygg her, men nå er det elkjeler. Det er en ønsket elektrifisering som har skjedd.

Inntil nylig var det estimert at kapasiteten de står i kø for skulle være tilgjengelig fra 2032.

– Senest på et Statnett-møte jeg deltok på i forrige uke ble det tegnet et bilde av at 2032 nå er nærmere 2040. Det er skubbet åtte år framover.

Årsaken er at det som i utgangspunktet skulle være en utbygging av ny linje fra Varangerbotn, viste seg å være mer komplisert. For å sikre nok kapasitet måtte flere flaskehalser forsterkes, helt ned til Ofoten i Nordland.

– I et nøtteskall er det det som er bildet, sier Bækø.

Store reservasjoner i nord

Sydvaranger ett av flere prosjekter i nord som har fått reservasjon eller står i kapasitetskø.

Blant de største med reservert kapasitet er Equinors elektrifisering av Melkøya (350 MW), et datasenter fra Aaktik Digital (230 MW) og et hydrogenprosjekt fra Aker Clean Hydrogen (120 MW).

I tillegg kommer en rekke mindre prosjekter i Finnmark, Troms og nordlige Nordland. Disse utgjør til sammen en betydelig andel av reservert kapasitet i området.

Det er også flere store prosjekter i kapasitetskø nord for Svartisen. Blant de største er datasenterprosjekter fra Aker Nscale (140 MW) og Aaktik Digital (200 MW), og hydrogen/ammoniakk-prosjekter på til sammen flere hundre megawatt.

Flere av prosjektene som står i kø har planlagt tilknytning i samme periode som de prosjektene som allerede har fått reservasjon. Det betyr at store deler av den tilgjengelige kapasiteten i nord allerede er bundet opp i eksisterende reservasjoner.

Beslutningen om å stanse nye reservasjoner er ifølge Statnett nødvendig for å sikre forsyningssikkerheten. De viser til sterk vekst i forbruk, manglende nett- og produksjonskapasitet og økt risiko for effektmangel.

Ingen prosjekter vil miste reservert kapasitet. Men det åpnes ikke for at kapasitet som eventuelt blir frigjort om et prosjekt ikke realiseres, skal tildeles prosjekter i kø.

Statnett begrunner dette med at de ønsker å prioritere mindre forbruk. Det skal sørge for at små og mellomstore bedrifter får realisert sine prosjekter.

Statnett definerer vanlig forbruk som tilknytninger opp til 5 MW. I deler av Finnmark er grensen satt til 1 MW.