De mener vindkraften går på helsa løs

Tysvær, Rogaland: Støy i dobbel forstand er stikkordet for prosessen rundt Tysvær Vindpark. På senhøsten 2021 ble alle de 11 vindturbinene satt i drift. Det varte ikke lenge før klager strømmet inn.

– I romjula ble det ekstra ille. Vi ble helt skrekkslagne. Det vibrerte og durte slik vi aldri hadde forestilt oss. Krystall klirret i skapet, og huskatten hos naboen rømte ut av huset, sier Hildegunn Flengstad.

Hun bor sammen med ektemann og familie i bygda Hervik, som er nærmeste tettbebyggelse på nordsiden av Tysvær Vindpark. Bolighuset deres ligger ca. 1,6 kilometer fra de nærmeste vindturbinene. Men hun forteller at støyen kan høres bedre hos henne enn hos flere av dem som bor nærmere vindparken.

Flengstad forteller videre at nattesøvnen ble ødelagt og at hun for første gang i livet begynte å ta sovemedisiner.

– Etter at turbinen ble satt i drift, kunne jeg våkne med hodeverk natt etter natt. Det opplevde jeg aldri tidligere. Flere naboer opplevde det samme. Den første tida etter at vindparken kom i gang, meldte jeg meg på flest mulige kurs og seminar i tilknytning til jobb og fagforening. Det ble viktig for meg å komme vekk, sier Flengstad.

– Har dere vurdert å flytte?

– Mange ganger. Men vi er sterkt knyttet til bygda og eiendommen, som har vært i slekta i generasjoner. Dessuten faller eiendomsverdien dramatisk på grunn av naboskapet til vindparken, og hvem vil da kjøpe?

Etter at planen om Tysvær Vindpark ble allment kjent, engasjerte Flengstad seg i arbeidet for å skåne verdifull natur, flittig benyttede turområder og rødlistede arter som hubro, kongeørn og kolonier av flaggermus. Engasjementet førte etter hvert til at hun ble med på etableringen av organisasjonen Motvind Tysvær og Motvind Norge. Flengstad er nå nestleder begge steder og sitter dessuten i kommunestyret som representant for SV.

Tapte i tingretten

Bare en snau kilometer fra vindparken, i et felt med relativt nybygde eneboliger, bor Tove Mathiassen og Dirk Mannsee. Mathiassen forteller at i perioder kan støyen bli så sjenerende at det er utrivelig å sitte ute på terrassen.

– Skyggekast og svisjelyder fra turbinbladene er også sjenerende.

Paret har sendt skriftlig klage til kommunen om sjenerende støy. I svarbrevet skriver Tysvær kommune at de er i gang med tiltak etter folkehelseloven og forurensningsloven.

Ettersom de fant informasjonen om vindparken og støyen mangelfull før de kjøpte boligen, reiste Mathiassen og Mannsee erstatningskrav mot utbygger av boligfeltet. Men det ble tap i tingretten, som hevdet at kravet ble reist etter at fristen var gått ut.

– Vi måtte ut med rundt 400.000 kroner i saks- og prosessutgifter i tillegg til at verdien på vår bolig og eiendom sannsynligvis har falt, sier Mathiassen.

Svisjelyd og monoton dur

På bakgrunn av mange naboklager i 2021 og 2022 fikk vindparken pålegg av NVE om midlertidig stans av turbinene. Leon Notkevich, som er daglig leder av vindparken, sier at turbinleverandøren, Siemens Gamesa, da gjorde endringer i programvaren som styrer turbinene.

– Støyen ble redusert, og vi fikk klarsignal fra NVE til å starte opp igjen, sier han. – Det er gjennomført støymålinger i lengre perioder helt siden oppstart for å følge med på utviklingen og fange opp eventuelle avvik.

