Derfor er kraftnettet i Norge mindre sårbart for blackout

Mandagens store strømbrudd i Spania og Portugal viser hvor galt det kan gå. I Norge er vi heldigere stilt.

Men helt immune er vi ikke, forklarer Stig Fretheim, daglig leder i REN.

– Behovet for beredskap øker også i Norge, sier han.

Beredskap omfatter reservedeler, reparasjoner og mannskapsberedskap ved store værhendelser. Dette ligger hos nettselskapene, mens det er Statnett som har ansvar for hele kraftsystemet.

Ved produksjonsutfall i Norden må frekvensen holdes oppe med tilgjengelig produksjon og ved å koble ut storforbrukere man har avtaler med. Det løses med markedsmekanismer og tekniske løsninger.

Strømbruddet i Spania skyldes ifølge Red Eléctrica trolig to raske bortfall av kraftproduksjon, skriver den spanske avisen El País. Det ga en ukontrollert reduksjon i nettfrekvensen.

Så langt er det ikke avklart hva årsaken faktisk var. Jean-Paul Harreman, direktør i Montel Analytics, sier i en pressemelding at hendelsen var dramatisk, men ikke uventet.

Han peker på at «øysystemer» som Storbritannia og Irland og halvøysystemer som Spania og Italia er sårbare fordi de har lav synkronitet med strømnettene i nabolandene. De må i stor grad klare å balansere seg selv. Når nettet mister produksjon, er det begrenset hvor mye kraft som kan importeres for å balansere frekvensen.

Vannkraft gjør at faren er mindre i Norden

I Norge har vi en annen situasjon takket være vannkraften, forteller Fretheim. De store vannkraftverkene er fordelt jevnt ut over landet, og vi har lite ikke-regulerbar kraft, som vind og sol.

– En kan se for seg at en blackout kan skje i Norden i en situasjon hvor et atomkraftverk faller ut samtidig som det er mye ikke-regulerbar kraftproduksjon, sier han.

Da kan frekvensen i strømnettet plutselig falle. Sol og vind vil ikke klare å trekke frekvensen opp til 50 hertz, og dermed vil flere kraftverk kunne falle ut.

Produksjon av vannkraft har mye treghet, slik at de raskt kan stabilisere frekvensen. Det er også mulig for mange vannkraftverk å operere i øymodus eller separatdrift, som betyr si at strømnettet i en region kan koble seg fra resten av nettet og levere strøm innenfor sitt område når det er behov for det.

Blackout er et scenario som blir mer sannsynlig jo mer ikke-regulerbar kraft som tas inn i nettet.

– De store magasinkraftverkene har turbinregulatorer som kan ta utfall på millisekunder. Det har du ikke på for eksempel vindkraftverk, sier han.

Tilknytning er største utfordring i Norge

Strømnettet i Norge er robust, men ikke uten utfordringer. Ifølge Fretheim er det i dag over 10 gigawatt etterspurt ny forbrukstilknytning. Det er nesten halvparten av dagens maksbelastning og kan ikke skje over natta.

– Flere regioner på Vestlandet er litt utsatt. Mye av belastningsøkningen kommer langs kysten. Da har du bare nett fra én side. Det kommer mye ny maritim industri, tilknytning til plattformer, og elektrifisering, sier Fretheim.

– Ergo øker beredskapsbehovet, sier han.

I regional- og distribusjonsnettet er det ofte såkalt ringdrift, som vil si at om en komponent faller ut, har man mulighet til å kompensere med komponenter andre steder i ringen.

– Men etter hvert som lasten går opp, er det ikke sikkert du har muligheten til det hele året. Da kan det hende du kan forsyne alle kunder til enhver tid bare 80 prosent av året.

Må sikre at det bygges beredskap

Det har gjort at flere nettselskaper benytter seg av betinget tilknytning. Da må kunden akseptere at de kan kobles ut om det oppstår feil i nettet.

REN arbeider for tiden med en ny standard gjennom Norsk elektroteknisk komité for tilknytning på høyspenning fra 1 til 420 kilovolt. Denne skal redusere kostander og den tiden det tar å bygge ut.

De jobber også med nettselskapene om felles investeringer i reservekomponenter som transformatorer og sjøkabler, og har nylig startet et prosjekt på beredskap for kraftlinjer.

Fretheim understreker at kraftsystemet i Norge må styrkes parallelt med utviklingen i forbruk og produksjon for å møte utfordringene fra energiomstillingen.