energi
Dette er Scatec-sjefens gull-prosjekt
Solenergi er for tiden den heteste fornybarkilden. Scatec-sjef Terje Pilskog har sett prisen på solceller falle til 3 prosent av hva man måtte punge ut i 2008.
Vårsola skinner inn på Terje Pilskogs kontor i Skøyen Atrium i Oslo. For tiden skinner det også på selskapet han leder, nemlig Scatec.
Og det er nettopp energi fra sola som er det største forretningsområdet for selskapet, som også har betydelig aktivitet innen vindkraft og batterier
Scatec gjør det godt økonomisk. I fjor doblet driftsinntektene seg, mens driftsresultatet var nesten fem ganger så høyt i 2023 som i 2022.
– Fjoråret var et rekordår med høy aktivitet. Vi bygget 1,2 GW, sier Pilskog som framover vil investere 500-750 millioner kroner årlig. Selskapet har også lagt en ny strategi som innebærer selvfinansiert vekst.
Solkraftanlegg tilsvarende 4200 fotballbaner
De siste månedene har selskapet fått flere anlegg i kommersiell drift. Det gjelder prosjekter i Brasil og Pakistan og ikke minst Kenhardt-anlegget i Sør-Afrika.
– Inntil det neste store kommer er det Kenhardt vi er mest stolt av. Det er et pionerprosjekt, sannsynligvis et av de største hybridprosjektene i verden, sier Pilskog.
Kenhardt strekker seg over 30 kvadratkilometer i ørkenen. Det vil si omtrent på størrelse med 4200 fotballbaner.
Anlegget består av 540 MW solenergi, 225 MW batterier og 1,1 GWh lagringskapasitet. Og det skal levere strøm i 25 år.
Kenhardt leverer strøm fra fem om morgenen til halv ti på kvelden. Først på dagen og sent på kvelden er det batteriene som leverer strøm, midt på dagen sørger solenergien for strømtilførselen og samtidig lader opp batteriene.
– Vi ble tildelt prosjektet i sterk konkurranse mot olje, gass, kull og ulike hybridprosjekter. I Sør-Afrika er fornybarkilder konkurransedyktig mot de tradisjonelle fossile kraftkildene, sier Scatec-sjefen.
Må konkurrere mot subsidiert fossil kraft
Han mener at den største utfordringen de har i flere land er at de må konkurrere mot fossil kraft som blir heftig subsidiert.
– Vi må konkurrere uten subsidier. Til tross for det ser vi at fornybar kraft er konkurransedyktig i de markedene vi opererer i, sier han fornøyd.
Samtidig påpeker han at det fortsatt er utfordringer ved at det bare blir produsert energi fra sol og vind bare når solen skinner og når det blåser.
– Men vi ser at batteri-kostnadene er på vei ned, sier han med et smil.
Prisen på solcellepanelene er halvert siden Scatec begynte å bygge Kenhardt-anlegget for 18 måneder siden.
Bedre paneler til 3 prosent av prisen
Pilskog har vært i bransjen lenge, også i REC. Han har sett prisen på solceller stupe.
– Vi solgte solceller til Spania i 2008-2009. I dag kan du kjøpe solcellepaneler med mye bedre effekt til 3 prosent av prisen vi solgte dem for den gangen, sier han.
Han tror at fornybarprisene vil fortsette å falle.
– Jeg tror fornybar vil fortsette å overraske i forhold til hvor raskt det kan gå. Det gjør at solenergi vil ta et større ansvar i kraftsektoren enn i dag, sier han.
Pilskog tror mange ikke har fått med seg hvor raskt teknologi- og kostnadsutviklingen skjer innen fornybare energikilder. Og hvor raskt de kan etablere seg som et betydelig alternativ i kraftsektoren.
– Mange tenker fortsatt at det er krevende å få integrert sol og vind i kraftsektoren. Vi er ikke enig. Hvis man henger med, er i forkant og bruker teknologien så kan fornybare kilder veldig raskt ta en veldig stor rolle i kraftsektoren – ikke minst i fremvoksende markeder.
– Jeg sier ikke at Scatec skal redde verden, men vi ønsker å være et fyrtårn eller i det minste et lite lokomotiv. Vi vil vise at det er mulig å tjene penger på fornybar energi.
Skyhøy kull-andel
Hovedmarkedene for Scatec er Sør-Afrika, Egypt, Filippinene, og Brasil. I disse landene er kullandelen i dag 70-80 prosent. Også India og Polen vil trolig bli viktig for Scatec.
Han peker på at i Norge er vindkraft på land mer konkurransedyktig enn solenergi.
– Vi kan ikke bygge et Kenhardt-anlegg i Norge. Vi har ikke enorme arealer med flat ørken. Solenergi i Norge må bli dyrere og i mindre skala.
– Hvordan er konkurransen?
– Vi har jobbet med dette i 15 år og har en operasjonell base på 4,6 GW. Vi har konkurrenter, men de er ikke verre enn før. Konkurransen er stabilt hard, sier han.
– En del land dere opererer i er kjent for korrupsjon og også krig som i Ukraina. Hvordan håndterer dere det?
– Ukraina er et spesielt tilfelle. Vi har et team på 50 der og et 300 MW solkraftanlegg som produserer energi. Vi får betalt for energien vi leverer. Energimarkedet fungerer, men det er ikke er den type marked vi ønsker å utvikle.
Vil utvikle fremvoksende markeder
Han påpeker at Scatec i hovedsak ønsker å satse fremvoksende markeder.
– Det er usikkerhet og risiko knyttet til det, men det er også store risikoer med å utvikle prosjekter i Norge og Norden, sier han og påpeker at det handler om ulike typer risiko.
– Det er viktig at du som spiller forstår markedet du er i. Hvordan det fungerer, samt reguleringene og risikoene du er utsatt for, sier han.
Han forteller at Scatec har stort internt fokus på «compliance» for å unngå blant annet korrupsjon.
– Det er nulltoleranse for korrupsjon i Scatec. Samtidig må vi unngå å bli utsatt for utpressing.
Han påpeker at det også er en rekke andre risikoer, som for eksempel kontraktsstrukturer og valutasvingninger.
– Vi jobber tett med Verdensbanken og andre solide banker. De blir garantister for at vi får betalt for kraften vi leverer, sier Pilskog som påpeker at Scatec aldri har hatt noen alvorlige hendelser knyttet til dette.
Kapitaltørke og børsfall
Selv om inntektene øker hos Scatec og flere andre fornybarselskaper faller de fleste på børsen. Det gjelder også Scatec.
– Det er flere årsaker til det, ikke minst rentenivået. Hele sektoren er påvirket av at rentene har økt kraftig de siste 18 månedene.
Samtidig påpeker han at uroen i verden oppfattes å være mye tettere på nå enn tidligere. Det mener han påvirker interessen for å investere i fremvoksende markeder.
– Vi er bekymret over børsfallet innen fornybar, for det trengs privat kapital i sektoren for å lykkes med det grønne skiftet, sier Pilskog som likevel opplever at noen av grepene selskapet gjorde i fjor er blitt positivt mottatt.