Derfor vil nettleia øke

Nettleia vil i gjennomsnitt øke med i underkant av 25 prosent fram til 2030, kunne NVE melde i september.

Det norske kraftnettet består av 360.000 kilometer med kraftledninger, som er koblet sammen. Dette skal driftes, vedlikeholdes, fornyes, utvides og tilpasses et mer elektrifisert samfunn.

Det er det kundene, strømforbrukerne, som må betale for gjennom nettleie. De neste årene vil det føre til at strømregningen øker.

Her kommer syv spørsmål og svar om nettleia.

1. Hva er nettleie?

Nettleie er kort forklart det du betaler nettselskapet for å transportere strømmen hjem til deg. I tillegg til å betale for selve strømmen du forbruker, betaler du for avgifter – og nettleie.

Det norske kraftnettet er delt opp i tre deler: transmisjonsnettet, som er de store motorveiene for strøm som binder landsdelene sammen, regionalnettet, som binder fylkene sammen, og distribusjonsnettet, som er det lokale nettet i kommunene.

Sammen sørger dette nettverket for å frakte strøm fra kraftverk til forbrukerne, om det er husholdninger eller industrianlegg.

I det lokale distribusjonsnettet er det tilknyttet til sammen 3,3 millioner kunder.

Statnett har ansvaret for transmisjonsnettet, mens de to siste: regionalnettet og distribusjonsnettet, er det de 79 ulike nettselskapene som har ansvaret for. Nettselskapene har samtidig monopol på dette i sine områder, og er strengt regulert av norske myndigheter.

Elvia er det desidert største nettselskapet i Norge, med rundt én million kunder på Østlandet, mens Glitre Nett, med rundt 300.000 kunder på Sør- og Østlandet, er det nest største. Det minste, Modalen kraftlag, har bare 437 kunder.

Nettleie er enkelt forklart inntektene til nettselskapene. Denne skal dekke alle utgiftene knyttet til strømnettet. Når du betaler strømregningen, er nettleia en del av denne.

2. Hvordan beregnes nettleia?

Nettleia er delt inn i to deler, et kapasitetsledd, og et energiledd.

Kapasitetsleddet bestemmes ut fra hvor mye kapasitet kunden trekker fra netteier – eller sagt annerledes, hvor mye strøm en kunde bruker samtidig.

Den er delt opp i en rekke trinn, og beregnes ved å ta et snitt av de tre timene i måneden med høyest forbruk. Hvilket trinn du havner på, avgjør hvor mye du betaler.

Ved å bruke minst mulig strøm samtidig og heller spre forbruket, holder man dermed prisen på nettleia lavere.

Energileddet bestemmes ut fra hvor mye strøm kundene bruker totalt i antall kilowatttimer, og når strømmen brukes.

3. Hvorfor gjøres det slik?

Nettleia er et spleiselag, hvor kundene samlet skal betale for kostnadene ved strømnettet. Derfor er den lagt opp slik at de som bruker nettet mer, må betale mer.

En kunde som krever mer kapasitet, krever også et kraftigere nett. Det betyr at de må betale en større andel av spleiselaget.

I tillegg er det et poeng å spre bruken av nettet utover døgnet, for å kunne øke utnyttelsen av det nettet vi har i dag.

Det er normalt to topper i strømforbruk i løpet av døgnet, på morgenen og etter arbeidstid. Da er det mange som skal dusje, lage middag, vaske klær, lade elbil og så videre, på samme tid. Det er et mål å spre denne bruken så mye utover døgnet som mulig, for eksempel ved at elbiler lades om natta.

Nettleia skal stimulere til dette. Det vil redusere behovet for å bygge nytt nett, fordi dagens nett flere steder vil kunne være tilstrekkelig.

4. Hva brukes nettleia til?

Nettleia går til drift av nettselskapene (44 prosent), til Statnett (13 prosent) og til offentlige avgifter (43 prosent).

Delen av nettleia som går til nettselskapene skal dekke alt av vedlikehold og fornying av strømnettet, overvåking og drift av strømnettet, beredskap og retting av feil ved strømbrudd, tilknytning av nye kunder, både anlegg og nybygg, og planlegging og utbygging av nye linjer og kabler.

Enklere forklart, alt som må til for å sørge for at det alltid er strøm i kontakten.

5. Hvem bestemmer størrelsen på nettleia?

Det er nettselskapene som fastsetter nettleien, og den varierer dermed fra selskap til selskap. Samtidig er det Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som avgjør hvor høye inntekter nettselskapene kan ha gjennom nettleie.

6. Nettleien skal øke frem mot 2030. Hvorfor?

Hovedgrunnen til at nettleia kommer til å øke i årene fremover er investeringer. I perioden fra 2024 til 2030 har nettselskapene planer om å investere rundt 170 milliarder kroner i strømnettet.

Mye av dagens strømnett ble bygget på 50-, 60-, 70- og 80-tallet, og det er dermed naturlig at mye av dette må fornyes. Nettselskapene har sterke incentiver for å forlenge levetiden, for å kunne bruke nettet så lenge som mulig. I årene fremover er det likevel mye nett som ble bygget for 60-70 år siden som må skiftes ut.

I tillegg er klima en viktig driver. Det viktigste tiltaket for å få ned utslippene er å gå fra fossil til elektrisk energibruk. I dag er rundt 54 prosent av energibruken elektrisk. Skal alt det resterende over på strøm, innebærer det nesten en dobling av det elektriske energiforbruket.

Da må også kapasiteten i strømnettet økes. Det gjøres gjennom å bygge nytt nett, øke utnyttelsen av det nettet som finnes og øke kapasiteten ved hvordan nettet driftes.

Andre drivere som påvirker nettleia er strømprisen, fordi overføring av strøm medfører et nettap som må dekkes. Jo høyere strømpris, jo høyere verdi på nettapet. I tillegg spiller rentenivået inn, mens Statnetts flaskehalsinntekter kan redusere nettleien.

7. Hvor mye vil nettleia øke med?

Økningen i nettleien vil altså avhenge av hvor store nettinvesteringene blir, hva strømprisen blir, rentenivået framover og av Statnetts flaskehalsinntekter.

Analyser viser at nettleia i gjennomsnitt vil øke med nesten 25 prosent fram til 2030. Det vil likevel variere mellom landsdelene. Et forenklet gjennomsnitt viser en ventet økning på ni øre per kilowattime fra 2024 til 2030.

Midt-Norge og Østlandet ligger an til å få den største økningen, på henholdsvis 30 prosent og 25 prosent.

I Nord-Norge vil nettleien trolig øke med i underkant av 25 prosent, mens nettleien på Sørlandet og Vestlandet ventes å øke med i underkant av 20 prosent.

Variasjonene skyldes ulik investeringstakt, kraftpriser og hvor det skal kobles på store, nye kraftforbrukere, som selv må betale for en del av kostnadene ved at de skal knytte seg til nettet.

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har gjort anslag som viser at en gjennomsnittlig husholdning, med et årlig strømforbuk på 16.000 kilowattimer, vil måtte betale 1700 kroner mer i nettleie i 2030 enn i fjor. Årlig nettleie vil øke fra rundt 10.800 kroner til 12.500 kroner i perioden.

Kilder: NVE og foredrag av Tore Morten Wetterhus i Glitre Nett