Den spesielle oljen fra Njord-utslippet stivner i kaldt vann

Råoljen som ble sluppet ut på Njord-feltet nyttårsaften har helt spesielle egenskaper.

Den voksholdige oljen stammer fra Fenja-feltet, som er tilknyttet Njord. For å frakte den til produksjonsplattformen må de til vanlig bruke «varmekabler» i røret for å sikre at den holder seg flytende.

Når den har havnet i kaldt sjøvann blir den ikke liggende på overflaten som en hinne. Isteden stivner den og klumper seg.

Ved varmere vær er frykten at disse vil smelte og bli vanskeligere å rense opp.

Det vil også øke risikoen for at sjøfugl og annet dyreliv kan komme i kontakt med oljen, påpeker Kystverket.

Fenja-olje

12. februar ble de første oljeklumpene funnet på øya Frøya i Trøndelag. Det er første gang råolje fra oljevirksomhet til havs har nådd norske strender, ifølge Miljødirektoratet.

Siden er det funnet olje flere steder i både Trøndelag og Nordland, deriblant Hitra, Flatanger, Nærøysund og Vega.

Analyser fra Sintef viser at oljen stammer fra utslippet på Njord nyttårsaften, og at oljen er av typen Fenja/Pil. Denne oljen kjennetegnes ved at den er voksholdig og stivner i kaldt vann.

Fenja er ett av i alt fire felt som er tilknyttet Njord-plattformen.

– I det produserte vannet som ble sluppet ut, var det for høyt oljeinnhold fra disse feltene. En av oljetypene er spesiell i at oljen klumper seg fordi den inneholder voksforbindelser som krystalliseres, sier pressetalsperson Ellen Maria Skjelsbæk til TU, uten å ville bekrefte at dette gjelder oljen fra Fenja. Det kommer likevel frem i selskapets plan for miljøundersøkelser i forbindelse med utslippet.

Det er Vår Energi som er operatør for Fenja-feltet, men de henviser spørsmål om utslippet til Equinor.

Varmekabler

Den spesielle oljen fra feltet har krevd helt unike utbyggingsløsninger. Fenja-feltet er en undervannsutbygging som er knyttet til Njord-plattformen, hvor oljen prosesseres og transporteres videre.

I normal produksjon holder oljen fra Fenja høy nok temperatur til at den forblir flytende, men ved stans blir den kaldere og blir som en gelé som plugger igjen rørene. I tillegg har de problemer med det som kalles hydrater, en blanding av is og gass, som kan gi isdannelser om oljen blir for kald.

For å sikre at oljen hele tiden holder høy nok temperatur, bruker de en elektrisk rør-i-rør-produksjonsledning. Teknologien kalles electrically trace-heated pipe-in-pipe solution (ETH) og er kort forklart et produksjonsrør med varmekabler.

Det 36 kilometer lange røret som transporterer oljen fra Fenja til Njord er verdens lengste oppvarmede produksjonsrør.

Oljeflaket forsvant

Etter utslippet 31. desember tok Equinor i bruk både helikopter og fartøy for å overvåke oljeflaket. Det ble etter en viss tid meldt inn at flaket ikke lenger var synlig, og selskapet avsluttet søket.

Heller ikke på satellittbilder var det synlig olje i overflaten, men senere viste det seg altså at oljen hadde samlet seg i klumper.

Nå må Equinor dermed finkjemme et område fra Nord-Møre til Helgeland for å få ryddet vekk oljesølet.

Nær 180 personer er involvert i arbeidet, i tillegg til flere fartøy og 20 droner. Arbeidet gjøres manuelt og vil ta tid. I første omgang prioriterer de de mest sårbare områdene og hekkeområder for fugl.

Bruker droner

Klumpene er relativt faste, og ligger i hovedsak på land. Det er så langt ikke funnet flytende olje eller søl på svaberg eller i tang og tare, ifølge Equinor.

– Dette gjør at det blir en enklere operasjon enn det ville vært på havet. Man kan bruke ei hånd, rake eller annet utstyr til å plukke opp klumpene og få det bort, sier informasjonssjef Sverre Kojedal i Equinor til TU.

Selve aksjonen foregår ved at fartøy frakter personell og utstyr ut til de mange øyene som skal inspiseres.

– Så går man nærmest manngard i fjæresonen og på svabergene der hvor det kan være klumper. Hvis de finner noen få, tar de dem med seg i bøtter. Er det flere, noterer de stedet og kommer tilbake med et team som kan samle dem inn, forklarer Kojedal.

Her har de også fraktedroner, som kan ta med seg oljen i poser fra fjæra og til nærmeste vei, for å lette på bærearbeidet.

De bruker også droner som de flyr over områdene hvor de antar det kan være oljeklumper. Her har de tatt i bruk kunstig intelligens for å kunne kjenne igjen klumpene mer effektivt.

Kan smelte

En annen problemstilling er om oljeklumpene kan smelte igjen når været blir varmere.

Equinor opplyser at foreløpige analyser fra deres laboratorium på Rotvoll viser at klumpene vil være harde og faste ved 10 grader, og bli mykere ved 20 grader. Klumpene vil ikke bli flytende før de når temperatur på 40 grader.

– I det store og hele tror vi de vil være bestandige godt ut over våren og sommeren. Så kan jo sola steke, og vi kan lokalt få høye temperaturer. Men generelt skal det høyere temperaturer til enn normale sommertemperaturer i Midt-Norge for å smelte dem, sier Koje.

Klumpene er også sendt til Sintef for mer inngående analyser.

– Uavhengig av om de smelter eller ikke, jobber vi med å plukke dem opp så raskt som mulig. Vi håper å ha mye av arbeidet gjort før hekkeperioden begynner, påpeker han.

Så langt skal det ikke ha blitt observert skader på fugl eller sjøpattedyr som følge av utslippet.

Stort område

Kystverket har gjennomført drivbaneberegninger av oljeutslippet. De viser at området der det kan finnes olje er stort.

– Området som skal befares består av mange øyer, og inkluderer noen områder som er vanskelig tilgjengelige, opplyser Kystverket.

Kojedal i Equinor sier det er mye som tyder på at det som er av oljeklumper nå har kommet til land. Blant annet har de sjekket områder som alt er ryddet, uten å gjøre nye funn.

Han sier også at de nå har kartlagt de aktuelle områdene på Nord-Møre uten at det er gjort funn, og de har avsluttet søket her.

– Det ser ut til at mesteparten av oljen har kommet i områdene rundt Frøya og Sula i Trøndelag, og så er det noen enkeltklumper som er tatt med kyststrømmen videre nord. Nå satser vi maks på å rydde i de mest sårbare områdene først, for at risikoen for at fugl eller dyr kommer i kontakt med olje skal være så lav som mulig, poengterer Kojedal.