energi

Danske Energinet: Elektrolyseanlegg kan bli lønnsomme allerede om få år

Såkalte power to X-prosesser kan gjøre grønn hydrogen lønnsomme mye tidligere enn forventet.

Danske Energinet tror det snart er lønnsomt å konvertere grønn elektrisitet, for eksempel fra vindkraft, til hydrogen, eller produkter som metan, metanol og amoniakk.
Danske Energinet tror det snart er lønnsomt å konvertere grønn elektrisitet, for eksempel fra vindkraft, til hydrogen, eller produkter som metan, metanol og amoniakk.

Såkalte Power-to-X-prosesser vil bli lønnsomme mye tidligere enn man hittil har forventet – med et potensial for etablering av anlegg i løpet av de neste fem til ti årene, anser Energinet.

Power-to-X – hvor grønn strøm konverteres til hydrogen eller videre til andre produkter som metan, metanol eller ammoniakk – er ifølge den offentlige danske energibedriften Energinet, en viktig brikke i fremtidens energisystem basert på fornybar energi.

Så sent som i fjor mente Energinet at teknologien lå litt ute i fremtiden, men nå viser en ny analyse at Power-to-X-anlegg kanskje kan være lønnsomme allerede om få år.

Ifølge Carsten Vittrup fra Energinets Elsystemansvar har flere aktører kontaktet Energinet og forklart at de allerede vurderer å etablere forskjellige former for Power-to-X (ptX)-anlegg med elektrolyse:

– Med meldinger om anlegg i Tyskland, om interesse fra Mærsk og senest fra Ørsted, som melder seg klare til å bringe prisen på grønt hydrogen nedover, mente vi at det var god grunn til å regne på anleggene, sett over et kortere tidsperspektiv, forklarer han.

Fire ting fremmer elektrolyse

Vittrup legger til at det for eksempel er en høyere betalingsvilje for grønne produkter som driver en tidligere modning av markedet.

Dessuten teller det med at vindkraft og solceller har blitt markant billigere, samt at Power-to-X-produktene som for eksempel grønne drivstoffer har økt i verdi.

Samtidig er det generelt et økende fokus på integrering av vind og sol – ikke minst i Nordvest-Europa, hvor vind og sol begynner å utgjøre en svært betydelig del av strømmarkedet.

Og så finnes det – ifølge Energinet – en begynnende storskala industrialisering av elektrolyseanleggene rundt om i verden.

– Vi lover ikke at dette vil skje, men vi kan se at potensialet for å etablere anleggene kan være til stede tidligere enn vi hva vi trodde før, sier han.

Nettilkobling av elektrolyseanlegg: Slik nett-tariffene er bygd opp i dag, er det en fordel å koble til elektrolyseanlegget «bak måleren» – vist til høyre – for å spare den nett-tariffen som man betaler ved en tilkobling direkte til nettet – vist til venstre. Ifølge Energinet gir en tilkobling bak måleren ikke alltid den optimale plasseringen av elektrolyse i energisystemet. Illustrasjon: Energinet
Nettilkobling av elektrolyseanlegg: Slik nett-tariffene er bygd opp i dag, er det en fordel å koble til elektrolyseanlegget «bak måleren» – vist til høyre – for å spare den nett-tariffen som man betaler ved en tilkobling direkte til nettet – vist til venstre. Ifølge Energinet gir en tilkobling bak måleren ikke alltid den optimale plasseringen av elektrolyse i energisystemet.

Bak eller foran måleren

Ifølge Carsten Vittrup skal analysen også være med på å avdekke eventuelle barrierer omkring etablering av denne typen anlegg:

Power-to-X, forkortet Pt X

Power-to-X er en samlebetegnelse for foredlingsprosesser hvor fornybar strømproduksjon via elektrolyse foredles til hydrogen, syntetiske drivstoffer eller syntetiske kjemikalier.

Hydrogen: Kan brukes direkte til varme og strømproduksjon, i transportsektoren og som kjemisk råvare. En mindre innblanding i naturgassnettet kan også være mulig. Hydrogenet produseres ved elektrolyse av vann, noe som er et felles, første prosesstrinn for fremstilling av PtX-produktene nedenfor:

Syntetisk metan: Kan tilføres direkte i naturgassnettet og benyttes til samme formål som naturgass. Produksjonen krever en CO2-kilde. Prosessen går ofte under navnet Power-to-Gas (PtG).

Syntetiske flytende drivstoffer som metanol, bensin, parafin (jetdrivstoff), diesel og fyringsolje: Kan benyttes til samme formål som de tilsvarende fossile oljeproduktene. Produksjonen krever en CO2-kilde. Prosessen kalles av og til Power-to-Liquids (PtL).

Ammoniakk: Grunnbestanddel i kunstgjødsel: Kan brukes som energibærer for hydrogen eller direkte som drivstoff. Produksjonen krever ikke en CO2-kilde, men bare nitrogen hentet rett fra lufta. Siden innføringen av CO2-reduksjonsmål for internasjonal sjøfart i 2018, har det blitt stor pågang fra store aktører for å utvikle elektrolysebasert ammoniakk som et CO2-fritt drivmiddel innen sjøfarten.

Kilde: Energinet.

– Det er vår oppgave som systemansvarlig å sørge for at vi ikke legger hindringer i veien for at vi som samfunn får den beste utnyttelsen av potensialet til elektrolysen i energisystemet, sier han.

Bak denne litt kryptiske uttalelsen ligger for eksempel at det ikke er likegyldig hvor PtX-anleggene tilkobles.

Hvis en pakke av sol, vind og elektrolyse kobles til «bak måleren», slipper man å betale nett-tariffer, men det er kanskje ikke alltid den mest hensiktsmessige plasseringen hvis det for eksempel også er involvert et biogassanlegg eller en metanolfabrikk.

Nett-tariffer bør tilpasses

Derfor foreslår rapporten også at man ser på nett-tariffene og bygger opp en tariffstruktur som avspeiler Power-to-X-anleggenes fordeler og ulemper for strømsystemet.

– I analysen tar vi ikke stilling til hvordan tariffene skal innrettes; dette jobbes det allerede med i annen regi. Analysen gjør bare oppmerksom på at vi risikerer suboptimering og sinnrike løsninger for å komme seg «bak måleren», hvis ikke tariffoppsettet også avspeiler at et fullt nedstengbart strømforbruk – som for eksempel denne typen anlegg – har en verdi for strømnettet, sier Carsten Vittrup fra Energinet.

Ifølge Energinets beregninger utgjør strømprisen den største driftsomkostningen ved et elektrolyseanlegg, mens overførings- og distribusjonstariffen er den andre store posten, og den utgjør en drøy firedel av den samlede prisen for strøm til elektrolyse.

Denne artikkelen ble først publisert som Plus-sak (krever abonnement) på ing.dk.

Powered by Labrador CMS