Dette kan bli Norges første, flytende gasskraftverk med CO₂-fangst

En flytende installasjon med gasskraftverk og CO₂-fangstanlegg utenfor Kråkevik biopark og energihub i Trøndelag er under planlegging.

Onsdag leverer Ocean-Power, sammen med Kråkøya Eiendom, melding om forslag til utredningsprogram til NVE, hvor de skisserer planene om energiproduksjon fra gass, hvor CO₂-en fanges og lagres, såkalt «blå strøm».

Det er det første offisielle steget mot å bygge et kraftverk, som har en kapasitet på 220 MW strøm årlig, i tillegg til 180 MW i form av varme.

Det er energi som kan avhjelpe Midt-Norge, som styrer mot et kraftunderskudd om få år, godt hjulpet av en rekke kraft fra land-prosjekter til norsk sokkel.

Symbiose med industrien

Blå strøm-konseptet til Ocean-Power er et flytende gasskraftverk som produserer elektrisitet, samtidig som de fanger 95 prosent av CO₂-en som blir dannet ved forbrenning av gassen. Det skal kunne produsere 1,9 TWh med strøm.

Det er kombikraftverk med gassturbiner som driver hver sin generator, og hvor restvarmen i eksosen brukes til å danne damp som driver en dampturbin, som også har sin generator.

Fangstanlegget er basert på amin-teknologi, som er den mest modne teknologien for CO₂-fangst, som blant annet brukes av Aker Carbon Capture i sitt fangstanlegg ved HeidelbergMaterials i Brevik.

Nå starter de prosessen med å få konsesjon til å knytte seg til strømnettet. Til TU opplyser Ronglan at de har hatt kontakt både med departement og nettselskap i forkant. De er også i dialog med Equinor, som er operatør for feltene på Haltenbanken.

– Kråkøya er det prosjektet vi har jobbet lengst med. Der et det behov for varme til fiskeoppdrett og industri, og symbiose er et stikkord. De kan utnytte den overskuddsvarmen vi har, sier administrerende direktør i Ocean-Power, Erling Ronglan.

For plasseringen på Kråkøya gir muligheter for å utnytte spillvarmen til oppvarming av vann og anlegg i landbasert oppdrett, slamprosessering og produksjon av strøm og hydrogen til maritim transport. Det kan redusere behovet for strøm fra det lokale nettet.

Håper på oppstart i 2029

De påpeker også at anlegget kan implementeres raskt uten store konflikter. Anleggene vil ha en størrelse på 110 x 70 meter, og ved plassering i et regulert industriområde, berøres ikke konfliktfylt areal, ifølge partnerne i prosjektet.

Målet er å ta en investeringsbeslutning neste år, med et anlegg i produksjon i 2029. De vil ikke gå ut med prisen på anlegget, men opplyser at de tror regnestykket skal gå opp, uten offentlig støtte.

Det er likevel en rekke elementer som må på plass, for at anlegget skal kunne realiseres. De trenger et gassrør fra Haltenbanken, som kan forsyne dem med omkring 1 million kubikkmeter gass om dagen.

I tillegg må de ha et tilgjengelig CO₂-lager og et rør ut til lageret fra Kråkøya, og det må bygges en ny kraftlinje fra Kråkøya til Rørvik transformatorstasjon.

De opplyser at de er i dialog med aktører i alle ledd, og at dette er prosesser som vil modnes i parallell. Å få til et CO₂-lager i relativ nærhet vil trolig være det vanskeligste, men de ser også på muligheten for å transportere CO₂ med båt i en periode.

– Jeg håper dette er starten på en løsning som på relativt kort sikt kan løse noen av kraftutfordringene vi har i Trøndelag, sier ordfører i Nærøysund kommune, Amund Hellesø (Ap).

431 MW til oljefelt

Tanken er at prosjektet skal kunne bidra med kraftproduksjon i strømprisområde NO3. Kråkøya, hvor anlegget er planlagt, ligger i Nærøysund kommune, hvor det planlegges kraft fra land til Haltenbanken.

En rekke oljefelt kan få kraft fra land fra Midt-Norge de nærmeste årene, inkludert Draugen og Njord, som er vedtatt, Haltenbanken, som er tildelt kapasitet på 170 MW fra Trøndelag, og Tampen, som fortsatt står i kø for kraft. Flere har advart mot virkningene.

Trøndelag fylkeskommune skrev i sitt høringssvar til Haltenbanken-prosjektet at de mener det er fare for industriarbeidsplasser i Midt-Norge, dersom kraft fra land-prosjektet gjennomføres, på grunn av en forverret kraftsituasjon.

Draugen og Njord vil kreve en kapasitet på opptil 80 MW i året og skal kobles til strømnettet i Åfjord kommune. Det vil si at strømmen skal hentes fra samme kommune som Fosen-vindparkene ligger i.

Elektrifiseringsprosjektet på Tampen er allerede nedskalert, ved at Visund-feltet er utelatt. De venter fortsatt på tildeling av kraft, med mulig tilkobling i Bremanger, nord i Vestland. Også dette ligger i prisområde NO3.

Dersom alle tre prosjektene blir realisert med den kapasiteten de har fått tildelt eller søkt om, utgjør det samlet 431 MW.

Kan dekke Halten-behov

Tanken er at gasskraftverket kan dekke hele strømbehovet til Halten-prosjektet, og i tillegg ha 50 MW til overs som går inn i strømnettet.

På Haltenbanken er det snakk om elektrifisering av tre av de feltene med høyest CO₂-utslipp på norsk sokkel; Åsgard, Kristin og Heidrun.

Oljebransjen ligger ikke an til å nå sine mål om utslippskutt for 2030, og er avhengig av at alle de planlagte elektrifiseringsprosjektene gjennomføres, for å ha en muligheten.

Ocean-Power har også planer om å følge opp med et lignende anlegg for blå strøm i Gismarvik, nord i Rogaland, som vil være landfall for elektrifisering av Ringhorne- og Grane-feltene. Også Kårstø vurderes videre delelektrifisert fra dette området.