Danmark: Regjeringen trekker i bremsen på hydrogeneventyret

En økonomisk håndsrekning fra den danske regjeringen til hydrogenbransjen er trukket tilbake.

Tross politiske lovord om PtX og grønt hydrogen blir bransjen nå fratatt over 500 millioner danske kroner i støtte som var satt av til hydrogen. Det tilsvarer i underkant av åtte millioner norske kroner. Konkret gjelder det såkalte IPCEI-midler via EU, som var tildelt det nå skrinlagte prosjektet Green Fuels for Denmark, ledet av Ørsted.

Prosjektet var utpekt som «et viktig prosjekt av felles europeisk interesse» og skulle produsere hydrogen, e-metanol og e-kerosin for å redusere CO₂-utslippene fra tungtransport. Med i prosjektet var kjente danske selskaper som Maersk, Københavns Lufthavner, DFDS, DSV og Topsoe.

Siden Ørsted i fjor trakk seg fra prosjektet og la ned sine hydrogenaktiviteter, har det vært uklart om de millionene som var tildelt, men ennå ikke utbetalt, ville komme andre hydrogenprosjekter til gode.

Nå foreligger svaret – og det er nei, opplyser Klima-, Energi- og Forsyningsministeriet.

«De ubrukte 522 millioner kronene var avsatt i tidligere år og budsjetteres derfor i henhold til vanlig praksis som et mindreforbruk i de aktuelle årene, og kan derfor ikke omdisponeres til andre initiativer. Det avsettes ikke ytterligere midler som erstatning for det kansellerte prosjektet,» skriver departementet i en e-post til Ingeniøren.

Tomhendt hydrogenbransje

Svaret kommer etter at klimaminister Lars Aagaard har orientert partene bak avtalen «Dansk deltagelse i et 'viktig prosjekt av felles europeisk interesse'» om hva som skal skje med IPCEI-midlene fra det kansellerte Ørsted-prosjektet.

I orienteringen nevnes imidlertid ikke de 522 danske millionene med ett ord. I stedet omtales de 50,9 millionene som Ørsted rakk å få utbetalt i forbindelse med Green Fuels for Denmark-prosjektet – og de skal ikke betales tilbake.

I tillegg var det i statsbudsjettet satt av ca. 15 millioner kroner årlig i 2025 og 2026 til Ørsteds prosjekt. Heller ikke disse midlene vil komme andre hydrogenaktører til gode.

I stedet er de 15 millionene for 2025 overført til kommersiell innenriks sjøfart. Pengene for 2026 ventes å gå til oppgraderinger av riksveier for «å sikre gode rammevilkår for utfordrede danske vindmølleselskaper», heter det i orienteringen.

Løpende støtte til havvind

I interesseorganisasjonen Brintbranchen tar en uforstående direktør imot nyheten om de bortfalte hydrogenmidlene.

– Man velger å ta en svært betydelig del av de midlene som var satt av til produksjon av grønne drivstoff i Danmark. Det er utrolig skuffende, og det er vanskelig å se noen sammenheng mellom denne beslutningen og de politiske prioriteringene regjeringen sier den har, sier direktør Tejs Laustsen Jensen.

I sitt e-postsvar til Ingeniøren fremhever departementet at et flertall i Folketinget gjennom flere avtaler har støttet PtX-produksjon og etablering av hydrogeninfrastruktur. Blant annet ble Danmarks første PtX-anbud på 1,25 milliarder kroner gjennomført i 2023, og det er satt av 10,6 milliarder kroner i driftsstøtte til det store hydrogenrøret Syvtallet, fra Esbjerg til Tyskland.

– Det vil jeg også gjerne anerkjenne, men det betyr jo ikke at man dermed kan annullere alle andre avtaler, eller at vi ikke skal gjøre mer, sier Jensen og påpeker at det heller ikke var slik at man sluttet å støtte havvind etter den første vindparken i 1991.

– Vi er fortsatt på et relativt tidlig stadium for disse teknologiene, og det er behov for offentlig støtte hvis man skal kunne konkurrere med det fossile alternativet.

Nå er det markedets tur

Hele hydrogenområdet har den siste tiden vært preget av utfordringer. Blant annet kan det milliarddyre hydrogenrøret stå i fare, fordi tyske kjøpere nå nøler eller trekker seg.

– Jeg har helt fra starten sagt at statlig medfinansiering av et hydrogenrør innebærer en risiko og at mulighetene for utvikling av hydrogen avhenger både av tysk interesse og av selskapenes vilje til å ta risiko, skriver Aagaard til Ingeniøren.

Han understreker også at hydrogenrørets fremtid nå ligger utenfor politikernes hender og konstaterer at «regjeringen og et bredt utsnitt av Folketingets partier har gjort sitt».

– Neste steg er opp til markedet – både når det gjelder produksjon av hydrogen i Danmark og etterspørselen i Tyskland. Derfor ser jeg frem til at Energinet åpner sitt kapasitetsalg neste år, der aktørene skal reservere konkret kapasitet i røret, sier klima-, energi- og forsyningsministeren.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for TUs abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.