energi
Dansk kabel kan flytte kraftinntekter ut av Norge
Ny forbindelse mellom Danmark og Tyskland vil øke kraftflyten fra Norge til Europa. Mer av inntektene kan havne i naboland.
Den danske Vestkystforbindelsen forsterker kraftflyten mellom Danmark og Tyskland. Det vil gjøre at Norge eksporterer mer kraft til Tyskland, forklarer analytiker Sigbjørn Seland i Storm Geo til TU.
Norge vil over tid eksportere litt mer kraft til Tyskland via Danmark, gjennom de fire eksisterende sjøkablene fra Norge til Danmark.
Det kan også bety at deler av verdiskapingen fra denne kraftflyten havner andre steder.
– Hvis Norge ikke bygger egne forbindelser, vil kraften til en viss grad gå via Sverige. Da er det også der flaskehalsinntektene havner, sier Sintef-forsker Atle Harby.
Norge er allerede tett koblet til det europeiske kraftmarkedet gjennom det nordiske kraftsystemet.
– Vi lever jo ikke isolert. Gjennom Sverige og Danmark er vi koblet til kontinentet, sier Harby.
Han forklarer at kraften i stor grad vil flyte dit prisene er høyest, men hvor mye som faktisk går via Sverige og Danmark avhenger av kapasiteten i nettet og flaskehalsene mellom prisområdene.
Den økte kapasiteten mellom Danmark og Tyskland gjør det enklere å transportere kraft videre til kontinentet, enten den kommer direkte fra Danmark eller via naboland som Norge og Sverige.
Mer kapasitet gir mer flyt
Han forklarer at både Sverige og Danmark allerede til en viss grad er transittland for kraft. Når det bygges mer kapasitet videre sørover, øker også muligheten for at kraften flyter den veien.
Men dette er ikke en enkel effekt, og all kraft vil ikke automatisk gå via Sverige hvis Norge ikke bygger kabler selv.
– Det avhenger av både prisforskjeller og kapasiteten i nettet, sier han.
Dette kan bety at mer av verdiskapingen fra kraftflyten havner utenfor Norge. Når kapasiteten sørover øker i land som Danmark og Sverige, er det også disse landene som får flaskehalsinntektene knyttet til handelen med kraft mot kontinentet.
Altså vil norsk kraft fortsatt kunne nå de samme markedene, men via andre lands infrastruktur. Norge kan nyte godt av kapasiteten som bygges i naboland, selv om vi ikke nødvendigvis får flaskehalsinntektene fra kraftflyten.
Slipper å betale for kabler
Bedre forbindelser i andre land kan også være positivt for Norge, ifølge Lars Tennbakk Bockman, rådgiver i Fornybar Norge.
– Årsaken er at vi kan utnytte kablene uten at vi har vært med på å betale for den, skriver han i en e-post til TU.
Økt kapasitet mellom Danmark og Tyskland kan bidra til bedre utnyttelse av eksisterende forbindelser fra Norge, mener han.
– I dette tilfellet vil kabelen medføre at vi utnytter Skagerak-forbindelsene og kanskje også Nordlink-forbindelsen bedre. Samtidig er det Danmark og Tyskland som betaler for kabelen, sier Bockman.
Må ikke øke total utveksling
Slike utbygginger vil ikke nødvendigvis øke den totale kraftutvekslingen fra Norge.
– Det er viktig å huske at om kabelen fører til mer eksport til Tyskland, må denne kraften komme fra et sted, for eksempel gjennom mer import fra Sverige eller mindre eksport til Nederland. Så kabelen vil ikke øke nettoeksporten totalt sett, bare hvor den går, sier Bockman.
Altså må økt eksport ett sted komme fra endringer i andre kraftstrømmer, enten gjennom mer import eller mindre eksport til andre markeder.
Han minner om at det ikke er noe nytt at kraft fra Norge går via naboland.
– Om vi ikke bygger våre egne kabler vil mer kraft gå i transitt gjennom Sverige og Danmark, i begge retninger. Har vi et kraftoverskudd må det tross alt gå et sted, sier han.
Tema i flere EU-land
Slike problemstillinger er ikke unike for Norge. Bockman sier at nye mellomlandsforbindelser kan påvirke flere land samtidig, og skape en skjev fordeling av kostnader og gevinster.
– Landene som bygger kabelen må betale for hele greia, mens andre land også får fordeler av den uten å bidra til å betale for den, skriver han.
Han viser til at dette er en kjent utfordring i Europa, og at EU blant annet har foreslått å bruke 25 prosent av flaskehalsinntektene til å finansiere mellomlandsforbindelser i andre land.
– Derfor kan en kabel være lønnsom på europeisk nivå, men ulønnsom for de to landene som eventuelt skulle bygge kabelen. Dessverre er EUs forslag veldig lite gjennomtenkt, sier han.