Men innsending av klager fra naboene fortsatte. I Falkeid-bygda, som ligger på sørsida av høydedragene med installerte vindturbiner, gikk 28 naboer sammen om et brev til Tysvær kommune. I brevet beskriver de opplevelsen av støy i form av lav-frekvent og høy-frekvent lyd, vibrasjoner innendørs og «svisjelyd» som følge av vindturbinenes blader og en konstant dur. I brevet sto det også at enkelte i tillegg opplever visuelle forstyrrelser i form av skyggekast.

Helseundersøkelse

Tysvær kommune engasjerte Opinion til å gjennomføre en folkehelseundersøkelse høsten 2023.

Alle personer over 18 år som bodde eller eide fritidsbolig innenfor en radius på to kilometer fra vindparken, ble invitert til å delta. Målgruppen omfattet i alt 258 personer, derav 173 fastboende.

Totalt svarer 31 prosent av de spurte i Tysvær at vindturbinene påvirker deres helsetilstand. Flertallet, 55 prosent, sier imidlertid at vindturbinene påvirker deres helsetilstand i liten grad eller ikke i det hele tatt.

Et flertall på 63 prosent er ifølge undersøkelsen negative til Tysvær vindpark, mens 17 prosent er positive. Videre er flertallet blant de spurte i Tysvær negative til prosessen, og de føler seg lite involvert.

En forholdsvis liten gruppe på 13 prosent oppgir å ha mottatt økonomisk kompensasjon fra Tysvær Vindpark. Denne gruppen, som er grunneiere, skiller seg ut ved at de er mer positive til vindkraft generelt og til etableringsprosessen.

Meningsløs støygrense

Tysvær Vindpark fikk konsesjon første gang i 2006, til utbygging på fjelltoppene Årvikfjell, Litlafjell og Gudbrandfjell. I konsesjonsbetingelsene fra NVE sto det ingenting om grenser for støy. Opprinnelig utbyggingsplan, som fikk konsesjon, omfattet 13 turbiner med totalt installert effekt på 37 MW. Senere er konsesjonen blitt fornyet og utvidet flere ganger, til etter siste godkjenning å omfatte 11 turbiner med installert effekt på 47,3 MW.

En støygrense ble etter hvert innført, og i gjeldende konsesjon fra 2019 er grensen satt til 45 decibel (Lden 45 dBA), som er et generelt nivå og gjelder all industriell virksomhet. Men støygrensen er satt som et gjennomsnitt.

– Et slikt gjennomsnittskrav er omtrent like meningsløst som om man skulle stå med ett bein i ei bøtte med isvann og det andre beinet i ei bøtte kokende vann. Hvilken temperatur vil man oppleve da, spør Sigmund Lier.

Han var ordfører i Tysvær fra 2015 til 2023 og sto i hele denne perioden i spissen for kommunal motstand mot statlig styrt vindkraftutbygging i kommunen.

To typer støy

Bjarne Jensen har gjennom mer enn 25 år eid fritidsbolig i Hervik, bare 500–600 meter fra vindturbinene som er reist på Gudbrandsfjellet. Han er utdannet elektronikkingeniør og har i senere tid tatt videreutdanning innenfor vindkraft- og havvindutbygging ved Høgskolen på Vestlandet og ved Universitetet i Agder. Før han ble pensjonist jobbet han i mange år i Statoil. Han har engasjert seg sterkt i problematikken rundt støy og støymålinger ved Tysvær Vindpark, og han er i dag leder av Motvind Tysvær.

Jensen peker på at det i hovedsak er to typer støy fra vindparken. Den ene typen er en lav basstone i frekvensområdet 40–130 Hz, som skriver seg fra motorduren i vindturbinene. Den andre typen er den regelmessige svisjelyden, som stadig svinger i styrke etter hvert som turbinbladene roterer og får motstand i lufta.

– Dette kalles amplitude modulert lyd. Denne varierende lyden, som kan oppleves som uhyre plagsom, fanges ikke opp av tradisjonelle metoder for støymåling, sier Jensen.

