energi
Deling av lokal kraft: Forus kan bli solkraftgigant
Spår lys fremtid for solstrøm fra næringsbygg så fremt regelverket tillater deling.
– Dette forslaget har vi ventet på en stund for å kunne optimalisere etablering og utnyttelse av solcellestrøm, sier Siri Nybø, administrerende direktør i Tvedt Eiendom.
Hun sikter til regjeringens høringsforslag til forskriftsendring angående deling av overskuddsproduksjon av fornybar strøm fra anlegg på inntil 5 MW innenfor et næringsområde.
Ønsker å slå Lysebotn
Et av 82 høringssvar til forskriftsendringen kom fra Forus Næringspark AS som utvikler og legger til rette for næringstomter i et 6,5 km2 stort næringsområde i de tre eierkommunene Stavanger, Sandnes og Sola. Forretningsutvikler Ronny Fiuren har store ambisjoner for de flate takene på Forus.
– I dag velger mange å strupe sine solcelleanlegg fordi de dimensjoneres etter minste forbrukstime om sommeren, sier han.
Derfor mener han at mange med solceller lett kunne doblet sine anlegg hvis de fikk delt overskuddsstrømmen med naboen. I dag er det om lag 400 næringsbygg i Forus Næringspark. Fiuren beregner at de eksisterende solcelleanleggene har en samlet installert effekt på rundt 7 MWp.
– Vår ambisjon er at Forus Næringspark skal ha større effekt enn Lysebotn kraftverks 370 MW. Hvis alle tak får solceller, er vår visjon å ha en effekt på 400 MWp, sier han.
Etterlyser avklaring
Dersom slike visjoner skal bli virkelighet i næringsområder landet rundt, må vilkårene legges til rette for slik massiv lokalproduksjon av strøm.
Flere høringssvar etterlyser avklaring av hva som er definisjonen på et næringsområde, og om den foreslåtte maksimale effekten på 5 MW begrenses til enkeltanlegg eller gjelder for totalen av anlegg inne i samme næringspark.
– Vi tar det for gitt at forslaget gjelder 5 MWp inne i en delingsordning, ikke for hele næringsparken. Hvis det menes at vi kun kan ha solcellenanlegg på inntil 5 MW i hele Forus Næringspark, gir det ingen incentiv til videre utbygging av solstrøm hos oss siden vi allerede har en effekt på 7 MWp , sier Fiuren.
Kan utvide
Tvedt Eiendom driver Tvedtsenteret som består av fire bygg på Forus. Solcelleanlegget fra 2023 på det ene taket har en effekt på 450 kWp og en årlig produksjon på 370.000 kWh. I fjor ble anlegget utvidet med solceller i fasaden til en effekt på 369 kWp og årlig produksjon på 260.000 kWh.
Ifølge Nybø vil en delingsordning gi Tvedt Eiendom incentiv til å maksimere utnyttelsen av byggenes flater, framfor å tilpasse dette kun til strømbehovet på egen eiendom.
– I dag er det ofte lavest strømpris i markedet når vi har overskuddsproduksjon, så det har ikke vært gunstig å overdimensjonere anleggene, sier hun.
Siden Tvedt Eiendoms bygg grenser til hverandre, er det aktuelt å dele strøm mellom egne bygg/gårds- og bruksnumre. Selv med videre utbygging av solcelleanlegget og deling mellom bygg, regner Nybø med at Tvedtsenteret fortsatt vil bruke mesteparten av strømmen selv på grunn av kjølebehovet til flere dagligvarebutikker.
De har ingen planer om å selge strøm til eksterne naboer, men Nybø setter pris på muligheten.
– Ved full utbygging kan det bli mer aktuelt å dele med naboer for å få brukt all strømmen når anleggene produserer for fullt, sier hun.
Sol og batteri
Fiuren mener økt solstrømproduksjon må kombineres med batteri.
– Vi heier på kombinasjonen sol og batteri. Det vil spare lokalt nett, og møte utfordringene med kraftig vekst i effektbruk, sier han.
Fiuren viser til Sørlandet der Glitre Nett fra 1. juli i fjor innførte begrensning for tilknytting eller økning av effektuttak på 150 kW eller mer for Timenes transformatorstasjon. Denne transformatorstasjonen øst for Kristiansand forsyner næringsområdene rundt Sørlandsparken. På bare et år ble ledig kapasitet på 20 MW brukt opp til sju nye ladestasjoner og tre næringsaktører.
– Vi har ikke samme utfordring på Forus, men utbygging av ladekapasitet til tungtransport kan bruke opp effekt også hos oss. Da kan solceller i kombinasjon med batteri, lette presset, sier han.
Mulig iverksetting 1. juli
Ifølge Energidepartementet arbeider Reguleringsmyndigheten for energi (RME) med å oppsummere høringen. Basert på RMEs oppsummering vil departementet vurdere saken videre så raskt som mulig.
I høringsnotat ble det varslet at departementene tar sikte på å iverksette endringene fra 1. juli 2025.
Forslaget forutsetter endring i Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft, og endringer i forskrifter under Energidepartementet og Finansdepartementet.