energi

Den norske havvind-suksessen

Norske offshoreverft ferdigstiller plattformer for mange milliarder kroner til utenlandske havvindparker. Men det norske markedet lar vente på seg.

Dolwin Epsilon ruvet godt i landskapet da den ankom Haugesund fra et verft i Singapore. Hos Aibel har plattformen fått installert HVDC-utstyr og skal slepes til Tyskland sommeren 2025.
Dolwin Epsilon ruvet godt i landskapet da den ankom Haugesund fra et verft i Singapore. Hos Aibel har plattformen fått installert HVDC-utstyr og skal slepes til Tyskland sommeren 2025. Aibel

Haugesund: Fra sitt kontor i syvende etasje hos Aibel i Haugesund har verftsdirektør Lars Inge Hellestveit utsikt til en gulmalt gigant av en plattform, som de fleste ville tippet var under klargjøring for oljeproduksjon.

Ikke så rart, ettersom Hellestveit kan fortelle at den gule havvindgiganten er bygget etter samme design som de flytende stålplattformene verftet bygde på 1990-tallet til oljefeltene Visund og Troll C.

Vår tids gule kjempe, Dolwin Epsilon, hviler på sjøbunnen ved kaia i Karmsundet på puter av grus og stein. Disse er plassert på bunnen for anledningen. Når det 80 meter høye byggverket står ferdig sommeren 2025, skal det slepes til tysk sektor i Nordsjøen. Der skal kjempen settes ned på havbunnen og gjøre tjeneste for det tyske nettselskapet Tennet, som knutepunkt for strømkabler og omforme vekselstrøm til likestrøm fra tre ulike vindparker i Nordseecluster-området i Tyskebukta.

Til Doggerbank

Dersom verftsdirektøren flytter blikket et par hundre meter lengre sørover langs Aibels kaier, kan han følge med på installasjonsarbeidet om bord i HVDC-plattformen, som er under klargjøring for verdens største havvindutbygging, Dogger Bank Windfarm.

De svære vindparkene ligger i et relativt grunt havområde utenfor den nordøstlige kysten av England. Fullt utbygd skal vindparkene Dogger Bank A, B og C ha en samlet effekt på 3,6 gigawatt (GW) og kunne levere nok strøm til seks millioner britiske husholdninger. Equinor er operatør for disse vindparkene og deler eierskapet med SSE Renewables og Vårgrønn.

Omformerplattformen Dogger Bank C ankommer Aibels verft i Haugesund fra Thailand. Verftet har tidligere installert HVDC-utstyr i to lignende plattformer til bruk i verdens største havvindpark, Dogger Bank Windfarm, utenfor nordøstkysten av England. Foto: Øyvind Sætre
Omformerplattformen Dogger Bank C ankommer Aibels verft i Haugesund fra Thailand. Verftet har tidligere installert HVDC-utstyr i to lignende plattformer til bruk i verdens største havvindpark, Dogger Bank Windfarm, utenfor nordøstkysten av England.

Dogger Bank C er den tredje omformerplattformen Aibel bygger for Doggerbank-området. HVDC-plattformen, som skal være ferdig våren 2025, ligger nå på samme kaiområde som Aibel tidligere benyttet til å gjøre service og vedlikehold av borerigger.

Hver enkelt HVDC-plattform er svære byggeprosjekter i milliardklasen. Hittil er tre slike levert fra Aibels verft i Haugesund: to til England og én til Tyskland. To nye stålstrukturer er under bygging ved Aibels verft i Thailand og skal ferdigstilles i Haugesund. Begge disse skal få sin plass i havvindparken Hornsea 3, som danske Ørsted bygger ut i britisk del av Nordsjøen.

50 prosent grønne oppdrag

Daglig arbeider om lag 300 personer ved verftet i Haugesund med de pågående havvindprosjektene.

– Vi har nå en ordrereserve på mer enn 20 milliarder kroner. Over halvparten av denne reserven knytter seg til det vi kan kalle grønne prosjekter eller prosjekter som bidrar til reduserte utslipp av klimagass, sier Hellestveit.

