– De kan ikke skylde på norgespris

Regnskapene til flere av solcelleselskapene som har gått konkurs i det siste, vitner om økonomiske utfordringer lenge før regjeringen lanserte norgespris, påpeker Øines.

Ved siden av å være markedsdirektør i Solar Technologies Scandinavia, som leverer solcelleutstyr, er Øines medlem av tre offentlige normkomiteer. Blant annet NK82, som behandler spørsmål om standardisering og elsikkerhet i solenergisystemer.

I en videokonferanse med TU gjennomgår Øines historikken til flere konkursrammede solcelleselskaper.

Den største, Solcellespesialisten, gikk konkurs i desember. Ifølge styreleder Espen Asheim var norgespris en direkte foranledning til konkursen.

Men, som Trond Øines påpeker, Solcellespesialisten gikk 15 millioner i minus i 2021 og 52 millioner minus i 2023. I 2024 var selskapets underskudd hele 239 millioner.

– Det var lenge før noen hadde hørt om norgespris.

Et annet eksempel: Skyfri Technologies, som åpnet konkurs i november, hadde negativt årsresultat på 20 millioner årlig fra 2022. Også de skyldte i stor grad på norgespris.

– Introduksjonen av norgespris gjør at kundene våre ikke bygger solcelleanlegg slik de hadde planlagt, uttalte Murshid Ali, gründer og styremedlem til E24 etter nedleggelsen av selskapet.

– Skyldes ikke norgespris

Energiminister Terje Aasland er av samme oppfatning.

– Nedgangen i etterspørselen etter solenergi startet før innføringen av norgespris. Dette er noe man ser i flere land i Europa. Det skyldes ikke norgespris, skriver Aasland i en e-post til TU.

Han understreker at Enova har utbetalt om lag 500 millioner kroner til installering av solcelleanlegg i perioden 2022–2024, og at Husbanken har gitt «betydelig støtte» til sol i kommunale bygg.

– I tillegg har vi innført regler som gjør at husholdninger kan selge egenprodusert kraft for inntil 15.000 kroner per år uten skatt, og utvidet plusskundeordningen med delingsordninger for fornybar strøm, melder Aasland.

– Har departementet vurdert hvordan norgespris påvirker investeringsviljen i solceller på private boliger? Hva med tiltak for energieffektivisering?

– Det lønner seg fortsatt å spare strøm. Norgespris innebærer ikke gratis strøm, og husholdningene betaler fortsatt nettleie og avgifter uavhengig av om de har norgespris eller ikke. Det er ikke grunn til å tro at norgespris vil gi en stor økning i strømforbruket i norske hjem, mener Aasland.

Han tilføyer at vær og temperatur fortsatt har mest å si for strømforbruket til Ola og Kari.

Solstrøm billigere

Trond Øines mistenker at folk flest har misforstått norgespris.

– Det verste er at ordningen ikke gir spesielt billig strøm. Norgespris er ikke så gunstig som folk tror, hevder Øines.

Han viser til at den faste 50-øreprisen er en nettopris, og at prisen man faktisk betaler, er 110–120 øre. Da er moms, gebyrer og påslag iberegnet.

Ikke desto mindre strømmet bestillingene inn til Elhub da norgespris ble innført 1. oktober.

– Solcelleeiere bør tenke seg ekstra godt om før de går for norgespris, mener Øines.

Han har selv et 10 kilowattsanlegg på taket og har ikke valgt norgespris. Årsaken han oppgir, er at kWh-prisen for solenergi fra private anlegg er beregnet til 50–60 øre. På denne strømmen tilkommer verken moms, nettleie eller gebyrer.

– Da vil jeg heller bruke mest mulig av min egen strøm enn å kjøpe dobbelt så dyr strøm fra nettet, begrunner Øines.

I sommer installerte han et batteri til døgnlagring av strøm, slik at han kan spare solstrøm til timer med høy strømpris.

– Med strømstyring skjer dette automatisk ut fra de premissene jeg har valgt, forklarer Øines.

70 prosent nedgang

Espen Asheim, styreleder i Solcellespesialisten fram til konkursen, er ikke overrasket over at Terje Aasland forsvarer norgespris.

Han holder likevel fast ved at ordningen var avgjørende for selskapets skjebne.

– Nedgangen i sol har vart lenger enn norgespris, men norgespris satte fart på det hele. 70 prosent nedgang i markedet og 80 prosent reduksjon i ordrebacklog taler for seg, sier Asheim til TU.

– Det er udiskutabelt at solmarkedet i Norge har kollapset, så støtteordninger og diverse annet har ikke klart å motvirke dette, fastslår han.

Uklare rammebetingelser er alltid uheldig, mener Asheim. Han forteller at Solcellespesialisten gikk fra kraftig oppskalering for å støtte regjeringens mål om åtte terawattimer solkraft innen 2030 – til like brå oppbremsing da de innså at dette ikke var realistisk.

– Derfor ble det underskudd, konstaterer Asheim.