energi

Dette er Norges ti største solcelleanlegg på bygg

Halvparten på topp 10-listen var nykommere i 2023. Men bare ett av solcelleanleggene befinner seg utenfor Oslo-området.

Askos sentrallager i Vestby er Norges største solcelleanlegg på tak, og det har blitt utvidet jevnlig siden 2014. I 2023 var økningen på 600 KW. – Vi har endret synet vårt litt gjennom årenes løp, sier Lars Erik Olsen, som er sjef for Asko bygg Vestby.
Askos sentrallager i Vestby er Norges største solcelleanlegg på tak, og det har blitt utvidet jevnlig siden 2014. I 2023 var økningen på 600 KW. – Vi har endret synet vårt litt gjennom årenes løp, sier Lars Erik Olsen, som er sjef for Asko bygg Vestby.

– Før kunne jeg så å si alle solcelleanleggene i Norge på over én megawatt på rams. Jeg kunne ikke navnet på alle montørene, men det var fader meg ikke langt ifra.

På bare et par år har det endret seg kraftig, forteller Martin Brunstad Høydal, rådgiver for solenergi og lagring i Norconsult. Nå er det så mange solcelleanlegg at det snart er utfordrende å holde oversikten.

Da han og kollegaene skulle sette sammen årets topp 10-liste over Norges største solcelleanlegg på bygg, var hele fem av ti nykommere:

– Bergen og sørlandsområdet kommer nok på banen snart, de og, sier Martin Brunstad Høydal, rådgiver for solenergi i Norconsult. Foto: Rikke Sørlie Langø
– Bergen og sørlandsområdet kommer nok på banen snart, de og, sier Martin Brunstad Høydal, rådgiver for solenergi i Norconsult.

– Tidligere måtte vi argumentere inn solcelleanlegg. Nå er det helt standard. Det er mer byggherren som spør om hvor stort anlegg det er mulig å ha, sier Høydal.

– Du skal ha ladestasjon for kjøretøy, vaskestasjon for sykkel, energistyring – og solcelleanlegg. Hvis ikke, er bygget ditt utdatert når det står ferdig.

Dronefilm - Norges største solcelleanlegg på bygg i KWp - 2023

Trodde de var ferdige i 2017

Matgrossisten Askos hovedlager i Vestby rett sør for Oslo har ikke bare beholdt topposisjonen fra 2022. De har også styrket den ved å utvide kapasiteten med om lag 600 KWp.

– Vi driver ikke og jager rekorder, sier Lars Erik Olsen, daglig leder for Asko bygg Vestby.

På Askos sentrallager i Vestby er solcellene spredt utover takene. I år fant man det også lønnsomt å investere i solceller på fasaden. Foto: Arash A. Nejad
På Askos sentrallager i Vestby er solcellene spredt utover takene. I år fant man det også lønnsomt å investere i solceller på fasaden.

Målet med solcellesatsingen har heller vært å bidra til å nå selskapets mål om å være selvforsynt med grønn energi, forteller han.

Solenergien som produseres hos Asko Vestby, går til å forsyne 58 ladepunkter for tunge kjøretøy og til å holde 20 minusgrader på frys. Selskapet har selv utviklet ladesystemet der en ladekabel blir vinsjet ned før den kobles til lastebilen. Det er også sprinkleranlegg på «jernarmen». Foto: Arash A. Nejad
Solenergien som produseres hos Asko Vestby, går til å forsyne 58 ladepunkter for tunge kjøretøy og til å holde 20 minusgrader på frys. Selskapet har selv utviklet ladesystemet der en ladekabel blir vinsjet ned før den kobles til lastebilen. Det er også sprinkleranlegg på «jernarmen».

De første solcellene på takflatene i Vestby installerte Asko allerede i 2014.

– Vi trodde vi var ferdige i 2017. Så falt prisene på solcellepaneler, og energiprisene økte, sier Olsen.

Dermed besluttet selskapet å fylle enda flere ledige flater på byggene med solceller.

Askos første kalkyler indikerte at solcellene, som er regnet å ha en levetid på 20 år, skulle være nedbetalt etter 13 år. Nå er tilbakebetalingstiden kortet ned, forteller Olsen, uten at han vil spesifisere nøyaktig hvor mye.