Han sier videre at det finnes utstyr og metoder som kan påvise og måle denne typen støy. Slikt utstyr er benyttet i nærområdet til Vardafjellet Vindkraft i Sandnes. Denne parken ligger også i et område med flere boliger relativt nært innpå. Amplitude modulert lyd er påvist og målt i ei grend nær vindkraftverket.

Men i de støymålingene som er gjort i nabolaget til Tysvær Vindpark, er ikke denne målemetoden benyttet, sier Jensen.

Han peker også på at topografi vil ha stor betydning for hvordan støy eller refleksstøy brer seg utover og forsterkes eller svekkes mellom fjelltoppene i nabolaget til vindparken.

Politikerne er imot

Da Tysvær Vindpark søkte om konsesjon første gang i 2006, var kommunestyret positive til utbygging. Men senere har kommunestyret vært samlet imot. Tidligere ordfører Sigmund Lier (Ap) sier at prosjektet som kommunestyret ble presentert for første gang, var noe annet enn det som senere kom på bordet.

– Men endrede og utvidede utbyggingsplaner ble godkjent og konsesjon ble fornyet flere ganger uten videre konsekvensutredning og blant annet ved bruk av statlig reguleringsplan. Det hele ble godkjent helt til topps i Olje- og energidepartementet. I Tysvær kommune følte vi oss overkjørt, sier Lier.

Han peker på flere problematiske sider ved prosessen.

– Utredningene rundt støy var mangelfulle eller fraværende. Jeg har hatt kontakt med svært mange av naboene til vindparken. Noen opplever store støyplager, andre ikke. Jeg tror på dem alle. Intensitet og styrke er trolig avhengig av mange variabler og kan dessuten oppleves ulikt fra person til person.

– For oss lokalpolitikere var det også utfordrende at prosjektet skiftet eier flere ganger underveis. Hvem og hva skulle vi forholde oss til? I alle fall var det sterke krefter å stå opp imot. Prosessen hadde trolig blitt enklere, åpnere og mer oversiktlig dersom lokale eller regionale energiselskaper hadde stått bak utbyggingen, sier Lier.

Han peker også på manglende informasjon fra utbygger til naboer og innbyggere.

– Det var kommunen som i april 2022, etter oppstart av vindparken, arrangerte det eneste åpne folkemøtet som ble holdt. Da var utbyggerne representert sammen med NVE og Tysvær kommune. Slike møter er det normalt utbyggers ansvar å arrangere, sier den tidligere ordføreren.

Får vetorett

Lier sier videre at den endelige prosessen fram mot utbygging virket svært forhastet. Dersom de skulle få fordeler av ordningen med grønne sertifikater, måtte vindkraftverket komme i drift før årsskiftet 2021-2022,

Lier var i en periode leder for sammenslutningen Norske Naturressurskommuner, en paraplyorganisasjon blant annet for Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner. Gjennom disse organisasjonene ble det presset på overfor sentrale myndigheter om forbedring av både prosess og rammebetingelser. Energiselskapenes organisasjoner, Norwea og Energi Norge, støttet initiativet.

Ifølge advokat Stein Erik Stinessen, som er sekretær for Naturessurskommunene, gjorde Stortinget etter press vedtak om nye rammevilkår:

Kravene til konsekvensutredning av planlagte nye vindparker ble skjerpet, blant annet når det gjelder støy. Fristen for realisering av prosjekter som har fått konsesjon, ble knappet inn. Plan- og bygningsloven ble gjeninnført, slik at kommunene får større innflytelse på planprosessen og har fått veto i utbyggingssaker. Ikke minst ble det vedtatt at vindkraftkommunene i tillegg til eiendomsskatt skulle få økt produksjonsavgift fra 1 øre til 2,3 øre per produsert kilowattime. Dermed får Tysvær kommune mellom 10 og 15 millioner kroner i årlige inntekter fra Tysvær vindpark.