Vaier-løkker er allerede klargjort på toppen av HVDC-plattformen når Dogger Bank C neste år skal løftes fra et tungløftfartøy og over til stålunderstellet i havvindparken nordøst for kysten av England. Foto: Øyvind Sætre
Vaier-løkker er allerede klargjort på toppen av HVDC-plattformen når Dogger Bank C neste år skal løftes fra et tungløftfartøy og over til stålunderstellet i havvindparken nordøst for kysten av England.

Like utenfor kontorvinduet, mellom de to HVDC-plattformene, står flere svære moduler som er tettpakket med kraft- og prosessutstyr. Den gamle slippen, som verftet tidligere benyttet til skipsbygging, har nå gått over i historien. Et solid betongdekke er lagt over og gir plass til moduler som skal elektrifisere olje- og gassutvinningen på Oseberg-plattformene. Utenfor vinduet ligger også en modul bygget for at Aasta Hansteen-feltet skal kunne ta imot mer gass når satellittfeltet Irpa skal knyttes til. HVDC-plattformmen ligger ved siden av den gamle slippen som verftet benyttet til skipsbygging i tidligere tider.

– Hvordan ser du på mulighetene for Aibel til å bygge flere HVDC-plattformer?

– Markedet er stort. Mange land etterspør nå HVDC-plattformer til sine havvindparker. Det gjelder Storbritannia, Tyskland, Nederland, Frankrike og USA, sier Hellestveit.

Ifølge analyseselskapet Rystad Energy er det globalt planlagt bygging av 54 HVDC-plattformer i løpet av det kommende tiåret

Naboverftet i nord, Aker Solutions på Stord, er også kommet godt i gang med produksjon av omformerplattformer til havvindindustrien. Ved verftet ferdigstilles nå en HVDC-plattform til havvindparken East Anglia 3, som ligger utenfor kysten av Suffolk i England, og en annen plattform til Sunrise-feltet utenfor kysten av Martha's Vineyard i Massachusetts i USA.

Norge kan komme etter

Men det norske markedet lar vente på seg.

I området Sørlige Nordsjø II skal det bygges en stor havvindpark bestående av anslagsvis 60 til 100 bunnfaste vindturbiner med en total kapasitet på 1500 megawatt (MW). Utbyggingskonsortiet Ventyr skal ha en omformerplattform. Ifølge framdriftsplanen skal utbyggingen starte i løpet av 2028.

I området Utsira Nord skal Norges første storskala flytende havvindpark bygges.

– Ettersom dette havområdet ligger relativt nært land, blir det ikke behov for noen HVDC-plattform som skal omforme vekselstrøm til likestrøm før strømmen transporteres gjennom kabel til land, sier Kjetil Jacobsen.

Han er prosjektdirektør i Deep Wind Offshore, et av selskapene som vil delta i konkurransen om utbyggingsoppdrag på Utsira Nord.

– HVDC kommer til sin rett når avstanden inn til land er ca.100 kilometer. Det vil komme en trafostasjon på Utsira eller på vestsiden av Karmøy. Men den omgjør ikke fra vekselstrøm til likestrøm, den bare samler, transformerer opp spenningen og sender strømmen videre, sier Jacobsen.

Mer olje og gass

Selv om prosjektene knyttet til havvind og elektrifisering legger beslag på mer enn halve kapasiteten hos Aibel om dagen, er prosjektene som skal bidra til mer utvinning av olje og gass på norsk sokkel, likevel viktige for verftet.

– Dersom vil skal opprettholde kapasiteten og antall ansatte på dagens nivå, trenger vi en miks av oppdrag fra oljeindustrien og fornybarindustrien, sier Hellestveit.

Han viser til at inne i den store verkstedhallen er de i gang med bygging av toppsiden til den ubemannede prosessplattformen Munin. Dette er en del av den store Yggdrasil-utbyggingen i Nordsjøen, hvor Aker BP er operatør.

