Dette har Fosen-saken kostet

Det tok 800 dager fra Fosen-samene vant over staten i Høyesterett, til den første avtalen ble inngått mellom Fosen vind og Sør-Fosen sitje. Litt over to måneder senere kom det også på plass en avtale mellom Roan vind og Nord-Fosen siida.

Totalt vil forlikene ha en kostnad på 41,3 millioner i år, i tillegg til kostnader ved selve meklingen og dekking av reineiernes advokatutgifter.

Disse beløpene er ikke kjent, men ifølge opplysninger gitt til TU, skal advokatutgiftene ligge på rundt syv millioner kroner per reineier-gruppe.

Staten betaler:

• Nye beiteområder: NIBIO har fått oppdraget med å finne nye beiteområder. Oppdraget har en ramme på 2,3 millioner kroner.
• 10 millioner i 2024 (0,1 øre/kWt) direkte til reindriften på steder hvor vindkraft gir dem negative konsekvenser. For Nord Fosen siida vil dette utgjøre 2,3 millioner per år
• Engangsbevilgning på fem millioner kroner til oppretting av et sørsamisk kulturfond.

Fosen vind betaler:

Fosen Vind er eid av Statkraft (52,1 %), Aneo (7,9 %) og Nordic Wind Power DA (40 %)

• Syv millioner kroner per år til Sør-Fosen siida, totalt 25 årlige beløp. Beløpet skal indeksreguleres. Til sammen 175 millioner 2020-kroner.

• Sør-Fosen sitjes advokatutgifter (ukjent beløp).

• Akontobeløp på fem millioner kroner.

Roan Vind betaler:

Aneo Roan Vind Holding (60 %) Nordic Wind Power (40 %)

• Syv millioner kroner årlig til Nord-Fosen siida, totalt 25 årlige beløp. Til sammen 175 millioner 2018-kroner.
• Akontobeløp på fem millioner til å utføre nødvendige tiltak i påvente av en endelig avklaring.
• Nord-Fosen siidas advokatutgifter, (ukjent beløp).

Vindkraftkommuner må søke

Det er bestemt at 0,1 øre/kWt skal gå direkte til reindrifta på steder hvor vindkraft gir dem negative konsekvenser. I år er det satt av totalt 10 millioner til dette i revidert nasjonalbudsjett.

Likevel kan ikke Energidepartementet svare på hvilke kommuner det er snakk om. «Som en del av oppfølgningen vil det utarbeides relevante oversikter av berørte områder», skriver departementet til TU.

Pengesummene skal beregnes ut fra produksjonen til hvert enkelt vindkraftverk. Årets beløp er basert på produksjonen i 2022.

Også vindkraft-kommuner uten reindrift, kan få penger til lokale naturformål. Det er satt av 0,2 øre/kWh til dette. Med NVEs produksjonstall for 2022 vil det utgjøre 29,6 millioner kroner. Pengene skal tas av inntektene fra grunnrenteskatten.

Pengene skal ikke deles ut til vindkraftkommuner, men gå til en ordning der det kan søkes om penger til konkrete tiltak i vindkraftområdet.

Fem år på å finne nytt beite

En annen uløst sak er hvor Fosen-samene skal få nye erstatningsbeiter.

Ifølge avtalen med Nord-Fosen har Staten fem år på seg til å finne nytt vinterbeite, ellers kan siidaen heve avtalen. Siidaen har også vetorett på hvilke arealer som velges.

Staten betaler både for utredningen og nye erstatningsbeiter.

NIBIO har fått oppdraget med å utrede mulige nye beiteområder. De skal levere sin rapport i august. Det er så langt satt av 2,3 millioner kroner til dette arbeidet.

Statkraft tar Aneo-regning

I realiteten slipper Roan-eier Aneo lang billigere unna: Av det årlige beløpet på 7 millioner, må Aneo bare betale 553.000 kroner årlig.

Det tilsvarer 7,9 prosent, som var Aneos (da Trønder Energis) eierandel da vindkraftverket ble bygget.

Hovedregningen (3,7 millioner kroner per år) betales av Statkraft, som bygget ut Roan vindpark og solgte den videre til Trønder Energi og Stadtwerke München for tre år siden.

Ingen reindrift – ingen penger

Statkrafts andel av kostnaden for Roan vindpark utgjør 52,1 prosent. Resten (40 prosent) skal betales av Nordic Wind Power, eid av Energy Infrastructure Partners og kraftselskapet BKW – begge hjemmehørende i Sveits.

Begge avtalene mellom kraftselskaper og reineiere har klausuler om at reindrifta skal opprettholdes. Hvis reindrifta på Fosen legges ned, faller rettighetene bort for resten av perioden.