– Men det spørs om reformen er nok til å friste flere kommuner til å bli vertskap for vindparker, sier Stinessen.

Hva skjer videre?

Lillian Soma Øvregård, som bor i Hervik, om lag én kilometer fra de nærmeste vindturbinene, sier at støyplagene oppleves slik de har gjort siden oppstarten.

– Den jevne duren er verst. Intensiteten kan variere med vindretningen og hvor jeg er i huset. Tidligere var jeg tidvis plaget av migrene. De siste årene har det vært så ille at jeg må bruke alle de medisiner jeg kommer over som kan virke forebyggende, sier Øvregård.

Tysvær kommune har pålagt vindparken å gjennomføre nye støymålinger flere steder i tubrinenes nabolag, såkalt immisjonsmåling.

– Vi har gjort flere målinger. Alle viser at vi driver innenfor konsesjonsgrensene. Den nyeste immisjonsmålingen, som ble utført av Brekke og Strand sist vinter, ga ingen nye resultater, sier daglig leder Leon Notkevich i vindparken.

Han sier at det ble målt en rentonestøy, en lavfrekvent dur som skriver seg fra generatorene.

– Duren er knapt hørbar, noen vil kunne høre den, andre ikke. Vi skulle selvsagt ønsket at denne støyen ikke fantes, men det er teknisk umulig. Den samme typen turbin er i drift i hele Europa. Vår turbinleverandør, Siemens Gamesa, arbeider kontinuerlig med støyreduksjon. Vi venter på nye oppdateringer, som vi håper vil kunne redusere støynivåene ytterligere, sier Notkevich.

Asbjørn Moe er sjef for teknisk og næring i Tysvær kommune. Han skriver i en e-post: – Tysvær kommune har bede Tysvær vindpark om tilbakemelding på deira tiltak som følgje av støyrapporten. Ut frå dette vil me vurdera om ytterlegare tiltak er naudsynt.

Videre skriver han: – Det kan t.d. vera krav om utsleppsløyve for støy, endring i driftsregime på turbinane m.m. Pålegg om eventuelle endringar i drift må stå i forhold til ulempene som støyen gir.

NVE: – Må ta hensyn til kostnadene

– NVE kan i særlige tilfeller vurdere å endre vilkår med hensyn til allmenne interesser etter energiloven §10-4. I en slik vurdering skal NVE ta hensyn til kostnadene en endring vil medføre for konsesjonæren og alle fordeler og ulemper endringen vil medføre.

Det skriver seksjonssjef Anne Johanne Kråkenes i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i en e-post til TU.

Hun fortsetter:

– NVE er godt kjent med at naboer og omgivelser ved Tysvær vindkraftverk over tid har meldt om støy fra vindkraftverket. Vi har forståelse for at dette kan oppleves som belastende. NVE kontrollerte i 2022 kravene knyttet til støy fra Tysvær vindkraftverk. Kontrollen viste at vindkraftverket opererte innenfor grenseverdiene.

Seksjonssjefen viser til den nyeste støyundersøkelsen som kommunen påla Tysvær Vindpark å gjennomføre og sier at det er for tidlig å konkludere om rapporten fra denne undersøkelsen gir grunnlag for å gjøre endringer i vilkårene for støy.

Kråkenes tilføyer også dette i e-posten:

– NVE vil understreke at omgivelsene vil kunne oppleve støy fra vindkraftverket, og noen kan føle dette som en belastning til tross for at retningslinjens grenseverdi ikke er brutt.

– Folk forholder seg til støy på forskjellig måte, og retningslinjens grenseverdi er fastsatt under forståelse av at enkelte vil bli påvirket også ved lavere støynivåer enn retningslinjens grenseverdi, Lden 45 dBA.

Avslutningsvis peker Kråkenes på at NVE mottar få klager på støy fra vindkraftverk. Av 65 vindkraftverk som er i drift, er det kun et fåtall anlegg de har mottatt klager fra.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 4/2024