– Vi ønsker en miks av nye oppdrag fra olje- og gassindustrien og fra havvindindustrien, sier Aibels verftsdirektør i Haugesund, Lars Inge Hellestveit (t.v.). Selskapet samarbeider tett med Hitachi Energy når HVDC-utstyr skal installeres om bord i plattformene. Hellestveit er her i samtale med Hitachi Energys testingeniør Allan Andersson. Foto: Øyvind Sætre
– Vi ønsker en miks av nye oppdrag fra olje- og gassindustrien og fra havvindindustrien, sier Aibels verftsdirektør i Haugesund, Lars Inge Hellestveit (t.v.). Selskapet samarbeider tett med Hitachi Energy når HVDC-utstyr skal installeres om bord i plattformene. Hellestveit er her i samtale med Hitachi Energys testingeniør Allan Andersson.

– Dette blir flaggskipet når det gjelder å holde oppe aktiviteten ved verftet fram til sommeren 2026. I tillegg er langsiktige vedlikeholds- og modifikasjonskontrakter, både offshore og på landanlegg, viktige for å sikre oss jevn beskjeftigelse.

Hellestveit peker på at Aibel har omfattende ombyggings- og vedlikeholdsoppdrag ved gassprosessanlegget på Kårstø og ved LNG-anlegget på Melkøya ved Hammerfest. Her bygges anlegget om til elektrisk drift.

Svært ulike

De to omformerne som Aibel har under bygging, er svært ulike. Dolwin Epsilon veier 22.000 tonn, mens Dogger Bank C veier snaut det halve. Likevel skal den sistnevnte få størst kapasitet, 1200 MW mot 900 MW.

Mens plattformen til Tyskland utstyres med helikopterdekk, 24 lugarer, kantine, oppholdsorm, garderober og toaletter, er den engelske helt strippet og skal drives ubemannet.

Denne gule 80 meter høye kolossen klargjør Aibel til bruk som HVDC-plattform i tysk del av Nordsjøen. Vindturbinene ved innseilingen til Haugesund i bakgrunnen kan signalisere formålet med byggverket. Foto: Øyvind Sætre
Denne gule 80 meter høye kolossen klargjør Aibel til bruk som HVDC-plattform i tysk del av Nordsjøen. Vindturbinene ved innseilingen til Haugesund i bakgrunnen kan signalisere formålet med byggverket.

– Den får ikke engang et toalett installert om bord, sier Hellestveit.

Hele stålkonstruksjonen til Dolwin Epsilon ble bygget i Singapore hos verftet, som inntil nylig het Keppel Fels, nå Seatrium, mens ståloverbygget til Dogger Bank C ble bygget ved Aibels verft i Thailand. Understellet til denne plattformen kommer fra et verft i Spania.

HVDC om bord i Haugesund

Begge plattformene blir under oppholdet hos Aibel i Haugesund utrustet med Hitachi Energys HVDC-utstyr.

Om bord i det som skal bli omformerplattformen til Dogger Bank C, er det flere haller med stor takhøyde, som gir plass til mye utstyr. Plattformens hovedoppgave på feltet blir å ta imot vekselstrøm fra vindturbiner offshore. Om bord skal strømmen omformes til likestrøm før den sendes via to kabler, én for pluss og én for minus, inn til mottaksanlegg ved land. Der skal det skje en omvendt prosess for at likestrøm skal bli til vekselstrøm før den distribueres videre gjennom høyspentnettet til strømkundene på land.

I tillegg til likeretterne har plattformen blant annet to transformatorer som veier over 300 tonn hver. Disse øker spenningen fra 66 kV til 320 kV før strømmen sendes gjennom kabelen til land.

Prosessen om bord krever et omfattende kjølesystem, hvor sjøvann og luft benyttes som medium. Trafoene er vannkjølte, mens resten av utstyret er luftkjølt.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 6/2024

Powered by Labrador CMS