Derfor tror de ikke på pumpekraft i Norge

– Vi ser ikke på pumpekraft som noe stort i Norge. Det er ikke løsningen for kraftbalansen, sa konserndirektør Arvid Moss i Hydro Energi under Paretos fornybarkonferanse torsdag.

Det kan komme overraskende i en tid hvor det forventes stadig mer svingende strømpriser i Europa, på grunn av stadig mer vind og sol i systemet. Siden inntektene fra pumpekraft kommer fra prisforskjellene mellom når man pumper opp vann, og når man slipper det ned, skulle det gjøre det naturlig å investere i pumpekraft.

Likevel er Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen enig med Moss:

Vil heller ha mer vindkraft

– I Norge er prisforskjellene ventet å bli mindre enn i Europa. Vi har så mye magasinkapasitet allerede og kan holde tilbake vann, uten å pumpe. Vi kan bare stoppe å produsere en stund, og det har samme effekt som pumpekraft. Derfor vil pumpekraft bli mer lønnsomt på Kontinentet enn her, sa Rynning-Tønnesen.

Han mener Norge kan investere i å få ut mer effekt og mer fleksibilitet fra vannkraften, uten å bygge pumpekraft.

– Utfordringen er mer energi, ikke balansen, sa Rynning-Tønnesen.

Igjen var Moss enig:

– Norge trenger mer fornybar kraft de neste årene, og vi har ikke mye tid. Det er hovedutfordringen til myndighetene: hvordan skal de få i gang prosessene med vindkraft og få ut mer potensial fra vannkraften. Uten mer energi blir ikke Norge vertsland for ny industri, sa Moss.

«Miljømessig kinderegg»

I en kronikk fra januar skrev Sintef-forskerne Michael Belsnes og Atle Harby at med prisforskjellene de siste månedene, ville pumpekraft vært svært lønnsomt og bidratt til å jevne ut kraftprisene gjennom døgnet.

Forskerne skriver også at pumpekraft vil kreve store investeringer, men mener at vannkraft-eierne har et ansvar for å utvikle fremtidsrettede vannkraftanlegg.

Jo Halvard Halleraker, gjesteforsker ved NTNU kaller pumpekraft et stedvis «miljømessig kinderegg».

– Man kan bruke overskuddskraft fra sol og vind til å pumpe opp vann. Høyere fyllingsgrad er bra for fisk og bunndyr, og høyere trykk gir mer energi per kubikkmeter vann i magasinet, og dermed høyere verdi. Dette er noe miljøbevegelsen som regel burde applaudere, mener Halleraker.

Økonomisk støtte til pumpekraft?

Halleraker er for tiden på et forskningsopphold i de østerrikske alpene. Der er det utstrakt bruk av pumpekraft, og nye pumpekraftverk er under utbygging.

– Norge er i verdenstoppen i regulerbar vannkraft, men vi har veldig lite pumpekraft. Det er lett at man snakker om årsproduksjon, men nok effekt til rett tid er også viktig.

Han mener det kan være verdt å se på økonomiske incitamenter for å få i gang mer utbygging av pumpekraft.

– Slike oppgraderinger kan skje uten store, nye naturødeleggelser og det er samfunnsøkonomisk smart. Da er det bare politikk som skal til for å realisere disse, mener Halleraker.

Kina og USA satser

Norge har i dag ti vannkraftverk med pumpekapasitet. Det største er Saurdal i Suldal, som utnytter fallet fra Blåsjø og har en pumpekapasitet på 320 MW.

I verden var det for ett år siden 160 GW pumpekraft- Det utgjør 95 prosent av all energilagring i verden. Kina har stått for mesteparten av veksten i pumpekraft de siste årene, og har planer om å øke kapasiteten sin fra 32 til 120 GW innen 2030.

I USA har president Joe Biden innført skattefordeler for å øke utviklingen av pumpekraft, og EU-kommisjonen har tatt inn pumpekraft i listen over hva som regnes som bærekraftige investeringer i EU, kalt taksonomien.