– Du kan si at vi har endret synet vårt litt gjennom årenes løp. Så nå har vi investert betydelig i solceller på fasaden også.

– Ikke noe tvil om at dette er lønnsomt

Helt ny på topp 10-listen er solcelleanlegget til byggevarekjeden Optimeras lager i Vestby. Med 2,8 MWp går de rett inn på en fjerdeplass.

Solcellene på taket til Optimera på Vestby er nylig montert og skal produsere om lag 2,3 GWt årlig. Foto: Arash A. Nejad
Solcellene på taket til Optimera på Vestby er nylig montert og skal produsere om lag 2,3 GWt årlig.

Ambisjonen var ikke en god listeplassering, sier logistikkdirektør Gard Erik Dahl.

Solcelleinvesteringen handler om å kutte utslipp og energieffektivisere – og om å nå Optimeras mål om å være karbonnøytrale i 2030, sier han.

Det skader heller ikke at den stadig økende elektrifiserte kjøretøyparken kan lades med billig, lokalprodusert strøm.

– Med strømprisene vi har i dag, er det ikke noe tvil om at dette er lønnsomt, sier Dahl.

Beholder strømmen selv

De to solcelleanleggene til Optimera og Asko har en anslått strømproduksjon på henholdsvis 2,3 og 3,6 GWt. Det tilsvarer et lite vannkraftverk.

Likevel er det lite av solenergien som går ut til strømnettet. Begge selskaper forsøker nemlig å bruke så mye som mulig av den egenproduserte strømmen selv.

Truckene inne på Askos sentrallager lades med strøm fra solcellene på taket. Foto: Arash A. Nejad
Truckene inne på Askos sentrallager lades med strøm fra solcellene på taket.

– På søndager, når vi har lite produksjon og forbruket er veldig lavt, eksporterer vi tilbake på nett noen timer midt på dagen. Men det vi får betalt for å eksportere, er veldig lite, sier Olsen fra Asko.

Asko har tidligere strupet solcelle-produksjonen for å unngå for stor innmating tilbake til strømnettet – og avgiftene det medfører.

I dag er ikke selskapet like bekymret for kostnadene ved å levere til nettet, forteller Olsen. Det skyldes blant annet at maksgrensen for å bli definert som energiprodusent, har blitt hevet.

En egen «garasje» dekket av solceller hos Asko Vestby leverer gratis ladestrøm til de ansattes biler. Foto: Arash A. Nejad
En egen «garasje» dekket av solceller hos Asko Vestby leverer gratis ladestrøm til de ansattes biler.

– Det er likevel desidert mest lønnsomt å bruke strømmen selv. Det er ikke så godt betalt å eksportere strøm som det burde være, sier Olsen.

Flest takanlegg på Østlandet

En rask kikk på topp 10-listen viser at hele 9 av de 10 største solcelleanleggene på bygg ligger sentralt på Østlandet.

Askos lager på Arnatveit i Bergen er eneste innslag utenfor Oslo-gryta. I år rykket de ned fra femte til tiendeplass på listen.

Agder og Rogaland, med sine høye strømpriser, er overhodet ikke representert.

– Hvorfor er det sånn?

– Jeg tror det har noe å gjøre med at de store logistikkbyggene ligger rundt Oslo. Der er det kanskje også firmaer som er enda lengre fram i skoen på miljøsertifiserte bygg, sier Høydal fra Norconsult.

At de største byggene er relativt nye i hovedstadsområdet, og dermed er dimensjonert for å kunne tåle både snølaster og solcelleanlegg, kan også være en faktor, tror han.

– Men Bergen og sørlandsområdet kommer nok på banen snart, de og. Vi ser at spesielt kysten og havbruksnæringen begynner å røre på seg, så der kommer det sannsynligvis flere store anlegg.

Om de klarer å kapre førsteplassen på lista, er Høydal mer usikker på.

– Jeg tipper det tar en stund før Asko Vestby går ut av lista. Grunnen er at man nærmest begynner å gå tom for så store tak. Men man skal aldri si aldri.

I en tidligere utgave av artikkelen het det at seks av ti aktører på listen var nykommere, men fem nykommere skal være det riktige antallet. Feilen ble rettet kl. 13.11.

Powered by Labrador CMS